09.08 Petra er 6 måneder

Jammen har Petra blitt et halvt år allerede! Hvor i all verden har de siste fire månedene blitt av…..

Kanskje tid for litt statusrapport? Hva kan denne halvåringen, egentlig? Tja, for å begynne med hverdagen, så er hun i hvert fall fullstendig til å stole på når det gjelder renslighet. Det har hun for så vidt vært lenge. Hun har nok enda litt igjen før hun er til å stole på hva gjelder ikke å ødelegge ting. Ikke det at hun har fått ødelagt noe (med unntak av en madrass i bilburet…), men det skorter nok ikke på initiativ, for å si det sånn. Det er bare jeg som har passa godt på henne.

Hun er kjempeflink til å være i bur og i bil. Er med på jobben og ligger i bilburet ca 6 timer om dagen, avbrutt av en liten pause. Virker som hun sover og roer seg veldig fint, ikke noe lyd eller annet stress.

Veldig glad i mat, og skikkelig hyper i fm foring, så det er en daglig målsetting å gjøre måltidene så lite stressende som mulig. Helst gi henne mat når hun minst aner det.

Som jeg har nevnt noen ganger før, så er Petra en veldig tyst hund. Pipe har jeg vel nærmest aldri hørt henne gjøre. Hun KAN bjeffe av og til, - dette er i grunn noe hun først har begynt med de siste ukene. Det er gjerne knytta til at hun varsler på en lyd hun synes er skummel i omgivelsene.

Men, aldri lyder av kjedsomhet eller utålmodighet, - og det lover jo godt for retrieverjakta.

Hun er en fremmelig liten frøken, som ikke er redd for å gjøre noe galt, - hun er ikke så forsiktig som Carmen var/er. Dermed kan Petra godt finne på å hoppe opp i sofaen og herje rundt eller klatre oppover kjøkkenbenken om det står mat der oppe. Ingen av disse tingene er Carmen i nærheten av å finne på.

 

Petra synes foreløpig det er veldig fint å stå opp tidlig, - noe jeg håper hun kan skifte mening om etter hvert. Det er jo ikke godt å si akkurat hva som motiverer henne til å være morgenfugl, men jeg mistenker at det er frokosten.

Ellers begynner hun så smått å roe seg innendørs. Finner roen og legger seg ned og sover. Og det fungerer bedre og bedre at jeg forlanger hun skal legge seg et sted og bli der. Med Carmen var akkurat dette superenkelt, - noe hun lærte på noen få dager da hun bare var 9-10 uker gammel. Det har tatt lenger tid med Petra, - hun er nok en mer intens hund enn Carmen. Og dessuten ikke så myk.

Så var det trening, da. Hva får vi til der…? Vi har trent en del stopp på fløyte, så det forstår hun, sånn opp til ca 10 meters avstand. Synes hun er ganske flink til å stoppe opp og sette seg når hun hører fløyta. Hun ar ganske flink på innkalling, men jeg skal ikke påstå at hun alltid avbryter det hun driver med. Det vanskeligste er vel hvis hun er i kontakt med et menneske eller en annen hund når jeg kaller henne hjem.

Fot er vi helt i startfasen på å lære inn. Gå pent i bånd har vi jo holdt på med lenge, men dette synes jeg fortsatt er vanskelig. Får ikke helt dreisen på det å skulle snu og gå i en annen retning om hun drar. Det ser mer ut som longering av en hest, hvor jeg står i midten og Petra løper rundt i sirkel. Det virker nemlig som om den motsatte retningen, eller hvilken som helst retning er superinteressant om jeg hindrer henne i å gå rett fram. Så, hun er motivert til å dra i en eller annen retning uansett hvor mye jeg snur. Blir faktisk ganske svimmel av det….. Så kan vi selvsagt få til at hun går pent med kontakt, men det hadde jo vært fint om hun kunne tusle av gårde i båndet uten at det ble stramt, og uten at hun er avhengig av å se på meg. Denne valpen har rett og slett enormt stor framdrift!

