16.02 Snø - ingen hindring!

 

Riktignok er det snø til litt oppå leggen her på Ås, men vi gir oss ikke med jakttrening av den grunn. I dag var det en av treningskompisene og jeg som skulle lage opplegget, så vi møttes en drøy time før de andre kom.

En nyttig, lærerik og nødvendig del av jakttreningen, dette med å lage et opplegg og en plan for treningen. Og her må vi jo bare trene, som med alt mulig annet.

Noe av dagens utfordring var tåke. Dette gjorde at opprinnelige planer om å bruke launcher utgikk. Vi holdt oss til startpistol.

Da gjengen var samla begynte vi med å stå på linje ute på jordet. Så var det to av oss som først gikk til den ene kortenden og så den ene langenden av jordet. På begge stedene skjøt vi noen skudd med startpistol og kasta dummyer. Vi lagde oss altså to områder langs jordekantene.

Deretter starta vi med å gå på linje med en skytter/kaster på hver side. Så rullerte vi på linja. De ytterste ekvipasjene fikk hente markeringene og en av de i midten ble sendt bakover til det ene området hvor vi nettopp hadde skutt og kasta.

Carmen henta markeringene greit. Men, da det ble hennes tur til å hente dirigeringen hadde vi kommet ganske langt unna. Dessuten var det en nedoverbakke som gjorde at området var skjult fra der jeg sendte henne. Så da slet vi litt med å få det til, og jeg gikk litt nærmere.

Vi fortsatte på linje rundt en øy, og fortsatte å kaste til begge sidene. Vi gikk altså nedover et smalt jorde med ryggen mot kortsiden av jordet hvor vi på forhånd hadde lagt ut dummyer ved noen halmballer. Disse hadde altså hundene ikke sett. Ved å kaste til sidene, gjorde vi det litt vanskeligere for hundene å gå til det ukjente området, når vi til slutt snudde oss 180 grader rundt og sendte hundene til halmballene.

Samtidig med at vi holdt på med utsending til halmballene ble det sendt hund til en øy med tennisballer i motsatt retning, sånn at vi hadde to hunder i arbeid samtidig.

Carmen klarte greit begge utsendingene, men hun var ikke først på noen av områdene. Det blir jo gjerne litt enklere når en annen hund har vært der først.

Dermed var turen kommet til det andre området vi lagde på begynnelsen av treningen. Vi sendte hundene fra det innerste jordet, sånn at de måtte forsere en stripe med vegetasjon og løpe over et jorde for å komme til området.

En potensiell vanskelighet var at de tidligere hadde hentet fra et området til venstre ift dit vi skulle ha dem. I tillegg var det dødvitringer ute på det jordet de skulle springe over. MEN, denne oppgaven ble nok ikke så vanskelig for dem som vi hadde trodd på forhånd.

Helt til slutt hadde vi et nærsøksområde med tennisballer. Vi kasta markeringer for dem på bortsiden av tennisballene, og trente stopp og nærsøk. Så fikk de hente markeringen til slutt.

Jammen tok ”programmet” over tre timer. Både to- og firbente var fornøyde med dagen

For øvrig er dagens siste bilder fra gården der vi trente. Det hadde altså være ute på revejakt. Og noen av hundene fikk lukte på reven. Tydelig at de syntes det lukta veldig rart av den reven.

Oppsummering etter dagen for Carmens del: God på å markere, som vanlig veldig mye bedre markeringsevne enn meg. Noen bra, og noen ikke fullt så bra stopper. Ikke så lett å gå en pen fot i den tunge snøen, verken for henne eller meg. Gleder meg til å gå ubesværa på barmark igjen!

15.02 Gå med hunden løs?

Illustrasjonsbilde

Jeg har vel vært inne på det før - Carmen, som så mange andre hunder, går mye bedre fot løs enn i bånd. Og i møtesituasjoner, vel og merke når vi klarer å ha det hele under kontroll, så oppfører hun seg bedre når hun ikke går i bånd.

I dag ble det gåtur med henne, bare ilagt tre-fire markeringer. Og ja, jeg gikk altså med henne løs i 6-7 km, på gangsti, lite trafikkert vei, og i skogen.

Og det gikk kjempebra veldig lenge…. Så kom vi til skogsveien langs jordet der vi har trent en del fremmadsending. Siden det var i ”verste” middagstid fredag ettermiddag, tenkte jeg at det antagelig ikke var så mange som var ute på skitur, og at vi kanskje kunne trent litt på jordet.

Men, nei, tre-fire tenåringsgutter hadde satt i gang et slags kappløp på ski på jordet. Én stod med stopperklokke i den ene enden og skrek ”klar ferdig gå” og en annen stod i målområdet og skulle bedømme. Så kom det noen ganger én og noen ganger to skiløpere fykende langs jordekanten.

