09.03 Dirigeringskurs hos Anna Lena Wendt

Vi var fire damer og fire hunder som satte oss i bilen på Ås og kjørte til Gøteborg på morgenkvisten. Vi skulle nemlig på dirigeringskurs hos Anna-Lena klokka 10.

Alle som har sett Anna-Lena konkurrere, har ikke kunnet unngå å legge merke til de fantastiske, rette linjene hundene hennes har. Så, hvordan får hun det til, lurte vi på. Og derfor tok vi en tur.

Humøret steg jo lenger sør vi kom, - vinteren forsvant jo!

Så var vi i gang, - en elitehund (ja, eh, altså Carmen), en AK- hund, en BK-hund og en unghund. Oppgavene ble lagt opp litt forskjellig for oss fire, så det gikk helt greit å være på forskjellig nivå.

A-L fortalte at hun trente mye med ”memorys”, lite med skjulte. MEN, at hun la til både forstyrrelser og også det med å ”viske ut” minnet, - altså å introdusere andre oppgaver i forkant av å sende hunden til områdene den hadde sett bli lagt ut. Sjelden to ganger til samme område, heller flere områder med én apport på hvert sted.

Og siden alt hunden ser fungerer som forstyrrelser, må vi være veldig nøye med hva hunden får se, særlig når de er unge og uerfarne.

Når vi legger ut til flere hunder, slik at det blir flere dummyer på samme sted, skal vi unngå vifteformasjon, men heller lage rader. Vi vil jo trene på at hundene skal løpe rett fram.

Så snakket hun litt om å dele en fremmadsending inn i momenter:

* Ved siden kommuniserer vi til hunden hvilken apport den skal hente. Være veldig nøye med å stille opp hunden så den står rett. Og bruke tid på å fokusere på målet.
* Selve linjen, hunden skal løpe rett og langt. Egentlig hvor langt som helst. Men, det er sjelden det er snakk om mer enn 250 meter. På en B-prøve er det sjelden mer enn 150 meter. Hunden skal kjenne seg trygg på linjen.
* Så er det kommunikasjonen med hunden på lang avstand. Stopp, evt sidekorrigering og søk. Altså fløytebruk. Mye vekt på nærsøk.

AL fortalte at hun bruker 70% av fokus på linja, og at hundene hennes virkelig KAN løpe rett fram. Mindre fokus, altså, på tegn, sidedirigering når hunden er i området. MEN, det får hun sjelden bruk for så lenge hunden kan løpe rett fram.

Vi gikk i gang med første runde. Vi starta med å gå rett fram til det første området med hunden fot, for så å gå i en halvsirkel og legge ut dummyer på tre til steder i ytterkant av halvsirkelen. Unghunden fikk egne oppgaver, BK- og AK-hunden ble sendt annenhver gang til de fire områdene.

Da det ble Carmens tur fikk hun forstyrrende kast i forkant av alle dirigeringene. De brød hun seg lite om. Det er akkurat som hun skjønner at sånne litt for ”lette” markeringer ikke er det hun skal hente, når jeg altså stiller henne opp til en dirigering. Vi snakka litt om å bruke forskjellig rituale avhengig av om hunden skal hente det den har sett bli kasta eller en fremmadsending.

Dette viser seg å være nyttig når en nettopp kasta markering ligger i nærheten av en dirigering. Da kan en, ved å skille på ritualene, fortelle hunden hvilken den skal hente.

Ellers hadde Carmen litt seig stopp og også rufsete avleveringer. Akkurat dette med avlevering er noe problem i hverdagen. Men, hun har nok en tendens til å vise en reaksjon på at fremmede hunder er med på treninga, ved å ville ta en liten runde, istedenfor å komme rett til meg.

I grunn er det bare å være litt bestemt med henne, og sørge for at hun avleverer rolig og pent. Og kanskje skal jeg reintrodusere tennisballen som belønning for stoppen….

