16.08 En rolig dag

Jeg følger jo alltid med på Yr og ser an hva slags vær som er meldt. Denne uka har det hele tiden vært meldt store mengder regn på fredag, - og de fikk rett…. Derfor har hundene fått masse aktivisering i dagene som har gått, mens dagen i dag var planlagt til innedag, med huslige sysler.

En liten tur ut, ble det jo. Prøvde for første gang å la Carmen gå fot, mens Petra fikk løpe løs. Så kalte jeg inn Petra med jevne mellomrom og belønna. Carmen takla det ganske greit, ble jo bra trening for henne også. Dessuten hadde Petra nok med å løpe rundt, og var faktisk ikke så interessert i Carmen.

Jammen klarte jeg også å få kasta ut et par apporter som Carmen så, men ikke Petra. Og da Petra var plassert i bilen, fikk Carmen hente dem.

Enkelt suksess-trening, hvor jeg fikk se eksempel på en veldig bra stopp. Nå er vi klare for morgendagen - håper jeg!

15.08 Små skritt av gangen

I utdannelsen av en het jakthund er det viktig med små, små skritt av gangen.

Også er det masse av det hunden trenger å takle i framtiden som går an å dele opp, så den ikke skal måtte oppleve alt på én gang. F. eks. dette med å se andre hunder jobbe. Her går diskusjonene og folk mener forskjellig i jaktmiljøet.

Det har vært vanlig å ta med unge hunder ut på fellestrening i jakt og la de observere at andre hunder apporterer uten at de får gjøre noe selv. Og dette har man kalt passivitetstrening. Flere mener dette er helt feil og bærer galt av sted. Og at unge hunder trenger å være hjemme og bygge relasjon med eieren sin, istedenfor å dras med ut på stressende treninger. Som gjør mer skade enn nytte? Jo, - det er på det rene at hunden i framtiden må kunne sitte stille og tyst på linje og observere nabohunden bli sendt på en fristende apport. Dit er det jo veldig langt fram for en valp. Så, da gjelder det å ta små skritt på veien dit, og ikke overdrive.

Hva jeg mener med å dele opp? Jeg har tenkt mye på dette med deltagelse på fellestrening, - det består jo av mange deler. Det må være mulig å dele opp det valpen skal lære seg, og ta litt av gangen.

Valpen trenger å observere andre hunder, fremmede hunder. Ikke nødvendigvis hilse på dem, men i hvert fall se og lukte dem. Videre takle andre eieres rosing/annen belønning og korrigering av sine hunder. Hunder som bjeffer. Hunder som springer. Ja, og så kommer jo alt det jaktlige med apportering, blåsing i fløyta og skudd i tillegg.

Jammen er det fint at vi har så mye forskjellig hundesport som foregår rundt omkring. F. eks. er det jo sånn at de som trener lydighet står for en hel haug av de nevnte opplevelsene. Og selv om ikke apportering er fraværende, så utgjør det en liten ingrediens i det store bildet.

Så, hvorfor ikke oppsøke fellestrening på noe annet enn jakt med den lille valpen?! Her er det masse å venne seg til uten at den samtidig får en overdose med andre hunder som løper og henter dummy. Ikke verken fløyteblås eller skudd heller.

Videre kan en ta den biten som går på at valpen skal klare å bli sittende selv om det finnes fristende apporter i nærheten. Det kan en jo trene separat UTEN andre hunder i nærheten. Ikke er det nødvendig å kaste i begynnelsen, heller, - i hvert fall er det stor fristelse for min lille Gul bare å se at det legges noen tennisballer på bakken rundt henne.

---

Vel, jeg fikk prøvd ut denne starten på passivitetstrening i dag. Etter sykkelturen med Carmen tok jeg meg nemlig en tur på AZ-senteret. Hadde skikkelig flaks for der ble det fullt kjør med lydighetstrening.

Jeg hadde altså satt meg ute på gresset med Petra og en bok, da masse folk og hunder dukka opp. Noen trente fri ved fot. Andre trente ruta, belønna med dragkamp med kong. Høyfrekvent rosing var det også masse av, som vanlig er i lydighetsmiljøet. Ekvipasjer passerte forholdsvis nært, men alle drev med sitt, ingen skulle jo bort til Petra.