Nærsøkssignal og innkalling på fløyte skjønner hun godt. Og det er moro å se på henne når hun søker intenst.

Selve apporteringen er vi jo også i startfasen av. Har hatt enormt nytte av å trene håndtarget, og som oftest fungerer avleveringene fint.

Også trener jeg jo litt fremmadsending. Prøver å få til både terrengskifter og lange linjer. Tenker at det med lange linjer skal vi for alvor få kommet i gang med når kornet blir høsta rundt omkring og jordene blir tilgjengelige igjen.

Stadga trener jeg mer og mer i sammenheng med ball og dummy. Legger eller kaster forsiktig ut noe rundt henne og trener sitt og bli. Og det klarer hun fint, selv om motivasjonen for ut og hente åpenbart er sterkt til stede.

Ellers - som dagens bilder viser, fikk Petra være på tur med sykkelen i dag. Jeg fortsetter mitt opplegg med å venne henne til å være festa i springeren og bevege seg ved siden av sykkelen. Så, etter at Carmen hadde fått sin mils løpetur, var det Petra som fikk bli med langs sykkelruta.

Jeg sykler selvsagt ikke, bare går og triller sykkelen. Og jeg triller veldig sakte, siden den lille gule er en smule hektisk der hun går. Antar det ikke er aktuelt å begynne å sykle med henne før om et års tid. Men, for å venne henne til både terrenget og det å sitte fast i springer, så blir det en liten tur nå og da.

Veksla på ved å koble henne løs og la henne få løpe litt, og også noen lange fremmadsendinger på tennisball.

Synes halvåringen min er flink, jeg!

08.08 Spennende terreng

Jeg har et spennende ”tresk”-område like i nærheten. Altså masse vegetasjon, gress, trær, langs kanten av et jorde.

Bilen fikk stå parkert i nærheten, så tok jeg ut én hund av gangen. Begynte med Carmen og gikk litt rundt for å finne ut hvordan det ser ut der om sommeren. Det gikk nemlig opp for meg at jeg kun har vært der høst, vinter og vår.

Konklusjonen var, ikke overraskende, at det var mye mer vegetasjon, og vanskelig å komme fram. Men, det som var bra var at det var en 15-20 meter bred stripe langs jordet som ikke var sådd, og som det altså gikk an å være på.

Jeg kasta ut noen markeringer til Carmen, som bare fikk ligge til senere. Så fikk hun noen direkte markeringer i tett bringebær-kratt, før vi gikk ned den bratte bakken og hun fikk noen lange dobbeltmarkeringer, i tillegg til fremmadsending på skjulte.

Helt til slutt henta hun de markeringene jeg kasta ut i begynnelsen.
Så var det lille Petras tur. Hun fikk prøve seg på nærsøk etter tennisball i tett kratt og et par fremmadsendinger. Også fikk hun løpe litt rundt og undersøke terrenget. Det ser ut som hun synes det er kjempegøy å begi seg inn i tett vegetasjon og undersøke skikkelig.

.

Hjemme igjen inntok hundene som vanlig plassen under kjøkkenbenken og venta på kveldsmaten.

 

07.08 Fremmadsending

I lunsjpause i dag prøvde jeg litt apportering med en liten dummy med Petra, og det funka kjempefint både med opptak og avlevering. Hun trenger vel å venne seg til.

Carmen fikk en mil ved siden av sykkelen, før jeg tok en tur til skihytta med Petra. La ut lange dirigeringer på skogsveien. Og fikk til et lite ”terrengskifte” siden det var et skikkelig hull i veien som hun måtte hoppe over.


 

06.08 Magisk på Odals Verk

Værmeldingen for kvelden var ikke særlig optimistisk. Kollegane mine sendte meg noen medlidende blikk når jeg snakka om at jeg skulle på jakttrening.