Javel, - fin miljøtrening for Carmen, tenkte jeg. Hadde godbiter på lur, trente fot og fulgte nøye med på det som foregikk ute på jordet. Enda mer interessant ble det når det også dukket opp en skiløper MED hund, som kom fra den motsatte kanten og i retning guttene.

 
I det hele tatt var all min oppmerksomhet rettet mot jordet på høyre side. Og jeg vet ikke hvem som skvatt mest når det plutselig dukket opp to småjenter med en Samojed inne i skogen til venstre, - om det var Carmen, jeg, jentene eller Samojeden. Dessverre var Carmens reaksjon under enhver kritikk. Hun fór fram mot den fremste jenta og bjeffa og gjorde utfall. Nok til å skremme enhver.

Jeg fikk selvsagt tak i Carmen i løpet av et par-tre sekunder, og beklaga så mye. Forklarte at Carmen hadde blitt redd da noen plutselig dukka opp fra skogen. Akkurat som meg, var jo også Carmen fokusert på det som skjedde ute på jordet. Men, det er ikke lov å oppføre seg ufint, samme hvor redd eller opprørt man blir!!

Nei, jeg tok henne ikke i bånd etter dette, bare fulgte enda nøyere med og var enda strengere med henne.

På vei hjem møtte vi for øvrig en Grand Danois hannhund. Carmen syntes den var veldig stor og skummel. Og måtte kjefte litt på ham, men roa seg etter hvert. Tror det er første gangen i sitt liv hun treffer en så stor hund.

Så, hva er konklusjonen etter dagens tur? Carmen har nok en slags grense for hvor mye skremmende opplevelser som kan komme på én gang før det renner over. Sånn at hvis det skjer mye, så tar hun liksom med seg sinnsstemningen videre, og har lavere terskel for å utagere.

14.02 Først trening, så trim

Ideelt sett kunne jeg ønske meg først å trimme Carmen fysisk, for så å trene henne på apportering. MEN, siden det er begrenset med dagslys, så må regimet bli annerledes. Altså først apporteringstrening mens det enda er lyst. Og så trim i form av å gå tur.

Ja, jeg vet det er ”stusselig” trim for en hund å gå tur, men det er jo bedre enn ingenting. Får bare håpe at sykkelturene ikke er så mange ukene unna.

Vi tok altså en tur på jordet i nærheten. Og i dag var det ikke så tett mellom skiløperne som det var på søndag. Faktisk kun én familie på fire som var på skitur på den tiden Carmen og jeg var på jordet.

Men, før vi i det hele tatt kom til det aktuelle jordet trente vi firkanttrening. Jeg hadde tatt med meg noen gjerdestolper som jeg satte ned i snøen, og la ned dummyer. Så fikk hun trene på å gå rett fram, bli stoppa og vinkle til siden. Stolpene lot jeg stå, så kan vi bruke dem flere ganger.

Siden det så ut til å være glissent med skiløpere tok jeg sjansen på å legge igjen en dummy på den ene siden av bekken, slik at jeg kunne sende henne over etter å ha gått rundt til den andre siden.

Så gikk turen til de tre små øyene der jeg hadde lagt igjen dummyer sist vi trente her. Også i dag gikk det fint å sende henne dit.

Etter dette la jeg igjen en dummy i noe glissen vegetasjon mellom to jorder, og gikk fot med Carmen nedover. Jeg kasta også et forstyrrende kast inn på en øy. Men denne forstyrrelsen skjønte hun nok veldig godt at hun ikke skulle ta. Så det gikk flott å sende henne til den nevnte vegetasjonen, rett forbi øya.
På forhånd var jeg veldig klar til å blåse stopp der på toppen av bakken, slik at jeg ikke skulle miste henne over på andre siden og til øyene hvor jeg også i dag la igjen dummyer før vi gikk. Vel, det viste seg ikke å være nødvendig å blåse stopp, hun hadde på egen hånd sikta seg ut dummyen i vegetasjonen.

Dermed var første del av aktiviseringen ferdig og vi gikk oss en tur på noen km. På turen møtte Carmen først den stilige Rotweilerhannen som er like gammel som Carmen. Hun føk som en rakett rundt ham og bjeffa, og han fikk IKKE lov å lukte henne i rumpa, selv om hun tok seg den frihet å lukte på ham. Tålmodig hannhund, som fant seg i alle sprellene hennes.

Ved et jorde med en skogsvei langs kanten traff vi på en rasefrende. En hannlabrador et halvt år eldre enn Carmen som var på skitur med eieren sin. Det er helt tydelig at Carmen er rasist. Med denne hunden var hun nemlig helt tyst i sin lek. Ikke noe bjeffing selv om han lukta henne i rumpa. Vel, det var jo ingen biltrafikk, så hundene fikk løpe løse rundt og leke.

