02.08 Fågelhundens arbeidstest - FART

 

 

 

I dag fikk jeg være med på noe riktig spennende - en type mentaltest som forkortes FART, og som mine oppdrettere Håkan og Karina har jobba med å utvikle. Dette er ikke noen offisiell test som stambokføres, men noe de bruker aktivt i sitt oppdrett til å plukke ut avlshunder som holder mål mentalt.

Dessuten tester de mange andre hunder i løpet av året. Carmen ble jo testet da hun var unghund - (med et forskrekkelig resultat!).

I dag skulle fem kullsøsken testes; - de er halvsøsken til Petra (samme far).

Den såkalte FART 1 gjennomføres når hunden er ca 7 måneder, da uten skremsel (sleden). Så gjennomføres FART 2 når hunden er ca 17 måneder. Testen jeg fikk observere var en FART 2. FART 2 består av 5 deler; *Samspill med testleder, *Inngjerdingen, *Gropen, *Blekkspruten og *Sleden.

Følgende trekk hos hunden bedømmes i testen:




Temperament
Tilgjengelighet
Jaktkamplyst
Sosial kamplyst
Hardhet
Mot
Skarphet
Forsvarslyst
Nervekonstitusjon
Nedenfor beskriver jeg testen generelt, evt med noen tilleggskommentarer fra det vi fikk se denne dagen.

SAMSPILL MED TESTLEDER

Testleder tar hunden med seg i kobbel og tester om den vil være med en fremmed. Her er testlederen nøytral. Momentene Kontakt og Följsamhet blir bedømt.

Deretter tar testleder kontakt med hunden, og momentet Kontakt blir bedømt på nytt.

Videre håndterer testleder hunden - altså tar på ryggen, ser på tennene og løfter på bena. Momentet Tilgjengelighet blir bedømt.

INNGJERDINGEN

 

 

Så går turen opp i skogen til inngjerdingen. Et slags stort bur uten tak, og med 3 innganger. Oppi denne kaster testleder dummyer.

På første kastet er det åpent på tre steder i inngjerdingen. En stor åpning, en liten åpning og også en netting som er mulig å forsere.

Her blir følgende protokollført: Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt beholderfunksjon og Miljøpåvirkning.De fleste velg først å gå gjennom den største luka, MEN i den største luka er det en terskel på bakken. Og nettopp denne terskelen kan være verre for noen hunder å forsere enn en mindre åpning.
Ny bedømning etter å ha lukket den luka hunden velger å gå gjennom. Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt Griperfunksjon og Beholderfunksjon blir bedømt. Og også Miljøpåvirkning.

Så blir det enda vanskeligere når to av tre luker er lukket. På nytt blir Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet bedømt.
 
Til slutt blir de to lukene åpnet igjen. Flere av hundene velger da en annen inn- og utgang enn den største luka, kanskje fordi det ferskeste minnet er fra en av de mindre lukene.

Håkan kommenterte her at på hunder som ikke viser så stor interesse for dummy, kan en la knalle på apporten etter å ha lekt de ”opp” ved å dra dummyen langs bakken. Det er viktig å være bevisst på kroppsspråk her, sånn at vi har helt forskjellig ritual når vi leker og når det er alvor. I lek kan vi bøye oss ned og bevege oss litt sidelengs og gjøre samme type bevegelser som hunden når den leker.

Så kan vi rette oss opp, vise hunden at vi forventer sitt og bli, og forlange stadga når vi kaster. Og alltid avslutte med dette etter en lekerunde.

BLEKKSPRUTEN

Denne delen består av en såkalt blekksprut. En slags snodig ”tøydokke” (med fast kropp og lange frynser til armer) som blir festa til ei line i en motor, og lina blir strekt ut langs veien.

Hund og eier står på kanten avveien, slik at blekkspruten forflytter rett foran dem, fra et stykke til høyre for dem, forbi, og videre et stykke mot venstre.

Lina blir surret inn i stort tempo, slik at blekkspruten kommer farende forbi, og hunden skal få forfølge byttet i kobbelets lengde og etter hvert kobles løs. Så er det altså interessant å se om hunden tør å apportere dette helt nye byttet, de færreste har vel sett noe lignende.
Her blir følgende bedømt: Oppdagelsesevne - registrering av bevegelse og lyd, Bytteinteresse - etterfølgerfunksjon, Bytteinteresse - kontaktevne, uidentifisert bytte, Byttehåndtering - griperfunksjon, Bærerfunksjon, Byttehåndtering - under bæring


Så blir det hele gjentatt, med den forskjellen at testleder holder igjen lina slik at hunden får motstand. De samme momentene blir bedømt med den forskjellen at nå er byttet identifisert. Byttehåndtering - minnefunksjon.