Vi gikk videre til en ”memory” som var lagt ut til Carmen aller først da vi kom. Men, nå kom vi inn fra en annen kant. Denne oppgaven viste seg å bli i overkant vanskelig for Carmen. Her fikk vi se nettopp eksempel på en sånn type terreng som vi trenger å trene på. En vei/sti, med skog på begge sider, som så vider seg ut som et nøkkelhull i et jorde. Og dummyen lå altså rett fram på toppen av ”nøkkelhullet”.

Det som ofte skjer, og som også skjedde med Carmen, var at hun etter å ha sprunget fint rett fram i ”kanalen”, ville springe langs kanten av nøkkelhullet istedenfor å forsere jordet og løpe tvers over. Hm. Jeg grubler jo på hvor vi kan finne et sånt type terreng i nærheten hjemme…..

----

Det var veldig artig å høre AL fortelle om hvordan hun trener valper. For det første er hun ikke noe redd for å sette i gang å trene med dem fra de er bitte små. Hun bruker ikke godis, men tennisball, og bytter med annen tennisball, for ikke å få noen avleveringskonflikter. Venter med dummyer, altså.

Ved å begynne med fremmadsendinger fra de er helt små, kan de etter hvert lære seg å løpe ganske så langt rett fram. Faktisk nevnte hun 100 meter ved 4 måneders alder!

Siden det kan bli vel langt å skulle få en valp til å gå pent, hadde hun funnet ut at det gikk an å legge ut ballen, for så å bære valpen over skulderen, slik at den hele tiden kunne holde blikket bakover og se på ballen som lå der,

I treningen er det viktig å tenke på at når en introduserer terrengskifte må en korte ned på avstanden - tilbake til babystadiet. Hun starer ganske tidlig med å gå tvers gjennom buskas, så valpen fra et tidlig stadium ikke nøler med å forsere terreng.

Videre viktig å legge de synlig i treningen, så det ikke skal være vanskelig å finne dummyen når en er framme på rett sted.

Stadga trener hun ved å legge ut ballen, la valpen sitte flere og flere sekunder før hun henter ballen selv.

Nærsøk trener hun også med ball, ikke godis. Hun bruker vinden bevisst i fm nærsøk. Legger ut ballen og går tur med valpen, slik at den får ferten av ballen og blåser nærsøk når hunden begynner å søke. Hun bruker vindmarkering fram til hunden er 10-11 måneder, så må den også lære seg å søke på kommando uten at den har tatt ferten av noe.

Forstyrrelse er det viktig å introdusere tidlig. I begynnelsen kaste et forstyrrende kast i bak en selv. Så lage spissere og spissere vinkel mellom nærsøksområdet og det forstyrrende kastet. På viderekommende hunder kan en utvikle dette med launcher, når de har blitt sendt på en markering, altså at de skal holde seg til oppgaven de har fått og ikke fristes til å gå etter den siste markeringen. Dette blir å trene til A-prøve-oppgaver.

Hun fortalte også at hun begynner med stoppsignal når valpen er 11-12 uker. Begynner inne og kaster tennisball rett til hunden som belønning. Så gjelder det å øke avstanden, stadig vekk kaste ballen rett til hunden. Er det så langt unna at en ikke klarer å kaste, kan en skryte av hunden mens en nærmer seg, for så å kaste når en når fram.

Hun trener helst stopp i andre sammenhenger enn når en hunden har blitt sendt på en fremmadsending (og går riktig). Går den feil, kan hun utnytte anledningen og trene stopp med belønning, for så å bryte og gjøre øvelsen enklere. Så lenge vi trener rette linjer blir det ikke god læring for hunden å skulle dirigeres videre fram til apporten om den har begynt med å gå skjevt. I konkurranse blir det selvsagt noe annet.

For å få inn roen i stoppen, kan en blåse stopp, kaste forstyrrende kast til siden, for så å kaste tennisball TIL hunden som belønning.

Vilt bør en introdusere tidlig, og ta fram i hvert fall månedlig. Hun er ikke noe redd for å blande vilt og dummyer på trening, men IKKE i søket.

