19.04 En aktiv valp

Ja, jeg skrev jo litt om det i går også, men Petra er altså en aktiv valp. Hun er også mer ”rampete” enn det Carmen var, - noe jeg var forberedt på. Større mot, og dermed mindre redsel for å ”gjøre noe galt”.

Carmen turte jo aldri å sette tennene i verken fingrene mine eller noe inventar. Det tør Petra, og glad er jeg for det. Hun lar seg jo snakke til, og det motet hennes setter jeg faktisk pris på. MEN, det var selvsagt veldig behagelig med Carmen, da, som aldri turte å gjøre noe galt.

Petra er mer av en utbryterhund enn det Carmen var. De kompostgrindene jeg har satt opp i leiligheten ser hun på som noe som kan forseres, bare man prøver hardt nok. Ikke det at hun klatrer over dem, altså, selv om hun klatrer oppover dem. Men, hun klarer av og til å presse seg mellom en grind og veggen og komme seg fram dit hun vil.

Sånn oppførsel vil jeg selvsagt ikke at hun skal få løsning på, men utfordringen er at av og til skyldes klatringen hennes at hun faktisk må tisse. Så hvis jeg ignorer det, kan resultatet bli en dam på gulvet.

I natt ble det litt uro, siden den gule frøkna måtte på do i 04-tida. Og etter å ha vært ute var hun veldig klar for å herje. Kaste seg over fingrene mine, eller få tak i putevar eller pyjamasdeler for å tygge på dem.

På formiddagen var det storproduksjon av kjøttkaker på agendaen. Petra holdt meg med selskap på kjøkkenet, men syntes at den grinda som stengte veien til stua var noe ordenlig tull.

På ettermiddagen var det klart for nye opplevelser for Petra. Ferden gikk til bensinstasjonen ved jernbanelinja. Jeg hadde lyst til å introdusere Petra for litt mer motorstøy, både biler og også toget.

Begynte med å stå utenfor bilen, med den lille skogsstripa og ca 20 meter mellom oss og togskinnene. Når et tog passerte, reagerte hun ikke noe på det. Dermed begav vi oss på grusveien langs jernbanen, vi gikk også på en sti inn i skogen. Jeg prøvde å tilstrebe at hun gikk på min venstre side, og belønna med godbiter når hun var ved fot. Trente også innkalling. Og innimellom bar jeg henne.

Da toget kom ble Petra redd og la seg paddeflat i lyngen. Hun var litt ”lav” etterpå, men humøret steg når det kom en jogger som ville hilse på henne. Petra var faktisk innstilt på å bli med den joggeren videre.

Tilbake på bensinstasjonen holdt jeg meg der en stund, sånn at flere tog passerte. Satte meg på en benk med Petra i fanget. Hun roa seg som vanlig kjapt og sovna, men syntes fortsatt at togene som passerte var litt skumle.

Da blir det flere turer til den benken på bensinstasjonen. Da Carmen var liten reagerte hun faktisk ikke så mye på toget, skjønn det den som kan. Carmen var jo ellers redd for litt av hvert. Og per i dag leer hun ikke på et øyelokk når vi går/sykler langs jernbanelinja og toget raser forbi.

Tilbake i heimen hjalp Petra meg med litt arbeid i hagen. Jeg tok en runde og forsterket gjerdet og gjorde det enda mer valpesikkert ved å feste noen strips. Så brukte jeg avbiter for å klippe av de utstikkende endene av stripsene, og dette syntes Petra var utrolig spennende. Hun meldte seg til å gnage av endene, sånn at jeg skulle spare tid, men jeg sa nei takk til det.

Ellers har vinteren tapt i hagen min i dag - Petra gjorde kål på de siste to små isflakene som var igjen.

Før Petra kom i hus lurte jeg veldig på om Carmen kom til å oppdra henne. Egentlig forventa jeg ikke det, men i dag fikk jeg se eksempel på oppdragelse: Carmen med tyggeben, og Petra som prøver å komme fram til det. Petras forsøk 1: Carmen knurrer. Petras forsøk 2: Carmen gjør et lydløst skinnangrep - bykser fram. Petras forsøk 3: Carmen bjeffer og bykser fram. Ingen fler forsøk fra Petra...