Med motstand kan noen hunder miste selvtilliten og slippe byttet, mens andre trigges, og kan filleriste for å avlive blekkspruten. Eller gjøre det ønskelige, nemlig bestemt og rolig kjempe inn den gjenstridige apporten og levere til fører.

Denne delen av testen kan si en del om hvordan hunden vil kunne håndtere en skadeskutt fugl. Viktig å tenke på når en trener med vilt at en tar hensyn til både vekt, volum og terrengets vanskelighetsgrad, slik at en ikke har progresjon på mer enn én ting av gangen.
GROPEN

Turen går videre i skogen, til den såkalte gropen - et hull i bakken hvor det er satt ned en bøtte, med granbar over. Det blir brukt en liten dummy.

Først blir dummyen kasta i området (altså ikke ned i gropen) og hunden får apportere.

Bytteinteresse - oppleterfunksjon og Byttehåndtering - beholderfunksjon blir bedømt.

I andre runde gjemmer testleder den lille dummyen i gropen under granbaret.

I siste runden kaster testleder dummyen, men plukker den opp igjen. Hunden får søke i det tomme området, og etter en stund kastes dummyen ut mens hunden ser en annen vei, så den får funn. Interessant hvor intenst de søker, hvor lenge og om de holder seg i området eller begynner å springe stort. Hvor bra følger hunden opp vitring?

Denne delen av testen er det som kommer nærmest en vurdering av hvor god hunden er på å apportere.

Miljøpåvirkning blir også bedømt på dette momentet.


SLEDEN

Dette er momentet som tas med i tillegg på FART 2; - altså for de over 12 måneder.

Momentet er en slags slede med en halvfigur i papp med store hvite øyne. Den blir dratt fram etter noen tau og kommer mot ekvipasjen ut av skogen. Fører skal holde hunden igjen.

På et punkt stopper bevegelsen på skremselet og en skal da observere om hunden slutter med en evt truende atferd

Så skal en gå bort til figuren, se om hunden på egen hånd tør å ta kontakt. Videre skal en gå forbi figuren og la hunden følge sporet av den innover. Finne ut hvor spøkelset kom fra. Så på nytt nærme seg figuren bakfra.

For at hunden skal avreagere passerer en gjentatte ganger, og testleder legger ut pølsebiter for hver gang. Og til slutt passerer en noen ganger uten pølse.

Det vurderes hvor god hunden er på å avreagere. OM hunden virkelig har avreagert kan en best se i det den går fra den truende figuren. Gjør hunden det med en avslappet sinnsstemning, eller kikker den seg over skulderen for å holde øye med trusselen.

Følgende karaktersettes: Skremsel - uidentifisert potensiell fare , Aggresjon - uidentifisert potensiell fare, Aggresjonsbalanse - intensitetsregulering av aggresjon tilpasset trusselens aktivitet, Undersøkelsesevne - uidentifisert potensiell fare etter evt aggresjonspåslag og Avreageringsevne etter skremselspåvirkning.

LYD
Lyd blir bedømt med egne karakterer. Her vurderes Kampbjeff og piping under forskjellige deler av momentet: Sosial kontakt og I forventing av bytteaktivitet, Under bytteaktivitet og Ved passivitet.

NERVEKONSTITUSJON

Det gjøres også en samlet vurdering av nervekonstitusjon: Stressnivå under passivitet, Stressnivå under aktivitet og Stresspåslag under skremselspåvirkning.

--

Etter hver hund samlet vi oss i undervisningslokalet og gikk gjennom testen. Håkan kommenterte og gav råd ut fra det de så hos den enkelte.

Gjennomgående viste de fem hundene veldig gode nerver. De fleste ble sittende i slakt kobbel og bare observere sleden som kom ut av skogen (en skikkelig kontrast til Carmens reaksjon for tre år siden, altså….)

Litt generelt snakka Håkan om hvor viktig det er å gi hunden lugnende signaler i hverdagen, som den så kan gjenkjenne når vi kommer ut på trening og konkurranse. F. eks. forlange sitt og bli når vi reiser oss fra TV-stolen, - unngå at hunden spretter opp og følger etter oss.

