09.02 Trening og Melodi Grand Prix

Siden flyet hjem fra Bergen var to timer forsinket i går, fikk Carmen tilbringe enda en natt på Camp Visterwood. Litt spennene å hente henne etter nesten en uke, og gå rett på fellestrening med henne.

Og, ja, litt rusten syntes jeg nok vi var som ekvipasje i dag. Dessuten var hun som vanlig, etter noen dager med Karis flokk, veldig opptatt av hva Kari drev med.

Vi var seks ekvipasjer på trening og gjennomførte et opplegg der fire gikk på linje, og en kaster gikk på hver side, så bytta vi på å kaste. Hundene ytterst på linja fikk hente hver sin dummy etter en dobbeltmarkering (altså ett kast på hver side av linja). Så ble de i midten sendt på hver sitt av de seks områdene som var lagt ut på forhånd. Etter en runde forflytta vi oss fra midten av linja og utover, slik at vi hele tiden rullerte på oppgavene. På denne måten var alle i arbeid hele tiden, og det var en veldig effektiv treningsøkt.

Carmen hadde både gode og ikke fullt så gode fremmadsendinger. Noe til ettertanke i dag, var dette med å vente henne ut en stund etter å ha vist sidedirigering, altså før jeg gir henne den muntlige kommandoen. Hvis jeg har det for travelt med å nærmest peke og kommandere i ett, får hun ikke tak i retningen så godt. Det blir antagelig for stressende og ukonsentrert, så da kan hun risikere å gå utover istedenfor til siden. Jeg så at det gikk vesentlig bedre når jeg tok meg god tid.

Litt mindre snø i ”sydlige” strøk, altså, nå som det har blitt vinter (dvs skiføre) både her og der. Og veldig greit å kunne dra sørover og trene!

---------------

 

Etter treninga var det over på del II av dagen - Finalen i den norske Melodi Grand Prix sammen med niesa mi på 12 år.

Det viste seg å bli veldig vellykket. For det første var dette tydeligvis en midt i blinken 12-års gave, som falt i veldig god smak. Det gjorde det jo ikke mindre bra at nettopp Sarpsborg hadde sin deltager Annsofi i finalen. Og at hun kom videre til den såkalte Gullfinalen på slutten av konserten - altså en av de fire beste.

For det andre var det faktisk et veldig bra show fra begynnelsen til slutt. Mye bra musikk, faktisk, fantastisk regi, sceneshow, lyssetting og klipping. Veldig imponer over alle som jobba med lyd, lys og bilde, i tillegg til artistene, og ikke minst programlederne.

Også var det veldig kult å være i et fullsatt Spektrum. Se på alle folka som var i god stemning, en del tydelig ”kledd for anledningen” og i MGP-modus!

Jeg storkoste meg, og det gjorde 12-åringen også. Ekstra gjevt var det når vi etter konserten gikk ned til scena og Annsofi signerte den fine plakaten som niesa mi og et par av hennes venninner hadde laget.

Ja, også kom vi på TV, da, - sammen med en haug med andre publikummere. Og 12-åringen ble også intervjua av både NRK og Sarpsborg arbeiderblad mens vi stod nede ved scena og venta på autografen

-------------

Carmen fikk ligge i bilen i parkeringshus under arrangementet. Tror det var helt greit for henne etter noen aktive dager.

05.-08.02 Bergen

For en som ikke liker snø, var det balsam for sjelen å gå rundt i Bergen sentrum. Jeg var altså med og arrangerte en stor nordisk konferanse, for over 200 stk fra hele Norden.

Vi måtte jo fortelle våre gjester at det ikke akkurat var vanlig med dagevis med strålende sol og kuldegrader i Bergen, ja byen viste seg virkelig fra sin beste side.

En liten tur opp til Fløyen ble det også tid til. Og utsikten! Ja, bildene taler vel for seg.

Selvsagt savna jeg Carmen, det gjør jeg jo alltid når jeg er borte fra henne. Like sikkert som at jeg savner henne, så savner nok ikke hun meg.

Hun har fått vært med på tur både på ski og ellers med diverse andre hunder, og har som vanlig storkost seg på Camp Visterwood.



 

04.02 Tiddelibom og huttemegtu

Ja, i dag kom vinteren til Ås. Det snødde, og snødde - OG snødde HELE dagen. Sukk! Jeg har kanskje innbilt meg at jeg misliker alt med vinteren omtrent like mye, men tror jammen meg jeg misliker snø aller, aller mest. Mengder med snø virker helt klaustrofobisk på meg.

Enda godt vi ikke er i november/desember, men faktisk har kommet til begynnelsen av februar. Også er det meldt så godt som null nedbør de neste 10 dagene. MEN, kuldegrader.

Jeg må ut i terrenget her og teste før jeg får sett HVOR mye skade dette snøværet har ført til på treningsområdene mine.