Er kjempefornøyd med Carmen! For øvrig sparer jeg svartfrøkna for lille rampegullet deler av dagen, ved at de får være på hver sin side av kompostgrindstengsel i stua. Det er jo godt for Carmen å faktisk få sove i fred noen timer.

Ikke rart lille Gull sover tungt nå, etter en så begivenhetsfull dag.





 

18.04 Bestått Jegerprøveeksamen!

Juhuuuuuuuu! Jeg hadde Jegerprøveeksamen i kveld og bestod med resultatet 47 av 50 riktige (måtte ha 40 riktige for å bestå). Som jeg hadde forventa var det artskunnskapen som var det vanskeligste.

Men, for å begynne med begynnelsen… Det ble fem timers natt, og lille Petra måtte ut 05.30. Ikke så kult for henne på morgenen i dag for regnet BØTTA ned. Ellers har heldigvis matlysten kommet seg, og fordøyelsen er på bedringens vei.

Dagens spesielle begivenhet var at Petra fikk hilse på Erna Solberg! Det hadde seg altså sånn at noen Høyre-politikere var på besøk på Antrozoologisenteret for å høre om hva denne lille bedriften jobber med på dyreassosiert terapi.

Vi var tre stk der med små valper, og jo da, valpene sjarmerte politikerne helt i senk. Ernas kommentar var at hun hadde lyst til å ta de med seg hjem, men ikke helt visste hva mannen ville si til det.

Ellers var det noen timer med massevis av opplevelser på AZS. Som sagt var det et par andre valper der, og masse fremmede folk. I tillegg til Petras søster Taiga fikk hun hilse på Mettes Peppy - en valp som er fem dager eldre, men veldig mye større enn lille Petra.

Inne på senteret løp valpene omkring, blant annet over strekkmetallristen som ligger midt i rommet. Undersøkte stativer, vekt osv og var i det hele tatt helt fryktløse. De fikk også hilse på en voksen veldig grei storpuddel, noe som var helt uproblematisk.
Noen runder ute på gresset ble det også. De må jo tisse stup i ett disse små, særlig når de er så aktive.

Vi fikk oss også en lunsjpause på pauserommet, og der fikk Petra så vidt hilse på en ung whippet, også helt greit.

Så tok Eva og jeg en tur innom jobben for å vise fram de små vidunderne. De var SÅ trøtte etter formiddagens opplevelser at de stort sett sov på fanget til de forskjellige kollegane.

Hjemme igjen fortsatte Petra å sove mye. Det ble mange inntrykk for et lite valpehode i dag.

På kvelden var det som sagt tid for jegerprøveeksamen, så da fikk Petra være et par timer hos Eva og søster Taiga.

Da jeg kom for å hente henne kunne eva fortelle at det hadde vært fullt øs og også litt tissing inne.

Når det gjelder dette med tissing inne, så går det foreløpig ikke like ”elegant” som det gjorde med Carmen, Carmen tissa faktisk inne kun fem ganger som valp, alle før hun var 10 uker, og tre av dem i fm blærekatarr. Og det selv om jeg bodde i blokk i tredje etasje.

Den store forskjellen er at Petra er langt mer aktiv enn det Carmen var. Petra raser mer rundt, blir tørst, drikker, og må tisse. Og fordi hun er en mer urolig type er det litt vanskeligere å tolke om hun kjeder seg, eller om hun faktisk må på do.


 

17.04 Supervalpen!

Jeg tror jeg har fått en supervalp! I natt sov hun hele natta inne på det avstengte kjøkkenet sammen med meg. Hun syntes nok det var litt varmt på madrassen hos meg, så hun la seg rett på laminaten da vi la oss. Så flytta hun seg litt rundt mellom hundeteppet, madrassen og hodeputa mi.

Og hun er altså veldig trygg. I går hilste hun på et lite barn i nabolaget - med største selvfølge. Ikke er hun redd for hunder som bjeffer heller - det hender jo vi hører noen bjeff når vi er ute i hagen.

På klinikken i går tok jeg henne inn for å veie henne, og da satt det en boxer på venterommet. Han var veldig ivrig og ville fram til henne. Og hun ville faktisk bort til ham også. Jeg tok ikke sjansen på å slippe henne bort, men det er jo veldig deilig at hun er så uredd.