Eieren lurte på om Carmen var en valp. Antagelig både fordi Carmen var litt redd for denne skiløperen med hodelykt og fordi hun var så betraktelig smalere og nettere enn hennes egen hund.

Etter litt lek med de to labradorene, gikk skiløperen videre, og Carmen og jeg begav oss på hjemvei. Etter 3, 5 time ute var vi fornøyde begge to.

13.02 Sørover på lydighetstrening

Miljøtrening ble nedprioritert til fordel for en gåtur med Carmen i dag, så vi tok kun med oss jaktlydighetstreningen på Stikka.

I dag fikk vi litt jaktfølelse også, med skudd og greier. Veldig bra for Carmen, som jo har en tendens til ikke å være så ”på” i en setting med en del fremmede hunder på en plass.

Skjønt, i dag syntes jeg å kunne ane en liten endring hos henne. Hun virka ikke fullt så lav og prega av fremmede hunder som hun ofte har pleid å være. Det kan faktisk virke som denne utstillingstreningen i Ekeberghallen hjelper for litt av hvert. At hun rett og slett har blitt mer vant til å takle fremmede hunder tett på.

Ifm med en markering ble hun litt forskrekka, men mindre enn hun pleier. På vei hjem til meg gjorde først en flatthann på den ene siden av oss ”utfall”, - dvs han var vel interessert både i Carmen og dummyen hun bar på, så han kasta seg fram i kobbelets lengde. Carmen skvatt unna. Men så gjorde også hunden på den andre siden noe tilsvarende og da slapp hun dummyen. Men det gikk greit å få henne til å plukke den opp igjen og hun fikk liksom ikke like mye fnatt som hun pleier. Ingen hopping på meg eller stressing. 
Den neste dummyen hun fikk hente var bak linja, og hun måtte løpe ganske tett på de andre hundene.

Veldig fornøyd med den lille hunden min, at hun fortsatt utvikler seg i riktig retning!

Og artig å se at nye folk blir med på denne type trening og at ”den harde kjerne” også møter trofast opp og er med.

12.02 Hopp, dvs "over"!

Carmen fikk lov å bli med på jobben i dag, siden vi skulle ha såkalt Vinteraktivitetsdag. En del gikk jo på ski, men heldigvis var det fler enn meg som valgte å gå på bena. Og da fikk altså Carmen være med. Hun fikk løpe en del løs, men også trene innkalling og fot.

Veldig bra å ha et fast treningsopplegg vinteren gjennom. Supert å være med i en gjeng som møtes trofast både hverdag og helg.

Vi begynte med å stå på linje. Én hund fikk hente en markering med skjult nedslag og en annen ble sendt på en fremmadsending. Så bytta vi på.

Vi gikk videre gjennom området, og ny fremmadsending.

Deretter en spennende dobbeltmarkering, hvor det kastet som var lengst unna havna langt nede i en slags dal, med slak nedoverbakke. Carmen klarte seg bra i første runde her, MEN den tobente misforsto og var i ferd med å sende henne på nytt når det var en annens tur. Det var tydelig å se på Carmen at hun syntes det var skikkelig ekkelt når hun oppdaga at en annen hund var på vei mot samme dummy, så da kom hun fykende hjem! I sånne tilfelle tenker jeg at jeg gjerne skulle klare å formidle ”beklager” til hunden min….

Så flytta vi oss lenger bakover og oppgaven ble gjentatt. Her må jeg ta selvkritikk på at jeg var litt slurvete i utsending på den sist kasta. Carmen hadde ikke sett den så godt, så dermed føk hun bort til kast nummer én. Da hun ble sendt ut på nytt, denne gangen med litt mer struktur, så gikk det greit for henne å finne dummyen.
Videre kom vi til dagens siste, og definitivt morsomste oppgave. Vi skulle sende hunden over et gjerde (en liten inngjerdet isbane, hvor gjerdet rundt var i overkant av en meter).

Det var litt forskjellig hvordan hundene løste dette. For Carmens del var det helt uproblematisk. Jeg er sikker på at kommandoen ”over” er en kjempehjelp i slike tilfelle. Når hun hører den vet hun at hun skal forsere noe.

Først fikk hundene et kast like på innsiden av gjerdet. Det neste kastet gikk litt lenger inn på banen. Og til slutt ble det kasta på baksiden av banen, sånn at de altså måtte hoppe over gjerdet to ganger på vei ut til dummyen og to ganger på vei tilbake. På alle tre markeringene var Carmen som en strek ut og svevde over gjerdet med god klaring.