Felt må også trenes på, innen hunden skal starte i BK, men hun trener ikke mye på det. Hun var for øvrig ikke i tvil om at hunder går spor når de søker felt.

Rekkefølgen hun bruker på valp er først å trene linjer. Så markeringer som hun henter selv. Og ved 7-8 måneders alder begynner hun med felt. Gjerne lage to felt og legge områdene i 180 grader ift hverandre. Så er det eieren som til en hver tid bestemmer hvilket av de to områdene hunden skal gå til. Gjerne sende annen hver gang til de to områdene, så en bryter litt forventninger hos hunden. Alltid legge ut en ekstra apport, så hunden ikke skal måtte søke tomt.

----------

På slutten tok vi med hundene og la vi ut en apport på forsiden av et steingjerde og to på baksiden til de eldste. Etter en lang pause på sekken gikk vi tilbake og sendte hund. Jeg brukte ”over”-kommandoen til Carmen og det funka fint.

-----------

Det var en kald dag i solen, med sur vind, så det var bra vi hadde kledd oss godt. En svært lærerik dag. Og med masse gode ideer, både for den voksne hunden og for en ny valp. Skikkelig inspirerende, en stor takk til Anna-Lena!

Så var det å stappe oss inn i bilen (takk og pris for takboksen!) og begi oss på vei tilbake til Norge.

　

08.03 Hundeeiernes svar på Tårnfrid?

Det har blitt et par kvelder på jegerprøvekurs denne uka.

Tirsdag hadde vi leksjon 1, - Jakt i praksis. Og i kveld hadde vi leksjon 2, - Våpen og våpenlovgivningen. Veldig interessant og nyttig undervisning, absolutt en bra kompetanseheving å få for en som har den hobbyen jeg har.

Ellers føler jeg meg litt som hundeeiernes svar på Tårnfrid denne uka, siden Carmen også denne kvelden ble bortplassert, siden jeg skulle ut på middag med gode kollegaer. Dermed har det altså blitt tre kvelder hos hundevakt i løpet av en uke.

Jeg får jo ikke aktivisert henne som jeg pleier, verken med trim eller trening. Men, til gjengjeld får hun nye opplevelser som hun ikke har så mye av i hverdagen. Være hos en barnefamilie, med alt det innebærer av barns lek, folk på besøk og høyt aktivitetsnivå. Dessuten være hos folk som har hund(er) fra før, noe som også er et pluss i Carmens hverdag.

Så at HUN har det bra når hun er bortplassert tviler jeg ikke det minste på! JEG, derimot, har jo dårlig samvittighet. Trøsten er at dette er for en kort periode. Allerede i midten av april er det eksamen, og kurset er over.

06.03 Flere økter med trening

Carmen og jeg rakk en liten tur på ettermiddagen. Jeg begynner å vente veldig på sykkelføre, så det ble litt rekognosering for å se om det er mulig å sykle på den snøen som fortsatt ligger. For ikke å snakke om all isen som er overalt. Dessverre lover Yr fortsatt mange kuldegrader, ja til og med flere dager med kaldere enn minus 10. Huff og huff!

Noen fremmadsendinger og fot ble det også før vi dro av gårde sørover til dobbelt opp med trening.

På miljøtreningen la jeg merke til det samme som sist; - at Carmen virker mer avslappa i settingen enn tidligere. Og jeg tror fortsatt dette er en positiv effekt av utstillingstreningen vi har holdt på med.

På jaktlydighetstreningen var hun litt lav, men det hjalp med skudd og kast. Hun var veldig rar ved én anledning da hun kom hjem med dummy, Av en eller annen grunn valgte hun å gå gjennom linja, kanskje hun ikke helt så hvor jeg stod hen. Og da en stor Flat strakk seg fram mot henne ble hun så forskrekka at hun slapp dummyen. Hun trengte litt oppmuntring for å ta den opp.



 

04.03 Mer ringtrening

Det ble en drøy time ute med Carmen i dag som første etappe. La ut et par lange dirigeringer på jordet, nærmere bestemt 500 meter unna. Ved å sende henne på begge fikk hun løpt et par km. Litt artig å stå med stoppeklokke og se at hun brukte litt over 2 minutter på den første dummyen. Så gikk det litt saktere på nummer to.