Og vel framme på Odals Verk virkelig bøtta det ned. Det regna så fælt at det ikke var mulig å gå ut av bilen for å komme til regntøyet i bagasjerommet. Men, så letna det litt, og etter hvert slutta det å regne.

Og så ble det bare en helt magisk kveld, med skodde som lå over vannet og myra, og helt stille…

For øvrig var jeg tidlig ute, sånn at Petra først fikk løpet litt rundt i lyngen og ta seg en svømmetur i vannet.

Så var det altså trening med elitehundene. Vi hadde en slags jaktsti i dag. Sendte blant annet på skjult over vann. Flere enn meg som erfarte at hunden gjerne ville innom land (et par øyer) på vei ut.

Ellers bytta Carmen tennisball i dag. Hun er nok ikke kurert, nei, selv om hun på slutten av Hemsedalskurset virka fullstendig stødig når det gjaldt akkurat det…

Klokka ble godt over 22 før vi dro, og med andre over midnatt før jeg var hjemme. Men, hva gjør vel det når en kan få både jakttrening og en flott naturopplevelse i ett!


 

05.08 Valpetrening

Har tenkt at jeg må begynne å trene litt mer strukturert på fot, så dermed ble det noen få minutter inne på kjøkkenet og noen få minutter ute på terrassen før jobben.

Carmen er omsider bra i magen igjen, og fikk være alene hjemme i dag. Og lille Petra var med i bilen på jobben.

En liten treningspause midt på dagen, som vanlig. Og da gjorde jeg noe lignende den økta vi hadde med valpene hos oppdretter. Litt fot, legge ut dummy, vende fra og gå i andre retningen. Legge ut ny dummy. Så fikk hun hente en dummy, som hun gledelig plukka opp og bar helt riktig, - altså på midten.

Som jeg vel har nevnt før, så er opptaket på dummy vanskeligere enn på en rund tennisball. Det er jo muligheter for å plukke opp dummyen i den ene enden, istedenfor midt på. Og da kan det bli litt tull med at hun mister den på vei hjem.

Avleveringen var helt perfekt. Takket være håndtarget-trening oppsøker hun hånda mi.

En 5 km sykkkeltur med Carmen ble det også i dag. Faktisk er det over 2 uker siden sist, siden vi ikke hadde med sykkel til Hemsedal, og Carmen ble sykmeldt pga diaré etter at vi kom hjem. Det så ut som svartfrøkna virkelig koste seg med å få strekke ut ved siden av sykkelen.

Videre gikk turen til valpetrening, og i dag var vi på gårdstunet og ikke i hagen, som vi har pleid å være tidligere. Nå har vi satt opp treningsplan med ukentlige treninger og at ansvaret går på omgang. Dessuten har vi hyra inn en instruktør som skal være sammen med oss noen ganger i løpet av høsten. Er kjempefornøyd med dette opplegget, og det ser det ut til at de andre er også.

En av de andre hadde ansvar i dag. Vi begynte med ro på sekken og jeg fortalte litt inntrykk fra kenneltreffet, med vekt på hva vi hadde gått gjennom for valpene. Deretter fulgte litt innkallingstrening, hvor en av oss var forstyrrelse og gav valpen godbiter, mens eieren ropte. Jeg konstaterte at Petra måtte overtales litt, - både selve mennesket og godbiter er store fristelser for henne.

Vi stod på linje og én og én skulle gå pent i bånd mellom de andre. Vi snakka for øvrig litt om pent i bånd/fot-trening. Det er flere enn meg som synes det er vanskelig. For Petras del synes jeg det er sånn at hun er veldig flink på både kontakt og det å holde seg i ro, så lenge hun skal sitte og bli. MEN, i det øyeblikk vi begynner å gå, kan hun både miste fokus på meg, og dessuten få tanker om å gå andre steder enn å være ved foten.