Lille Petra var kjempeflink. Hun la seg ned, og var først veldig nysgjerrig på alt som foregikk rundt henne. Hodet gikk alle veier for å få med seg alt som skjedde.

Etter hvert hadde hun visst observert nok, for hun krølla seg sammen og sovna, på tross av diverse kommandering og rosing fra eiere i nærheten.

Så, da pakka jeg sammen og dro. Turen gikk videre til skihytta hvor det først var Carmens tur til en liten treningsøkt.

Carmen var skikkelig på og glad. Artig å se henne når hun er sånn, og en fin opplevelse før helgens konkurranse.

Jeg gikk fot med henne og kasta en ”snøreball” foran oss. Hun fikk kun hente når hun gikk bra fot.

Videre gikk jeg opp i det nye hogstfeltet som har kommet. Hun fikk være med ut til to steder jeg la ut en dirigering, så gikk vi en annen vei til en stamplass. Fra stamplass kasta jeg enkle og doble markeringer ut i hogstfeltet.

Så var det tid for dirigeringene. Synes hun klarte seg veldig bra, selv om hun har fått litt tendens til å spørre om hjelp på markeringer, etter mye dirigeringstrening.

Og jeg fikk jo trent på det nye ritualet mitt.

Helt til slutt gikk vi fot, og jeg kasta snøreball foran oss. Mens hun var på vei ut, smøg jeg ut en tennisball i veikanten. Som jeg sendte henne på når vi hadde fått litt avstand.

Tilbake til bilen var vi så heldige at Petras søster Taiga med eier dukka opp. Dermed fikk valpene herje og leke litt.

Artig å observere at Petra ikke går så langt unna og er så lenge borte som før, men er mer opptatt av og nærmere meg. Dette har selvsagt sammenheng med at vi trener og bygger samarbeid og relasjon.

14.08 Treskinga er i gang

 

Jeg fortsetter med daglige fot-treninger med Petra. Litt om morgenen før jobb, i pausa på jobb, og flere ganger senere på dagen. Ikke lenge av gangen, men altså flere ganger daglig.

På jobben i dag ble det fot, sitt og bli og kun én apportering av tennisball. Ifm fot-treningen (som altså foreløpig bare er at hun sitter stille ved siden av meg) la jeg ut et par tennisballer som forstyrrelse i dag.

Rakk en sykkeltur med Carmen før jeg dro av gårde til kveldens treningsavtale. Da jeg skulle parkere bilen, fikk jeg se et fantastisk syn, - en tresker på vei ut på et jorde for å treske kornet. Hurra! Nå blir det snart jorder å trene på!

Før treningskompisen kom, ble det tid for en runde med Petra i terrenget. Hun nøt å få løpe rundt i litt høy vegetasjon, og begynte å søke intens uten at jeg hadde lagt ut noe som helst.

Mer trening på fot-posisjonen og sitt og bli. Og så fikk hun prøve seg på to-tre fremmadsendinger til noe høyt gress midt på jordet. Økte avstanden mer og mer. Ikke noe problem, syntes Petra.

Så var det å sette Petra i bilen og trene de voksne. Litt suksess-trening i dag. Greit å få god-følelsen før helgen.

Vi begynte med å legge ut et område på samme sted som sist vi trente her. 3 dummyer til hver. Så sendte vi et par ganger. Først fra et sted midt ute på jordet, så fra andre siden av steingjerdet.

Deretter en runde med enkeltmarkeringer i det høye gresset.

Og så fikk de hente den siste fremmadsendingen, - noe begge klarte atskillig bedre enn sist.

Så avslutta vi med markering pluss dirigering, og så dobbeltmarkering pluss dirigering på det øvre jordet. Siden vi syntes begge hundene klarte seg så bra, avslutta vi der.

13.08 Elitetrening

Dagens første bilder viser hvordan de firbente benytter anledningen når den tobente har stått opp og gått på badet.