Også viktig å la hunden gjøre problemløsning, - ikke alltid gå inn og hjelpe den, men la den selv finne ut av ting. Så den ikke blir hjelpeavhengig.

Siden valpenes far, Oban med eier, også var med og så på testen, fikk vi en mulighet til å hilse på ham. Og litt familiefotografering - far med to av valpene, - Taiga og Petra.

 

Før det var tid for middag, rakk vi en tur ned til vannet for å avkjøle valpene, siden det var nok en varm dag i dag. Da begge hadde kommet seg uti vannet, lurte jeg ut en tennisball, og så en til, så fikk de begge apportere fra vann.

Petra kom begeistret løpende opp på land, uten å riste seg, og avleverte i hånd.

Hun fikk også søke litt i sivet etter en ball jeg hadde kasta ut når hun kikka en annen vei. Så avslutta vi med at valpene fikk sitt og bli før vi gikk fra vannet.

---------

Våre spandable oppdrettere lagde i stand festmåltid av egenskutt villsvin, - uten tvil det beste svinekjøttet jeg har smakt noen gang!

01.08 På tur til Sverige

Vi starta ferden rett fra jobb i dag og var to stk som dro av gårde østover. I tillegg til Carmen og Petra, hadde jeg altså med Taiga og hennes eier i bilen.

Siden vi tidligere har erfart at de to valpene herjer i bilburet, fikk gjestehunden Taiga ligge på gulvet ved eierens føtter, mens mine to slappa av i bilburet. Ble imponert over lille Taiga som tålmodig krølla seg sammen på gulvet og sov nesten hele veien.

Vi var framme litt over kl 22 hos Karina og Håkan hvor passasjeren min skulle bo i lavo. Flere med campingvogn hadde også ”slått leir” på jordet hos dem.



For min del gikk turen videre til et overnattingssted en mils vei unna. En rød stuga på en gård, hvor vi har hele huset for oss selv.

Med unntak av en særdeles bratt trapp opp til soverommet i andre etasje, og det faktum at det var elektriske gjerder til hestebeitene overalt, er det et supert sted å overnatte.

Petra klarte å komme seg opp trappa, men jeg måtte bære henne ned.

 

31.07 Helt vilt

Carmen har fortsatt diaré, så i dag ble det en tur til dyrlegen og kjøpe Canicur. Forhåpentligvis funker den tarmbeskyttende delen av denne pastaen til å hjelpe henne over kneiken. I tillegg kjører jeg jo mange og små måltider per dag. Faktisk får hun mat åtte ganger daglig for tiden.

For øvrig ble dessverre Carmen ganske opprørt over å være på dyreklinikken og knurra og bjeffa. Men, etter hvert fant hun ut at dyrlegen var grei, likevel.

På kvelden møtte jeg en av valpe-treningskompisene for litt vilt-trening. Hadde tatt opp fasan, and og kråke.

Det viste seg at Petra oppførte seg ganske så annerledes med vilt denne gangen sammenlignet med for et par måneder tilbake. Det gikk faktisk mye dårligere enn sist. Rett og slett fordi hun er mer selvstendig nå enn hun var da, og grunnapporten jo ikke er på plass. Hun ville helst beholde viltet selv.

Men, plukke det opp ville hun gjerne. Dvs fasanen så ut til å være i største laget.

Løsningen blir å begynne å trene apportering for alvor, og få det på plass med tennisball og dummy før vi tar ut vilt neste gang.

Når jeg nå først hadde medhjelper med meg i skogen, og for å få en bra avslutning etter viltet, tok vi en liten runde med å hente tennisball. Medhjelperen kasta en ball nedfor en skråning, så Petra måtte søke litt for å få tak i den.

Det som var kult var at jeg fikk se at hun skjønte nærsøkssignalet. Jeg venta til hun var akkurat ved ballen og blåste nærsøk. Umiddelbart satte hun nesa i bakken og fant ballen.

Helt til slutt fikk Carmen apportere vilt. Medhjelperen kunne fortelle at hun hadde funnet kråka, men valgte å gå fra den. Prøvde på nytt og da gikk det bra.

Så var det å dra hjem og pakke til Sverige-reisen.


 

30.07 Vanntrening med gjengen

 

 

 

 Hadde noen fine små treningsøkter med Petra i dag, både før jobb og i lunsjen. Det har løsna (både for meg ? og) for henne hva gjelder håndtarget og avlevering. Ser at hun i større og større grad oppsøker hånda mi ved avlevering, - liksom stempler.