Jeg er i gang med å trene på ro. Har begynt å vente henne ut til hun sitter rolig i bilburet før jeg åpner døra. Prøver også å vente til hun er rolig før jeg slipper henne inn fra terrassen. Og selv om hun ofte sovner fort på fanget, så er det selvsagt situasjoner hvor hun er litt ”kålmark” og vil ned. Dette får hun ikke løsning på, men må finne seg i å bli der til hun har roa seg ned.

Foringssituasjonen har det vært litt vanskelig å få en bra trening ut av så langt, siden hun har vært litt dårlig på å spise, samtidig som hun er hysterisk sulten, bare det hun får smaker godt nok. Men, utpå dagen i dag kom vi i gang med det også. Sitte pent og ta øyekontakt får hun til. Så har vi litt igjen til jeg kan sette ned maten hennes uten at hun kommer styrtende.

”Baksiden av medaljen” med en så trygg valp er at hun nok har en større selvstendighet enn Carmen hadde som valp. Så, hun holder seg ikke like naturlig tett ved bena mine. Vi har så vidt starta med å trene innkalling, for det tenker jeg er desto viktigere å trene tidlig med en så trygg valp.

I dag begynte vi også med langline. Dvs en tynn hyssing på et par-tre meter i halsbåndet hennes. Tanken er at den bare henger på slep, og at hun blir så vant til den at hun ikke merker at den er der.

Vi tok steget ut i den ”store verden” på utsiden av heimen i dag - for å utforske nabolaget litt. Naboene med sin lille sønn var akkurat kommet hjem da Petra og jeg kom ut. Hun løp som et prosjektil ned på gangveien og inn på terrassen deres, inn døra og bort til gutten som stod i gangen. Hilste på de voksne og på gutten med stor entusiasme, hun ville i grunn ikke ut fra gangen deres.

Jeg bar henne litt videre og satte henne ned på den lille lekeplassen i nærheten. Og der trente vi altså innkalling på fløyte, uten noen menneskelige forstyrrelser, noe som funka utmerket. Så fikk hun godbit (dvs bitte små tørrfórkuler av et diettfór til bruk ved fordøyelsesbesvær) hver gang, selvsagt.

Jeg fortsatte å gå med henne løs ved bena mine, men med hyssingen på slep, - forbi barnehagen. Hun stod 10-1 5 meter unna og observerte barna på den andre av gjerdet, men kom løpende på innkalling.

På nytt bar jeg henne videre og bort til et skogholt. Tenkte jeg skulle se om jeg fikk anledning til å gjemme meg, men det gjorde jeg IKKE. Hun holdt seg nemlig såpass tett inntil bena mine, at det var umulig. Det var ikke mange meterne jeg gikk omkring, men utnytta anledningen til å gi henne erfaring på ulendt terreng.

Så satte jeg meg på en stein i sola (det var faktisk 12 grader i skyggen på ettermiddagen!) og tok henne i fanget. Hun sovna med det samme, sikkert mange inntrykk å fordøye fra den korte turen vår. Etter 10 minutter gikk jeg hjem igjen.

På kvelden fikk vi besøk av Petras søster Taiga mens eieren var på møte. Tjohoo, - da ble det liv i leieren, gitt! Mens Petra var den mest beskjedne når jeg så dem sammen hjemme hos Taiga i går, var det motsatt i dag. Her er det Petra som er stuevarm. Dvs i starten. Etter hvert var de vel like gærne begge to. Men etter en times tid med herjing både i hagen og inne, senket roen seg og de slokna i hvert sin hundeseng.

Carmen oppførte seg for øvrig helt uventa. Hun sa veldig kraftig i fra til den lille gjesten?! Carmen min som pleier å ha en engels tålmodighet med valper, og som er supersnill med Petra…. Jeg lurer på om hun fikk en slags tanke om å beskytte Petra eller noe sånt? Eller om det rett og slett bare ble too much med to små galninger som raste rundt. Uansett, - jeg holdt Carmen på sin side av grinda i stua, kanskje best for henne også.
 
Ellers har altså våren omsider kommet til hagen min, men det er fortsatt noen isrester igjen.

16.04 Første natt i nytt hjem

Ja, jeg sov ikke like godt som vanlig, det kan jeg jo si. Men, vi var kun ute én gang i natt. Ellers når hun ble urolig funka det å holde henne fast inntil meg, så sovna hun igjen. Hvis hun syntes det bla varmt under dyna, krøp hun fram og la seg på hodeputa mi.