Lurer litt på om noe har blitt feil i fm innlæring og dette med å plukke opp godbiter fra bakken. Det har vi jo lært på et par-tre kurs jeg var på i begynnelsen med henne. Og hun ser litt ut som hun etter å ha fått en godbit fra hånda forventer at de neste er å finne på bakken. Hm. Blir ingen flere godbiter på bakken på en stund, det er i hvert fall sikkert!

Vi hadde også en runde med sitt og bli i sirkel. Og på slutten satt alle valpene pent mens vi eierne gikk rundt omkring innimellom dem. Kjempebra!

Etterpå tok jeg med Carmen en tur ned på jordet og la ut noen områder.. Skifta på å sende dit og å kaste til henne. Hun var et fyrverkeri av energi og entusiasme. Skikkelig gøy å trene med henne når hun er sånn!


 

04.08 Valpetreff

I dag hadde deltagerne på treffet A-prøve og B-prøve trening.

Jeg var litt med og så på A-prøve treningen før vi hadde en runde med valpene.

I tillegg til Petra og Taiga var det med en valp til fra kullet.

Karina snakka om de fire hjørnesteinene Kontakt, Lydighet, Passivitet og Stadga.

Kontakt kan en trene i stadig nye miljøer og i alle situasjoner. Trene med hunden i front. Godisbelønning i starten, men den skal bort etter hvert. Holde opp hånda i stopp-posisjon og gi godis i ”blikk-linja”.

Lydighet omfatter Innkalling, Sitt og Fot. For å trene dette kan en utnytte hverdagssituasjoner. På tur bør forholde mellom fri og fot være 10 % fri og 90 % fot.

Innlæring av fot med kobbelet bare i venstre hånd. Begynne med å lokke med hunden og si ”fot” samtidig. Si mindre fot etter hvert. Hvis hunden drar, - fortsette å gå, ikke stoppe opp. Stopp fører gjerne til at hunden ”pendler”.

Ift passivitet sa Karina at hunden genetisk har med seg en av-knapp, og det gjelder å beholde den. Viktig å håndtere ting I situasjonen. Trene kontakt hvis hunden blir stressa. Vende hunden rygg mot aktiviteten.

Stadga definerte Karina som ”motstå fristelsen av bevegelse”. Vi må først og fremst ha en lugn hund, før vi kan få til alt det andre. Viktig med stadga, altså.

Hun har tro på å la valpene se kast uten å hente. En kan kaste dummy, for så å bryte, snu og gå i den andre retningen. Og trene kontakt. Det med å slippe en sånn fristelse er gjerne verre enn å sitte og se på at den blir kasta.

Det ble litt snakk om piping. Om en opplever at hunden piper, kan en stenge den av fra aktiviteten; - si nei, for så å trene kontakt. Og piping er heller ikke lov i hverdagen.

--

Så var det tid for en liten runde med hver valp, og Petra og jeg var først ute. Joda, jeg ble unektelig litt nervøs av at oppdretteren stod og vurderte oss. Synes jeg fikk dårlig kontakt med Petra under fot-gåing, at det ble mye snusing i bakken. Det var som om hun brøt kontakten umiddelbart etter å ha fått godbiten.

Men, veldig bra stadga og bra apportering hadde hun, selv om hun var litt nølende i opptaket på den lille dummyen (hun hadde aldri sett en sånn dummy før). Veldig bra avlevering.

Litt råd fra oppdretteren. Trene på å beholde kontakten etter å ha fått godis. Lurt at hunden ikke er vant med at vi må ta på den for å korrigere, - dette får vi nemlig ikke lov til på prøve. Dessuten får vi ikke tatt på hunden på avstand.

La gjerne hunden sitte en stund før avlevering. Beholde roen, vente med å legge vekk dummyen og ta på kobbel. Hunden skal bare bli sittende i front.

Ellers minnet Karina om å være forsiktig med krav ift avlevering. At hundens 10 første apporter er viktig mtp på de minnesbilder den lager seg.