I lunsjen prøvde jeg først med godbitskål og dirigering gjennom buskas. Så med tennisball, og til slutt med dummy. Og det gikk faktisk strålende! Det med avlevering er jo veldig viktig hvis en skal kunne ta i bruk apportering i treningen. Og ikke minst hva gjelder lange dirigeringer, så kommer en til kort med godbitskål.

Dermed spørs det om jeg rett og slett skal få prøvd Petra på litt avstander framover. Vi har jo lagt grunnlaget med godbitskål.

 

På kvelden bar det av gårde til fellestrening ved et myrtjern, og jeg hadde treningsansvar. Tok med lille Petra ut og tenkte hun kunne få løpt av seg litt, kombinert med at jeg skulle få lagt ut noen apporter. Det er første gang jeg har gjort noe sånt - tatt med henne ut og latt henne se at jeg har lagt ut noe. Bandt henne i et tre litt bak meg mens jeg holdt på.

Prøvde å få noen tennisballer over på en øy med tennisballkaster, - så var det noen som havna litt feil. Og jeg turte IKKE å bevege meg lenger utover i løsmyra. Drev og grubla på hva jeg skulle gjøre da det plutselig gikk opp for meg at jeg jo hadde en kommende liten apportør sittende bak noen trær, men som hadde fått med seg at noe skjedde ute på øya.

Må legge til at den øya var veldig nærme, altså - det er bare undertegnede som ikke helt får den sammenleggbare tennisballkasteren til å funke (tror jeg må kjøpe meg en ny…).

Vel, jeg henta lille gul, da - og skal si hun var motivert for oppgaven. Hun spant ut gjennom myrgjørme og la på svøm, - og kom og leverte tennisball i hånd. Da hun hadde henta to, tenkte jeg at det fikk være nok, og bant henne til et tre, mens jeg skulle lage et nytt område. Men, Petra syntes nok ikke det var noen god idé å gi seg SÅ tidlig, så hun klarte å ryke kobbelet sitt og spant utover etter en tredje tennisball

Ja, litt kommers, altså, men håper ingen skade er skjedd. Tenker vi skal hanke det inn igjen ved å introdusere den tidligere nevnte sitt og bli med apporter liggende rundt omkring. Dette vi drev med i kveld er tross alt noe vi ikke har gjort før, så hun er jo ikke vant med det å drive med sitt og bli med SÅNNE fristelser i nærheten.

Petra ble lagt i bil, og det var tid for de voksne hundene. Jeg hadde tenkt at Carmen hovedsakelig skulle være sykemeldt i dag, pga diareen. Så, jeg gikk over på andre siden av tjernet og kasta for de andre.

Men, dette syntes ikke Carmen var noen god idé, - hun sutra og sutra. Skikkelig nedtur etter den fantastiske uka i Hemsedal. Da var hun jo fullstendig tyst, - det kom ikke en eneste liten lyd fra den hunden i løpet av hele kurset. Og enda det var MYE heftigere trening enn det vi gjorde i dag.

Det er klart, det som var virkelig annerledes i dag, - var at jeg stod ute og kasta, med henne i bånd. Og det kom jo den ene hunden etter den andre ut til oss og henta. Og hun fikk ingenting å gjøre. Jeg hadde som sagt tenkt at jeg skulle spare henne for å svømme, siden hun ikke var i form. Men, etter hvert fant jeg ut at hun også måtte få noen oppgaver. Så, jeg kasta noe til henne på land. Og treningskompisene kasta på andre siden av tjernet. Så fikk hun apportert både på land og på vann.

På slutten av treningen stod vi på land, i noe myr-skogsterreng og kasta enkle og doble for hverandre. Da var ikke Carmen så vokal, men mer konsentrert på oppgaven.

Ellers får jeg vel unnskylde henne med at hun generelt er sliten etter Hemsedal, og etter å ha hatt diaré i flere dager. Samtidig virka hun jo ikke akkurat sliten på myra i dag. Hun ble strålende begeistret når tennisballen kom fram og hun fikk løpe etter markering jeg kasta. Akkurat det samme så jeg jo i Hemsedal, at ball er kulere enn dummy.

Vel, ikke godt å si. Det eneste som er sikkert er at de er ikke maskiner disse hundene våre, så det går opp og ned, rett og slett….