Vi tok det helt med ro det meste av dagen. Jeg leste til jegerprøveeksamen og hundene sov. Dessverre sliter Petra med løs mage og dertil hørende dårlig matlyst. Det KAN jo selvsagt hende hun er slappere enn normalt, - litt vanskelig å avgjøre, siden jeg ikke kjenner henne foreløpig.

MEN, du verden for en inderlig og herlig valp. Hun vil gjerne sove i fanget. Det er nærmest nok å løfte henne opp i fanget, så krøller hun seg sammen og sovner. Jeg fikk også prøvd hotslingsen - altså den bæreslyngen jeg har kjøpt (som egentlig er beregnet på å bære spedbarn). Hun sovner i den også, gjerne med snuta inni slynga sånn at bare øra er på utsiden.

Favoritt-sovested nummer to er ved siden av Carmen. Og Carmen, hun har bare knurra én gang i dag - da Petra kom i nærheten mens Carmen spiste.

Nå skal det sies at Petra er særdeles høflig og grei med Carmen, Ingen herjing, den lille gule er visst fornøyd bare hun får lov å ligge inntil Carmen.

På ettermiddagen gikk ferden til dyreklinikken for å kjøpe diettfór til Petra. Og så måtte jeg faktisk plassere henne hos hundevakt for kvelden, siden jeg skulle på siste kursdag på jegerprøvekurset. Men, det var ikke hvilken som helst hundevakt, siden Petra skulle være hos de som har søster Taiga.

Da jeg kom og henta henne hadde de to søstrene hatt det moro og lekt med hverandre, og også slappa av.

Så ble det kveld nummer to i nytt husvære.

15.04 Petra kommer hjem

Før Carmen, Petra og jeg satte nesa hjemover i dag, tok Håkan og Karina et lite treningspass med unghunden hennes på 1,5 år. Og forklarte hvordan de tenker. Mye Vekt på ro, brutte forventninger og så mye dominans som behøves for at hunden skal ta våre beskjeder. Gjenkjennbare tanker fra både Keit Mathews, Birgitta S-W og Carmens oppdretter Anita.

Nok en gang fikk jeg en påminnelse om at dette er et arbeidsjern av en hund, med stor intensitet.

Så var det kjøreturen hjem, da. Jeg lurte på hvilket bur jeg skulle ta Petra i - hadde nemlig to muligheter. Enten i det store bilburet sammen med Carmen (med grind mellom dem) eller i ”kaninburet” i passasjersetet foran hos meg. Jeg tok henne i kaninburet. De første 15-20 minuttene satt hun og kikke på meg. Det kom en og annen ”knirke”-lyd, ellers var hun tyst. Så sovna hun, og sov som en stein i 2,5 time.

Jeg stoppa ved en Mc Donalds restaurant, fant ikke noe bedre i farta, siden det brått virka som hun hadde det travelt med å komme ut. Ikke rart hun hadde det travelt, for hun var løs i magen.

Siden det var masse med biltrafikk turte jeg ikke annet enn å ta på henne halsbåndet - noe som selvsagt var uvant for henne, og hun ville helst ut av det.

Men, jeg gikk rundt på en gressplen og prøvde å få henne til å tisse, bråbremsa en bil og ut kom en dame som bare ”måtte” få hilse på henne. Og, Petra, hun løp entusiastisk bort, med halen til værs. Som sagt - en veldig tilgjengelig hund!
Mens jeg tok meg litt mat, satte jeg Petra i buret bak hos Carmen. Petra var ivrig etter å få kontakt med Carmen og prøvde seg med lekeinvitter. Carmen snudde seg demonstrativt bort og knurra! Hun har jo aldri tidligere knurra på noen hund som har kommet inn i bilburet til henne. Interessant!

En liten tissepause til ble det før vi kom hjem.

Interessant å komme inn i leiligheten og se reaksjonen. Fant ut at det funka bra med den avdelingen jeg hadde gjort med kompostgrinder. Og veldig kjekt å ha hagen rett utenfor døra. Da Carmen var liten bodde jeg jo i tredje etasje uten heis!

Petra syntes nok det var kaldt (4 grader var det vel sånn ca) og ville helst opp på terrassen igjen heller enn å holde seg på plenen og tisse. Men, med noen dopauser og litt mat, ble det etter hvert kvelden.