Deretter la vi igjen inne på banen og gikk ganske så langt unna og sendte tilbake. Også dette funka suverent. Dvs hunden som kjente treningsområdet godt fra før, var klar over at det gikk an å komme inn på banen gjennom en åpning på siden, og prøvde å velge denne letteste veien. Carmen klarte heldigvis ikke å finne ut den muligheten.

Vel, konklusjonen er i hvert fall at hoppe gjerde; - det kan hun!

11.02 Mengdetrening på fremmede folk

 

Bildene er tatt av Kari Hansen

Ja, det er jo utstillingstreningsdag på mandag. Tror hovedkonklusjonen etter dagens trening er at Carmen har en fortsatt stigende kurve hva gjelder de tekniske delene av utstillingskompetansen. MEN, at det ikke går sånn forover med hennes toleranse over fremmede som vil ta i henne, som jeg hadde håpet å få ut av dette.

Hun fikk pølse som belønning i dag, og jeg var imponert over hvor superflink hun var til å stå stille og faktisk også logre. Hun så ut som en ganske så ”proff” utstillingshund til tider, faktisk! Ja, altså hva gjaldt oppførselen, da, selvsagt, - ikke utseende!

Jeg fikk hjelp av instruktøren, så han viste meg på Carmen hvordan dommeren kjenner på hunden. Dermed utnytta jeg ofte anledningen mens vi stod og venta i ringen til å gå gjennom Carmen på samme måte som han hadde gjort. Det gikk for øvrig bra når han tok på Carmen, - hun begynner jo å bli vant til ham etter hvert.

Ellers observerer jeg at det tydeligvis er verre for Carmen å bli tatt på ryggen og bena enn at noen vil se på tenna hennes. Antar at hun føler hun ikke har kontroll, når hun liksom ikke kan se folk, at de er bak henne. At det kanskje er lettere så lenge de er ved ansiktet hennes og hun vet akkurat hva de driver med.

Men, så var det dette med helt fremmede, da. I dag var det ekstra mange som ble satt i sving til å gå runden til alle hundene. Dessverre ble ikke det noen suksess i dag. Carmen hadde flere episoder med utagering. Jeg tror det gikk galt fordi hun etter å ha reagert på første ”dommerperson”, liksom tok med seg ubehaget videre for hvert nytt menneske som skulle bort til henne. Og dessverre fikk hun jo suksess med å ”jage bort” de som skulle ta på henne.

De siste som kom bort leverte jeg masse pølsebiter til, sånn at de bare kunne gi henne godbitene, uten egentlig å skulle ta så mye på henne.

Tenker sånn i etterkant at det nok ble for mye i dag. Og at jeg får være litt flink til å porsjonere disse opplevelsene, sånn at ikke for mange fremmede skal ta på henne neste gang. Og kanskje instruere dem i å begynne litt ”snillere” enn det en vanlig dommer gjør.

Dagens bilder er for øvrig tatt av Kari, mens Carmen var hos henne forrige uke.

10.02 Snøforurensning

 

Ja, beklager til alle dere ivrige skiløpere og snøelskere der ute, men for meg er snø lik forurensning. For det første er jo verden dekket av et klaustrofobisk teppe som skjuler og utilgjengeliggjør treningsområdene mine. Men, så er det i tillegg alle disse skiløypene og skiløperne, da. Og det er ikke bare i skogen de er, men også på de fine treningsjordene ”mine”.

Jeg tok en tur til et jorde jeg hadde lagt igjen noen dummyer på for en uke siden. Og huff og huff; - oppkjørte skispor langs bekken, så alle de fine stedene jeg har pleid å sende Carmen over bekken var umulig å bruke i dag.

Vi traska og gikk, selvsagt helt utenom skisporene. Var spent på hvordan det ville gå med de tre dummyene som hadde ligget der en uke, og som selvsagt var blitt helt nedsnødd. De lå på tre forskjellige små øyer.

Carmen huska nok godt fra sist vi var her. Hun var snorrett ut på alle de tre utsendingene, og hadde ingen problemer med å grave fram dummyene.

Hun fikk også prøvd seg på noen andre utsendinger.

Ellers ble det mye miljøtrening i fm de 6-7 skiløperne som fantes i området i løpet av treningsøkta. Ikke lett for Carmen, hun ble litt opprørt og ville nok gjerne fyke av gårde bort til dem. Det gikk bra lenge, og jeg trodde vi var ferdig med den diskusjonen, men helt på slutten av treningen klarte hun ikke å holde seg i skinnet lenger og forlot foten til fordel for en skiløper-jakt.

Heldigvis for oss alle hadde hun ikke sjanse på å nå igjen skiløperen som suste av gårde i nedoverbakke.

Dermed ble det litt streng fotgåing, og trening på stopp og innkalling før vi avslutta treningen.