Lot henne også søke et lite felt ute på øy på jordet. Jeg satte henne igjen på den ene siden av øya og gikk rundt på den andre siden og kasta dummyene inn på øya. En av dem hang seg fast i et tre - ca 1 meter over bakken.

Jeg var litt spent på hva hun ville gjøre med den som satt fast i treet. Det var tydelig at Carmen fikk fert av den mens hun hadde ganske stor fart, så hun tok skikkelig sats og spratt opp i været og bet seg fast i dummyen. Så måtte hun kjempe litt for å få den løs fra treet, men det var ingen antydning til at hun hadde tenkt på gi opp!

Siste etappe i dag var som vanlig utstillingstrening i Ekeberghallen. I dag var det første gang at Carmen logra på en glad måte når ”dommeren” kom og så på tenna hennes. Det var tydelig at hun forventa en pølsebit fra meg, så hun holdt øye med meg, både mens dommeren så på tenna hennes og kjente over kroppen hennes.

En annen ting jeg la merke til i dag er at hun har en forventning til at vi som regel løper én runde rundt i ringen. Så når vi er ferdig med den ene runden forventer hun stopp og pølsebit. Dermed begynner hun å ta mye blikkontakt etter runde nummer 1, og særlig er hun oppmerksom når vi stopper opp.           
Vi var såpass få i dag, så det ble masse tid på hver hund. Fikk mulighet til å stille henne opp mens de andre kunne si hvordan hun stod. Det somv ar veldig fint var at hun logra så pent. Jeg prøver jo å få til å belønne henne når hun logrer. Og så er det en balansegang, da, og prate så hyggelig til henne at hun logrer, men uten at hun tar helt av og begynner å sprette i været.

Ellers mora jeg meg med å spørre folk hva de trodde hun veide i dag. Som forventa fikk jeg forslag om 20 kg. Men, Carmen veier 25! Det at hun er så høybeint og har så tydelig midje gjør at folk tror hun er lettere enn hun faktisk er.

03.03 Påskevæer

Ja, i dag var det bare så varmt og godt at det var en fryd å være utendørs. Carmen og jeg var ute et par timer like etter lunsjtid. Noen enkle dirigeringsoppgaver ble det riktignok, men hovedsakelig bare nøt vi det deilige været.

Jeg fant meg en trestamme å sitte på og satt med nesa mot sola og lot meg varme opp. Kunne kjenne på pelsen til Carmen at den ble skikkelig varm av sola. Deilig med vår!

Og, jammen var det 18 (atten!) plussgrader i sola på terrassen min da vi kom hjem fra turen, så da var det klart at det ble middag ute. Første gang i år at hagemøblene var i bruk.

Økt nummer to hadde vi utpå kvelden. Da hadde vi nemlig en turavtale med vår venneekvipasje like borti her. Så fikk de tobente skravla litt og hundene løpt fra seg i skogen. Med kraftige hodelykter og reflekser på de firbente hadde vi god oversikt.

Vi møtte faktisk ikke et menneske på de 1,5 timene vi var ute. Og heldigvis møtte vi heller ingen hjortedyr.

Jeg kalte Carmen hjem av og til, og mange ganger kom hun og søkte kontakt på eget initiativ også.

02.03 Gjester hos gjengen

I dag fikk vi besøk i treningsgjengen fra et par stk. Dermed var vi hele 9 tobente og 10 firebente på trening. Litt vind, men ellers et fantastisk vær.

Og veldig kult treningsområde vi hadde fått låne. Er kjempetakknemlig over å ha så mange greie grunneiere rundt her som sier ja til både parkering og trening på eiendommene sine.

Vi begynte med å sende hundene til tre forskjellige områder, annen hver gang til områdene, sånn at de ikke skulle få gå dit forrige hund hadde gått. Og så skulle vi telle antall fløytesignaler. Overskred vi tre, skulle vi kalle hjem og neste hund få prøve. Carmen klarte seg heldigvis innenfor begrensningen.