Carmen fikk være i stua og Petra og jeg inntok madrassen på kjøkkengulvet.

14.04 Valpetest

I dag gikk altså ferden til Flen og Petras oppdrettere.

Jeg ankom nærmere kl 18 på kvelden. Var så heldig å få se Petra og to av hennes søsken på valpetesten de tar på alle sine valper.

Vi brukte et undervisningsrom de har, som valpene aldri hadde vært i før. Jeg stod bak et forheng og observerte. Karina satte seg på gulvet, og satt passiv. Så slapp Håkan valpen inn i rommet og lukka døra. Hva gjorde så valpen? Vel, Petra oppdaga umiddelbart at det var en hun kjente og løp lykkelig, logrende bort i fanget til Karina. Veldig tilgjengelig, altså.

Neste post var måling av jaktkamplysten med en tennisball som ble trilla bortover gulvet. Dette var valpenes første møte med tennisball. Petra løp etter ballen og brukte litt tid for å klare å få tak i den med den lille munnen sin. Men, hun klarte det til slutt og løp bort til Karina med den.

Så målte de sosial kamplyst med en fille valpen fikk dra i. Den var liten hos Petra. Hun dro i filla, men i motsetning til de andre to som ble testa, gjorde hun ingen forsøk på å ”avlive” den.

Så testa de hvor mye mot de hadde ved å bruke lyd. Dette ved at Karina slapp en boks med stein i gulvet like ved valpen. Petra gikk direkte fram til boksen og kampet med den.

Så var det en ny runde med dragkamp med filla. Nå var Petra litt mer ivrig enn første gangen, men fortsatt liten sosial kamplyst.
Ellers utmerka Petra seg ift de to andre valpene ved å undersøke resten av rommet svært metodisk innimellom postene (mens Karina skrev på skjemaet). De kommenterte at det var sjelden de så valper med sånn søksintensitet.

Deretter fikk valpen slippe ut av rommet. En strekkmetalltrapp var utenfor. Dette var første gangen valpene tråkket på sånt underlag. Petra nølte bare et lite øyeblikk før hun fornøyd spankulerte over trappa. Ingen av de andre to var så trygge på denne posten. For øvrig løp Petra av gårde til et område ved hundegården hvor det lå noe metallavfall, blant annet noe som kunne minne om strekkmetall. Den spankulerte hun nysgjerrig rundt på. Du verden, snakk om sterke nerver!

Den siste posten var det såkalte ”dødsgrepet”. Håkan la valpen på rygg på armen og hold den andre hånda over strupen. Han forklarte at det var tre mulige reaksjoner fra valpen, hvorav de to første var greie, mens den siste uønsket. Enten kunne valpen bli helt slapp og gi seg totalt over, den kunne gjøre litt motstand eller den kunne få panikk og klamre sg fast. Petra slappa for det meste av, men logra med halen og hadde litt motstand.

Håkan kommenterte at dette var en fantastisk fin valp, men at det var kjempeviktig å ta det veldig med ro. Trene passivitet og ta allting veldig sakte og pent, for ikke å få stress. For, arbeidslyst er det masse av!

Ved middagen prata vi selvsagt hund.

13.04 gratulerer med 4-års dagen, Carmen!

Gratulerer med 4-års dagen, Carmen! Nyt de siste par dagene som alene-hund, vi kan ikke lukke øynene for at livet blir annerledes nå. Men, du skal vite at uansett om det kommer valp i hus, så er du min fiiiineste lille, høyt elskede svartfrøken!

Ja, tenk at Carmen allerede er fire år! Helt utrolig hvor tiden har flydd. Også er hun jo helt intetanende om den forestående store endringen her i heimen, - med flokkforøkelse. Det skal bli spennende å se hvordan hun takler en liten valp….

Eller var det ikke mye fokus på ”bursdagsbarnet” i dag. Dagen begynte med den praktiske delen av jegerprøvekurset - hele gjengen møtte opp på skytebanen.

I motsetning til hva jeg tidligere hadde trodd, VAR det faktisk ikke alle som hadde prøvd å skyte før. På min gruppe var det kun én av fire som hadde prøvd, og det var visst også akkurat så vidt.