Inspirert av gårsdagen begynte jeg med prosjekt lære Petra posisjonen fot i dag. Mange små økter i løpet av dagen.

Dessuten har jeg gravd fram klikkeren og satt i gang med å ”klikke inn” Petra. Altså klikke og gi godbit, sånn at hun skal lære å sette lyden i fm belønning. Planen er videre å kunne bruke dette i fm opptakstrening på dummy.

På ettermiddagen dro vi av gårde på fellestrening.

Avtalen for gjengen i dag var å trene ved et vann vi har vært ved noen ganger før. Jeg dro en drøy time i forveien, sånn at jeg rakk å ta en tur ut i terrenget med Petra.

Jeg gikk til det andre vannet som ligger i området. Hadde ikke vært der før, men det funka greit å følge høyspentledningene. Framme ved vannet kunne jeg konstatere at et par fiskere var i sving. Dermed måtte jeg være litt diskret.

Gikk til den andre enden av vannet ift der fiskerne var. Der fikk Petra løpe litt løs, og jeg trente innkalling når hun var på kanten av vannet. Dessuten trente vi fot-posisjon.

Så fant jeg en liten bekk og trente fremmadsending over bekken etter å ha lagt ut tennisball. Stopptrening ble det også i skogen.

--

Så var turen kommet for de voksne. Dessverre viste det seg at vannet ”vårt” også var ”forpesta” av fiskere. Dermed måtte vi ta til takke med myra som treningsområde. Sukk! Trodde listen med ”forstyrrende elementer” i terrenget var komplett med sopp/bærplukkere, orienteringsløpere, joggere og (om vinteren) skiløpere. Men, nå altså også fiskere!

Vel, myrtreningen ble bra, den. Været var skikkelig utrygt, med en real skur i begynnelsen og torden i det fjerne, men så letna det litt etter hvert.

Vi trente lange markeringer i dag. Begynte på nært hold og øka avstanden. Det ble kasta en dobbeltmarkering, og hundene ble sendt på hver sin.

Det viste seg at det området som var i skogen, og med skjult nedslag var ganske greit. Det området som var ute på myra, derimot, var vanskeligere. Carmen bare tulla i begynnelsen. Da jeg gikk ut i terrenget skjønte jeg hvorfor. Det var en 2 meter bred dam i rett linje mot markeringen. Og lille finslige frøkna ville jo ikke gjennom den. Dermed løp hun utenom, og mista litt retningen.

Vel, det kom seg etter hvert. Vi gikk over til enkeltmarkeringer til det vanskelige området, sånn at alle fiksa det.

Vi gikk til et annet sted i terrenget og hadde fremmadsending på skjult tennisball ned en bakke.

Så gikk turen tilbake til det første området, hvor det var lagt ut skjult på andre siden av myra, sånn at de måtte gjennom markeringsområdet de hadde slitt med. Her var faktisk Carmen veldig god på å løpe rett fram.

Klokka ble vel nesten 22 før vi fikk dratt, og sola hadde gått ned. Ja, trist, men det går ubønnhørlig mot mørkere tider….

12.08 Valpetrening

På kveldens valpetrening kom instruktøren vår på en første visitt. Vi begynte med ro på sekken. Snakka litt om å forlange at valpen lå rolig ved siden av oss. Holde den hvis den var urolig, og slippe opp hvis den lå i ro.

Så snakka vi om innlæring av fot ved å lære hunden en posisjon, - på samme måte som en gjør i lydighetstrening. Og her gjelder det å være tålmodig, og ta skikkelig små skritt av gangen.

Nå skal jeg i en ukes tid bare jobbe med at Petra sitter i fot-posisjon, kalle det fot og belønne dette med godbit. Så kommer tiden for å ta et lite skritt skrått vekk fra hunden, for å se om den retter seg inn. Deretter begynne å gå bare ett skritt framover. Og så bygge ut dette.

Viktig å belønne fra utsiden, og selv stå rett, så verken en selv eller hunden vrir seg. Se rett fram eller ned, ikke vri seg mot hunden. Blikk-kontakten fra hunden forsvinner etter hvert, så det gjør ikke noe om den i begynnelsen intens prøver å få blikk-kontakt.