Så fikk prøve oss på noen skikkelig vanskelige markeringer. Kasteren stod på et annet jorde enn oss, med en kjempehøy trerekke mellom oss. Selv om han kasta høye, fine kast, så syntes de dårlig. I tillegg hørtes ”hæppingen” hans dårlig pga en gravemaskin som holdt på i nærheten. På toppen av det hele måtte hundene løpe skrått mot terrengskiftet - noe som er mye vanskeligere enn når de kommer rett på.

Både førere og hunder måtte konsentrere seg skikkelig for å få med seg kastene.

På denne øvelsen var jeg veldig imponert over Carmen. I motsetning til en del av hundene, valgte hun å forsere terrengskiftet ganske så rett i linja for kastet. Hun løp altså ikke langs trerekka, men tvers gjennom. De som løp langs med trerekka og ut på jordet langt ned, mista litt retningen på hvor dummyen hadde falt. Men, Carmen fant de altså ganske så kjapt. Hun er rett og slett en veldig god markør!

En liten pause på sekken rakk vi også. Og praten gikk - om hund og hundeføring. Og også om årets planer. Det er jo mange som har diverse planer for sesongen, noen er allerede påmeldt både jaktprøver og kurs.

Så var vi i gang igjen, denne gangen med en drive. Vi delte oss i to. Én gruppe stod på linje mens den andre var ute i et område på den andre siden av en kolle og skjøt, ropte og kasta dummyer - to til hver. Så skulle vi altså sende, vekselvis på dirigeringer som var lagt ut på to steder og vekselvis inn i området for driven.

På dirigeringen gikk ikke Carmen fullt så rett på som jeg kunne ønske, så jeg måtte sidedirigere litt. Så var det søket, da. Hun brukte litt tid på å komme i gang - jeg mistenker at hun var litt på let etter rådyrbæsj… Men, så våkna hun liksom og da gikk det greit for henne å finne begge.

Til slutt fikk de noen lange markeringer med til dels skjult nedslag. Når én hund var på vei hjem, ble den neste sendt. Her hadde Carmen dagens eneste dårlige markering (på sin første). Men, så gikk det greit i fortsettelsen. Jeg tror at det virker ganske forstyrrende for henne å markere og følge opp markeringen, når hun får en møtesituasjon, med en hund på vei inn.

Ellers virka det ikke som om Carmen i løpet av treninga lot seg affisere av at vi hadde med to helt ukjente hunder - altså gjestene våre. Hun var som vanlig lykkelig over å få være med på fellestrening, og veldig kontaktsøkende ovenfor både folk og hunder.

Dagens neste etappe var middagsgjester og overnattingsbesøk. De syntes som vanlig Carmen var en usedvanlig enkel hund, siden dyret lå i biabedden med bena i været hele kvelden.




 

01.03 Første mars - hurra!

Uansett hva skeptikerne sier; - det er noen ting som er HELT SIKKERT med første mars HVER år! I Oslo-området står sola opp 07.11 og går ned 17.46; - noe som betyr at dagen er ca 4,5 time lenger enn da det var på det mørkeste. Ca 2 timer tidligere lyst om morgenen og ca 2,5 timer lenger lyst om ettermiddagen.

Det er også HELT SIKKERT at det er 1 måned til første april. Og DA er dagen 13,5 time lang, og sola går ned 20.02!!

Videre er det tre uker til vårjevndøgn og siste helgen i mars stiller vi klokka 1 time fram. Ganske mye som er helt sikkert med mars, altså!

Så kan selvsagt både temperatur og snømengde variere fra år til år. I fjor på denne tiden var det snøfritt på Ås. I år er det dessverre en del som skal smelte.

Det ble et par timer ute med Carmen på ettermiddagen. Også i dag undret jeg meg over hvor skientusiastene var hen, - de var i hvert fall ikke uti skiløypa på det jordet jeg trente på.