25.03 Fortsatt vakkert vær!

Nå husker jeg ikke sist det var nedbør, det er i hvert fall mange uker siden. Det er strålende sol dag etter dag. Og dessverre mange kuldegrader om natta, selv om temperaturen kryper sakte oppover..

Vel, om ikke annet er det vakre kvelder, da.

Det ble litt sent før jeg fikk tatt en økt med Carmen i dag. Jeg får jo storinnrykk i påsken og det er ett og annet som må forberedes.

Vel, vi tok en tur på et jorde vi har vært mange ganger før, ja vi trente til og med i måneskinn der i vinter. Og i kveld, ja, da kom jammen månen opp på den ene siden, mens det var solnedgang på den andre siden. Et ganske så flott syn!

24.03 Isfiske på Finnskogen

Omsider var dagen kommet for min 10-års gave til nevøen min. Vi skulle på tur til Finnskogen på isfiske.

Vi hadde tydeligvis valgt en utrolig bra dag, - det var et fantastisk flott vær. Litt over null, vindstille og solskinn.

Jeg var jo forberedt på at det skulle bli kaldt der ute på isen, og hadde med masse varme klær, varmeposer til føttene og et liggeunderlag vi kunne hatt bena på. Men, det var så varmt og godt at vi måtte kaste både lue og vanter.

Fiskelykken, derimot, var det verre med. Faktisk var det bare ”reiselederen” vår fra Dæsbekken Villmarksenter som fikk fisk, - en bitteliten abbor. Nevøen og jeg hadde hvert vårt napp, men det var også det hele.

Manglende fisk til tross, vi hadde det moro. Blant annet fikk vi prøvd oss på å bruke isbro, en ny opplevelse for både 10-åringen og meg.
Siden det ble lite med fisk på oss, fikk vi med oss en bonus-elgsafari. For nevøen som aldri hadde sett elg før var det en stor opplevelse å komme så nært innpå de store dyra. Og det var virkelig en spesiell opplevelse å komme til foringsplassen og knapt klare å telle alle elgene. Antar det dreide seg om over 15 stk av de store dyra. De var så vant til biler at de kom ganske så nært - i underkant av 10 meter fra bilen.

Etter en lang dag ute var det tid for å begi oss på hjemvei. En veldig flott dag, både tante og nevø storkoste seg.

23.03 Barmarkstrening!

Fantastisk å kunne dra noen mil sørover og komme til ferdig opplegg på barmark - en bra start på påsken!

Fem ekvipasjer som storkoste oss i vårsola. Det gikk til og med an å ta av seg vantene og føle varmen fra sola. Og hundene, ja, de koste seg også.

Også hadde vi den luksusen å ha med oss egen kaster!

Vi begynte med å ta en runde og markere de forskjellige områdene. Kasteren stod plassert bak et steingjerde og var fri til å skyte og kaste på eget initiativ. Så bytta vi på å sende til områder og på markeringer.

Hundene fikk også gå på et felt, til dels to som jobbet samtidig.

I neste runde bytta vi på å kaste for hverandre, - over en bekk. Og så sendte vi én hund når en annen hund var på vei hjem, noe som jo er litt skummelt for mange av disse hundene. For hver ny kaster flytta vi mastestedet langs bekken.

En flott dag, med fine treningskompiser.

22.03 HELE skiløypa

Så har også JEG gått den berømte (beryktede?) ski-løypa på 14 km! Neeeei - ikke på SKI, selvsagt, men i skiløypa. Og det tok sine 3,5 time, faktisk. Det var jo ikke akkurat som å gå på flat asfalt. Løypa er nemlig kjent for sine bratte bakker.

Heldigvis at jeg hadde kart med meg, for det var ikke like godt merka overalt. Med starttidspunkt kl 16 hadde jeg beregna at det ville gå omtrent 3 timer til ”prosjektet”, men som sagt gikk det litt mer tid enn som så.

For en som er mørkredd er det ikke det beste å befinne seg i skogen når det blir mørkt, men den siste delen av løypa var heldigvis såpass godt kjent for meg fra før at det gikk greit likevel.

Utrolig nok møtte vi verken folk eller dyr underveis.

Ja, og det er altså ikke skiføre, hvis noen måtte lure på det. Noen strekninger hadde det nok gått an å gå på ski, men så var det noen meter her og der, med barmark, eller med gress stikkende opp i midten av løypa. Og andre strekninger med ren is.

Ellers MÅ jeg jo si at de folka som begir seg ut på ski i denne løypa er noen skikkelig tøffinger. Noen steder var det så bratt at jeg måtte helt fram på kanten for i det hele tatt å SE bakken. Og det var et par-tre steder hvor det var så innmari bratt at det var skikkelig vanskelig å komme seg ned, selv om det ikke var glatt.

Vel, det føltes som et godt ”dagsverk” å ha gjennomført turen. Om ikke Carmen var sliten, så var i hvert fall jeg helt ”slutt” etter turen!




 

21.03 En bit av skiløypa

Siden jeg har skjønt at skiløypene her omkring er slutt for sesongen, tok jeg i dag sjansen på å bevege meg enda lenger innover i løypene.

I begynnelsen venta jeg når som helst at det skulle komme en skiløper i stor fart rundt en sving - SELV om jeg visste at det var usannsynlig… Det er liksom en følelse av å gå midt i veien og forvente trafikk når en trasker av gårde i doble skispor.

Og til de som ikke måtte ha fått med seg forhistorien, - deler av skiløypene her ser jo forræderisk fine ut, men brått så stikker store gresstuster opp midt i løypa der sola har stått på. Eller det er bare is. Ja, noen steder litt gjørme, også. Det er høyst forståelig at ingen går på ski her lenger.

Så, det er altså trygt ute i løypene. Og ikke traff vi verken mennesker eller dyr heller. Sol var det, og rundt null, men noe vind.

Jeg bytta litt på at Carmen fikk gå fri, her eller fot. Og hun fikk av og til noen enkle apporteringsoppgaver. Men, hovedsakelig var det en liten ”ekspedisjon” for å teste ut deler av skogen som jeg aldri har vært i før. Så, etter et par timer ute i terrenget kan JEG også skryte av å ha prøvd den lokale skiløypa!




 

20.03 Siste jaktlydighetstrening for våren

I kveld var det siste jaktlydighetstrening for sesongen. Vi har altså holdt på på Stikka siden desember, - stort sett de samme folka som møter fram for å trene.

Dvs det var en ny hund i dag - en gul hannlabrador. Og det så ut som Carmen falt pladask for ham, - hun ville helst bort å nusse på ham, men det tar seg jo ikke ut når vi skal gå fri ved fot på linje.

Det var vel ikke mer enn minus 3, men alle var enige om at det var dritkaldt! Det var nemlig en skikkelig sur vind, og garantert mange ”effektive” kuldegrader.

19.03 Leksjon 7 - siste kursdag før påske

Illustrasjonsfoto i dag - ett av mine yndlingsbilder av Carmen (tatt av Kari).

Tenk at jeg allerede er halvveis i Jegerprøvekurset! I dag hadde vi om forskjellige jaktformer. Og både det som står i lærerboka og det som ble sagt av foreleser, viser med all tydelighet at retrieveren ikke er ”med” blant det en tenker på med jakthunder.

Det nærmeste foreleseren kom retriever var å nevne at det kunne være fint med en apportør på noen former for jakt..

Jeg tenkte at det sikkert var fint å drive litt ”folkeopplysning”, så i en pause viste jeg instruktøren en del bilder fra andejakt i Sverige, og snakka om A-prøver.