Mange som trener jaktfot, gjør det nok ikke på denne måten. Men, her kan det være mye å hente fra lydighetsfolkas måte å gjøre det på.

Vi prata også litt om dette med bakpartskontroll. Hunden trenger å lære at den har bakben, som den må flytte på, noen ganger uten å bevege framparten. Kan være en hjelp til å få inn en bra fot-posisjon.

Videre trente vi nærsøk med godbiter. Viktig raskt å øke avstanden mellom oss og hunden, så den ikke får den ideen at den skal være i nærheten av oss når den søker. Samt introdusere søk til siden og søk bakover.

Akkurat dette med søk bakover hadde jeg aldri prøvd før. På samme måte som da jeg prøvde det for første gang med Carmen, kunne jeg se at Petra tenkte intenst når jeg løfta hendene over hodet samtidig som jeg blåste søk. Det så ut som hun spurte om jeg mente hun skulle snu og løpe ut eller søke? Og så snudde hun seg og søkte bak og fant godbit.

Vi snakka også litt om riktig grep på dummyen. Her går det an å bruke klikker når hunden har riktig opptak.

----

Etter valpetreningen var det noen av oss som gikk ned på jordet som ligger brakk. Innleda med markeringer i et område med noe prestekragelignende avblomstra seig vegetasjon. Dette var skikkelig utfordrende både for hundene og for oss. Det var jo umulig å se hundene i vegetasjonen, og derfor vanskelig å handle dem.

Carmen var litt urolig rundt fot og slet dessuten med markeringene.

Etter markeringsrunden gikk vi ned til den nedre delen av jordet og la ut et område på andre siden av bekken. Så gikk vi et stykke opp på jordet og satte hundene på linje med front mot oss og gikk et stykke ifra. Så sendte vi én og én ut. Dette hadde vi aldri prøvd før.

Carmen lurte fælt på om det virkelig var HUN som skulle ut. Også utfordrende å bli sittende når nabohunden spant av gårde.

Vi fortsatte videre, over steingjerdet og på den andre siden av neste jorde før vi sendte ut igjen. Her surra Carmen fælt, nølte med å gå ut. Og når hun omsider løp av gårde, dro hun inn i det tidligere markeringsområdet.

Carmen fikk gjøre øvelsen på nytt, med litt kortere avstand, og da gikk det greit.

 

11.08 Soverekord

Soverekord på Petra i dag, - hun sov til 08.15. Tydelig at hun var sliten etter gårsdagen.

Etter en rolig frokost var det å dra hjem fra et veldig hyggelig besøk. Jeg tok turen rett til et skogsområde, hvor Petra og Carmen fikk være ute annenhver gang. Helt tilfeldig dukka eieren til Petras søster opp med Søster Taiga. Dermed ble det litt valpe-lek før jeg trente litt med Petra. Prøvde på fremmadsending med terrengskifte.

Så la jeg ut et par skjulte fremmadsendinger til Carmen, og hun fikk vekselvis hente skjult og markeringer som jeg kasta.

En sykkeltur med Carmen ble det også før regnværet kom.

Begge hundene sov godt lenge etter at vi kom hjem. Men, så ble det liv i leieren etterhvert. Som vanlig var det lille Gul som romsterte litt. Ikke alltid greit for Carmen å få sove i fred, - selv på sitt "fristed", stresslessen. Petra mente åpenbart at det var plass til flere enn Carmen i den stolen.

10.08 Utstilling på Elverum

Tidlig start i dag for å dra av gårde til Jakt- og fiskedagene i Elverum, - med hundeutstilling.

Ja, omsider hadde jeg altså turt å melde Carmen på utstilling. Ble jo litt oppmuntret av at det gikk så greit på den uoffisielle utstillingen vi var på for tre uker siden.

Det viste seg at parkeringsplassen lå ca 1,5 km unna utstillingsområdet, som var ute på Prestøya. Og for å komme dit måtte vi først passere et boligområde, for så å gå i kø gjennom et enormt område med massevis av boder og demonstrasjoner. Alt fra salg av spekepølse til demonstrasjon av lafting av tømmer. Og en enorm mengde mennesker og hunder.