Også venter hun med å trene søk og stopp til grunnapporten sitter, fordi hun ikke bruker godis til denne form for trening, men bare apporter. Som belønning på stopp bruker hun tennisball, som hun kaster på hunden på nært hold.

Så demonstrerte hun stopptrening. Hunden fikk sitt og bli mens hun gikk bortover veien og la ned en ”liksomdummy” underveis. Hun tok rett og slett litt gress som hun surra i hop og la ut. Så sendte hun hunden mot denne, blåste stopp og belønna med ball.

I begynnelsen krever hun ikke sitt på stoppen. Hvis det er langt hold kan hun belønne ved å gå mot hunden og kaste ball i været. Da blir jo dette en veldig hyggelig måte å nærme seg hunden på, som åpenbart ikke er en korrigering.

---

Det ble litt mer observering av gruppa som hadde A-prøve-trening både før og etter lunsj. Men, i 15-tida begav vi oss på hjemveien, før de var helt ferdige med treningen.

En veldig lærerik og interessant helg. Også har vi plotta inn dato for når Petras kull skal gjennomgå FART 1, så det blir ny tur til Sverige i høst. Blir interessant å se hvordan lille frøken Gul klarer de forskjellige momentene.


 

03.08 Kenneltreff dag 1

 

Deltagerne var delt inn i to grupper i dag, - BK-nivå og AK/EK-nivå. Jeg valgte å se på BK-gruppa. Også bytta jeg litt på om jeg tok med Carmen eller Petra ut på jordet. Siden BK-gruppa tok det veldig pent, og ikke holdt på med noe stressende, gikk det fint å ha Petra med.

Ja, hun fikk faktisk være med på en øvelse også - når vi stod på to linjer med ansiktet mot hverandre, og én og én ekvipasje skulle gå fot forbi. Hun klarte seg veldig bra på den øvelsen.

Instruktøren Bolly (som jeg hadde som instruktør på Carmens kenneltreff for noen uker siden) begynte med å snakke om ritualer som hunden gjenkjenner. Forskjellen fra det Trond gjør er at Bolly har forskjellige ritualer for markeringer og dirigeringer. Det han alltid begynner med er hundens navn. Så peker han og sier ut på dirigering, mens han ikke peker og sier ja på markering.

Videre snakka han om at ”alt” ligger i hvordan hunden går fot, - også avleveringene. Deltagerne fikk prøve seg én og én, med å gå fot mot en kastet dummy. Han forklarte at med en valp kasta han stein på vannet og gikk fot mot vannet.

Viktig å holde hendene i riktig posisjon når hunden skal avlevere - rett foran oss, - ikke for lavt ned. Vi må holde hendene høyt nok til at hunden byr ”opp” dummyen. Denne posituren kan også bli et innkallingssignal (som en IKKE får trekk for på WT, i motsetning til om en står med armene rett ut).

Tips på avlevering - starte med innkalling. Veksle på å gi godis og ros som belønning. Vente lenger og lenger med ros, helt til en kan rose i fm selve avleveringen.

Viktig ikke å vri dummyen ut av munnen på hunden, - da vil den bare holde enda hardere igjen. Heller si takk og få den til å slippe selv.

Litt om anti-knalle-trening. Ha en medhjelper som løfter opp dummyen hver gang hunden knaller, - til slutt gir den opp. Får lov å hente når den sitter i ro.

Han fortalte om apporteringstrening med valp, - hvordan han setter seg i gangen, som har en dør inn til kjøkkenet Hvis valpen velger å gå ut i kjøkkenet, setter han seg i døråpningen. Prøve å la valpen få velge riktig. Så åpner han døra ut til hagen. Og etter hvert tar øvelsen ut i skogen.

I skogen legger han apporter rett i vind, slik at valpen finner dem på egen hånd. Dirigeringstrening ved å legge ut mange på en rekke med 10-15 meter mellom dem. Dette er lang nok avstand til at det ikke er så stor sjanse for bytting. Når valpen finner, beveger han seg vekk fra området med dummyer.