Vel, nå har jeg prøvd å skyte med både hagle og rifle for første gang i mitt liv. Det var omtrent som forventa, - litt skummelt. Men, jeg hadde ikke forventa at det var så gøy! Traff både lerduer og blink, og det var vel mer enn forventa.
Men, for å begynne med begynnelsen… Vi ble fordelt på tre grupper, og gruppa mi starta opp med hagleskyting på (jeg tror han kalte det) ”rett opp duer”. Det var altså lerduer som ble skutt ut når noen trykka på knappen, og de kom fykende rett opp framfor oss, og med retning mot noe store grantrær. Neida, det viste seg jo at jeg ikke var noe naturtalent. Instruktøren sa at det viktigste av alt var å slappe av, svikte i knærne og hoftene, og ikke spenne skuldra, men bruke hele kroppen til å ta i mot rekylen.

Tatt i betraktning hvordan både kroppen og skuldra kjentes ut dagen etter, kan jeg trygt si at jeg ikke slappa av…!

MEN, jeg traff leirduer, faktisk, selv om jeg selvsagt bomma også!

Neste post var mer hagleskyting, først på en lerdue fra en slags manuelt styrt utkastemaskin, - eller hva det nå heter…! Her var det vanskeligere å treffe for oss alle sammen. Var litt vanskeligere å beregne hvor lerdua gikk, samt at det var noe med terrenget som gjorde det vanskeligere å peke i riktig retning.

Siste øvelse med hagle var å skyte på en bevegelig blink, - en slags metall-tiur som ble heist ned på en trinsebane, som om den gikk inn for landing. I midten av metallfiguren var det satt inn et papirark - på det som var fuglens ”vitale deler”. Så var det å hente papirarket da, og se hvor mange hagl som var gått gjennom. Jeg traff faktisk så vidt tre ganger, og på den fjerde gangen var det hele 14 hagl gjennom papiret. Død tiur, altså!

Ifm lunsjpause fikk vi se flåing og tilbereding av rype, og smake på nygrilla rypebryst.

Etter lunsj gikk ferden for gruppa vår videre til rifleskyting, - dagens morsomste øvelse. Først fikk vi prøvd oss på å sitte i en såkalt skytestol. Da hadde vi et bord å hvile armene på, med sandsekker til å bygge opp, sånn at vi satt helt riktig. Så kunne vi også hvile den ene foten på en støtte. Jeg fikk prøve meg på en rifle med lyddemper.

Så gjaldt det å sikte i kikkertsiktet og få trådkorset midt i den tildelte blinken. Og det var jo SÅ lett å treffe! Alle mine skudd var rimelig i midten av blinken.

Men, så skulle vi sitte på en kasse (i terrenget finner man kanskje en stein eller stubbe, eller man har med seg en trebent stol). Oj, da - det var straks litt verre!! Plutselig fikk det betydning hvordan man pusta og hvor høy puls man hadde. Blinken der borte på 100 meters avstand ville jo IKKE så stille i siktet! Dermed tok det mye lenger tid å sikte seg inn.

Alle skjøt selvsagt dårligere på denne øvelsen, men du verden, fire av mine fem skudd var innenfor den svarte ringen, og den femte var i den første sirkelen utenfor.

Stående skyting, - nei, det prøvde vi oss ikke på. En kan jo bare forestille seg hvor vanskelig DET er!

Til slutt hadde vi litt om oppbevaring av våpen, kart, kompass og avstandsbedømmelse.

En skikkelig lærerik og trivelig dag!

Carmen fikk være med i bilen, og komme ut i fm pauser. Hun ble litt opprørt over en av ungdommene som så litt annerledes enn hun var vant til (Jeg må prøve å forklare Carmen at å reagere på afrohår KAN oppfattes som rasisme….!). Og dermed ble hun litt generelt oppskjørta. Men, hun var også kul og satt på teppet sitt ved siden av meg mens jeg spiste. Og var veldig fornøyd med å få tildelt litt grilla pølser som var til overs!

--------

Vel, etter at ”skogstrollet” var ferdig med denne ukedagen gikk ferden videre til 50-års lag med antrekk ”veldig pent”. Store kontraster, altså. En kjempetrivelig fest hvor det faktisk var masse hundefolk, og nye kontakter ble knytta.

Carmen fikk nok en gang være med i bilen, og kvelden ble ikke så veldig sen, både av hensyn til Carmen og av hensyn til sjåføren som skulle ut på lang ferd den påfølgende dagen…..