Siden bilen var så langt unna, og dessuten i sola, var det umulig å forlate Petra i bilen, hun fikk dermed bli med. Jeg var et skikkelig pakkesel der jeg gikk med full ryggsekk, med paraply og stol på toppen, sammenleggbart stoffbur i den ene hånda og to hunder i den andre. En skikkelig slitsom transportetappe, altså. - både for hundene og meg.

Og så var det jo så ELENDIG skilta, - dvs det var ikke skilta. Helt umulig for en som ikke har vært der før å skulle finne ut av hvor en skulle. Hmrdf! Sånt er det verste jeg vet - at “kunden” føler seg dum. Masse unødvendig leting for å omsider finne fram til utstillingsringen. Og med all bagasje og hunder på slep.

Vel framme, slo jeg opp stoffburet og plasserte både Carmen og Petra i buret. De slo seg fint til ro, og lille slitne Petra sovna ganske så kjapt. Hun var jo helt utslitt av vandringen gjennom messeområdet og alle inntrykk.

Det var fire hunder påmeldt i bruksklassen denne dagen. Victor i hannhundklassen, og Ida, Cari og Carmen i tispeklassen. Etter lang tids venting, var det omsider Carmen som skulle i ringen, sammen med de to andre tispene. Veldig greit at både de andre hundene og førerne var velkjent for Carmen og meg.

Løpe rundt i ring og stille opp pent gikk lett, - jeg var aller mest spent på Carmens reaksjon på det å bli tatt på av en ukjent dommer. Men, hun klarte seg SÅ bra! Ikke noe problem at dommeren så på tennene og tok på kroppen hennes. Ingen tvil om at alle timene med utstillingstrening på begynnelsen av året.

Og jammen fikk svartfrøkna en grønn sløyfe! For uinnvidde er dette den aller laveste utstillingspremien som finnes. Det kalles for Sufficient, og, ja, - det er tilstrekkelig premiering for å kunne få et jaktchampionat en gang..

Så, jeg var strålende fornøyd og takka dommeren så mye.

Her er kritikken: “Godtagbar helhet. Meget lett og luftig. Feminint hode som skulle hatt mer kraft. Meget god hals og skulder. Svært smal og kort brystkasse. Steil overarm. Velvinklet bak. Beveger seg ganske stabilt. Velmusklet og i utmerket kondisjon. Burde hatt noe kraftigere pels og mer underull. Utmerket temperament.”

Ble spesielt glad for det med kondisjon og temperament! Ja, dette var faktisk så hyggelig at jeg gjerne gjentar det. Tror det har noe for seg at vi viser oss i utstillingsringen, vi med jaktlabber også.

Etter at vi var ferdige i ringen gikk ferden videre til en uformell apportkonkurranse satt i sene av noen ildsjeler i spanielklubben. Nok en gang lette, lette og lette vi etter stedet for konkurransen, med alt pikkpakk og hunder på slep.

Det viste seg at spanielfolket hadde valgt stedet for konkurransen med omhu. Jaktspanielene er visstnok kjent for å være svært vågale hva gjelder underlag, og løper veldig fort uansett hvor ulendt det er. Derfor var konkurransen på en “strand” med store steiner. En enkelt apport på land i noe buskas.

Og, jo da, det ble en spaniel både på første og andre plass. Men, på tredje plass kom Carmen - juhuuu!

Etter dette var vi i grunn fornøyd og begav oss på hjemvei i følge med en av de andre jaktlabbeierne. Dvs først fikk hundene et kjølende bad i elva, - alle fem var uti og bada og koste seg.

Ja, også gjorde vi en stopp på en fotballbane, hvor jeg fikk noen tips til innlæring av “hvor fot er”. Små forflytninger med Petra, sånn at hun måtte rette seg inn i riktig posisjon.

Så var det altså hjem til treningskompisen hvor vi feira dagens sløyfer og skåla for hva vi hadde oppnådd. Petra var for øvrig helt utslått og var fornøyd med å få sove i en “innhegning” av kompostgrinder.

En herlig dag!