En liten stadga-øvelse med ekvipasjene plassert i en trekant med front samme vei, - et alternativ til å stå på linje, som kan være med stressende. Ved markeringene må hunden som sitter nærmest kunne takle at det kommer hunder løpende forbi bakfra. Og de bakerste må tørre å løpe forbi den som sitter foran dem.Når en på prøve vil få hunden rett hjem med en apport er det bedre å si Bra enn Her, - ikke fortelle dommeren at en ikke stoler på om hunden kommer hjem.

Stopptrening på vann først når hunden kan stoppe på land. En kan kaste en stein, og når hunden kommer til området, blåse stopp, og kaste en belønningsapport. Så kaste en stein videre ut og stoppe hunden på vei dit.

Viktig å trene terrengskifter på dirigeringtrening på en valp helt fra begynnelsen. Da blir det enkelt å løpe rett ut på et jorde. På samme måte kan en begynne med diagonalt over et dike. Så blir det enkelt for dem å gå rett over. Bra at de først lærer skrått og terrengskifte før de har erfart så mye annet.

Det tar tre år å få en dirigerbar hund!

Hvis hunden avviker fra linja, - gå nærmere og sende fra 5 meter FØR punktet hvor den avvek fra linja.

Lære hunden å snu til riktig side ved ut-sending. Det kan være praktisk at den kan dette både ift å kunne bruke vind og det å unngå fristende apporter som ikke skal hentes. Ved sidedirigering etter stopp, kan en stå med armen ut til siden allerede når en blåser stopp.

Etter en varm lunsj bytta instruktørene grupper, slik at Kikki fortsatte med nybegynnerne.

Hun snakka litt om innkallingstrening med en ”bus-apport”, - altså at en når hunden nærmer seg kan kyle av gårde en apport bakover, slik at hunden virkelig får opp farta på vei hjem. Akkurat dette er jo tro kopi av det Eva Bodfält snakka om.

Hun tok fram tre ekvipasjer av gangen, som fikk stå på linje og se at det ble kasta inn i vegetasjonen i jordekanten. Så snudde to av ekvipasjene helt om, mens den tredje fikk hente.

Ved markeringer er det bra ikke å tvinge hunden til å sitte. Og huske på ingen blikk-kontakt ved markering. Vente til hunden ser ut mot riktig sted.

Fotgåing kan en trene mot en kasta apport, og la hunden hente når den går fint. Trene det inn inne på kjøkkenet, med små forflytninger, og godis.

---

Også i dag fikk valpene en tur ned til vannet og svømme og kose seg. Det var artig å se at Petra umiddelbart la på svøm ut mot området der hun hadde funnet tennisball i går, og virkelig lette.

Så la begge valpene på svøm mot noen vannliljer. Det var tydelig at de VILLE ha med seg noe hjem. Taiga valgte et vannliljeblad og Petra en knopp. Så kom de begge opp på land og avleverte.

På kvelden ble det arranger noe som de kalte Hunde-dødball. To lag og de inne skulle kaste eller slå en tennisball, for så å løpe rundt til to gjerdestolper og så hjem igjen - med hund.

De ute skulle altså prøve å få tak i tennisballen, men det var bare hunden som fikk lov å ta i ballen. Så gjaldt det at eieren var kjapp med å løpe til den oppmerka firkanten, hvor hunden skulle avlevere.

Carmen og jeg var med, men Carmen ble veldig stressa av det, stakkar. Hun opplevde jo stadig å løpe moe en ball, som en annen hund kom og snappa rett foran nesa på henne. Jo mer usikker hun ble, jo høyere begynte hun å sprette ved siden av meg. Var nok ikke en egna lek for en hund som Carmen, dette…..

---

Også denne kvelden vanka det god mat, - Thaimat, faktisk. For de som bodde i campingvogn på området ble det en liten fest. Men del skulle kjøre bil hjem, blant annet jeg som skulle tilbake til min røda stuga.