---

Vel, i dag var det ikke jakttrening, men utstillingstrening som stod på agendaen. Carmen var flinkere enn noen gang til å bli stående stille selv om jeg rygga unna i dag. MEN, det er en utfordring å få henne til å fortsette å logre hvis jeg er for streng med at hun skal stå stille. Instruktørens råd var å heller la henne ta noen skritt fremover, men at hun fortsetter å logre.

Så var det jo et par hjelpeinstruktører som kom bort og tok på henne, da. Og det var som vanlig litt skummelt, men hun ble ikke så forskrekka som sist gang. Og hovedinstruktøren fikk lov å kjenne litt på bena hennes også i dag. Det er jo nesten like nifst for henne som når noen vil se på tenna hennes.

Men, hvis vi fortsetter med denne treningen et par års tid, så kan det jo hende hun blir klar for utstilling…!

Kvelden ble avslutta med at Carmen ble avlevert til hundevakten for noen dager, siden den tobente skal til Bergen med jobben.

03.02 Det er grønt i skogen!

Carmen og jeg satte nesa sørover i dag på jakttrening. Riktignok var det is og bittelitt snø på jordet, men i skogen…! I skogen var det helt snøfritt, med deilig mose og løv. Det var så en nesten kjente klumpen i halsen, så deilig var det å se noe grønt på bakken!

Jeg kom til dekka bord i dag også, med diverse utlagte områder. Fikk prøvd på å sende Carmen rett fram, mellom fristende områder. Og, ja, det er ikke alltid like lett, men synes hovedsakelig det gikk greit. Jeg må bare ikke slurve. Løper hun skjevt ut fra start, er det å si nei, kalle hjem og prøve på nytt.

Litt markeringstrening ble det også, noe som gikk bra, rent bortsett fra når den tobente ”knalla” på en dobbeltmarkering.
Jammen fikk et par av hundene prøvd seg på et fritt søk også, i den tidligere omtalte deilige snøfrie skogen. Sikkert noe jeg innbilte meg, men jeg synes det så ut som også Carmen nøt å løpe på mose og løv, i hvert fall gikk det unna i høyt tempo.

Og, du verden, så slitne de ble av søket. Kjente på oppgavene vi hadde etterpå at det nok var litt ”slutt” i lille hundehjernen. Og de firbente syntes tydeligvis det var godt å få krølle seg sammen i sekkene sine, mens de tobente nøt en kaffekopp på sekken etter treninga.

Tenke seg til, av året fem helger så langt har vi vært med på 9 fellestreninger - bare én dag uten, altså. Det er sånn som er mulig når vinteren er så snøfattig som i år.

02.02 Skareføre

Ja, i dag fikk vi prøvd oss på vanskelig underlag, både hundene og oss. Det var nemlig skare, med en del snø under der vi trente i dag, - litt mer snø enn på Ås, altså. Vi tråkka gjennom for hvert skritt, så det var skikkelig trim å bevege seg rundt på jordet.

Men, det var sol, og tendens til at vi kunne kjenne sola varmet, selv om det var 5-6 minusgrader. Og Carmen fikk prøvd ut neoprenvesten sin i dag. Den falt åpenbart mer i smak enn å ha på seg dekken. Tydelig at hun bevega seg mer ubesværet i den. Ellers tok jeg sjansen på å droppe potesokkene selv om det var skarpt føre. Hadde med sokkene i tilfelle, og undersøkte potene hennes med jevne mellomrom for å forsikre meg om at de ikke ble såre.

Det gikk fint med Carmens poter, men det var tydelig at hun syntes det var ekkelt å bevege seg på skaren. Og det syntes de andre hundene også, så farta var vesentlig lavere enn den pleier å være.
Fordi de mislikte skaren, ble alt litt ekstra vanskelig. Vi kunne se på dem på utsendinger at de lette etter den enkleste veien ut. Fant de f. eks et tråkk/en sti i snøen, så ville de helst gå der.

Vi kom til dekka bord i dag, med fire-fem utlagte områder. Så gjorde vi det sånn at hund nummer 1 ble sendt til det første området, hund nummer 2 til det andre osv. På den måten var det hele tiden en stund siden en hund sist hadde vært der hunden skulle sendes. Og vi fikk effekten av forstyrrelse, siden de hadde observert hunder bli sendt andre steder enn de selv skulle.

Etter en liten runde med markeringer, avslutta vi med en vanskelig lang utsending, hvor hundene måtte holde seg på et smalt jorde, med fristende vegetasjon på begge sider. Den ene siden var i tillegg der de tidligere hadde henta markeringer.

Her strevde vi litt, ikke minst pga skaren. Jeg valgte å stoppe Carmen og gå litt nærmere. Da hun hadde vært der en gang, gikk det greit å sende på gang nummer 2.

En flott dag, med herlige folk og hunder. Var ganske så fornøyd med svartfrøkna. Og som vanlig godt å komme hjem og observere en sliten hund som krølla seg fornøyd sammen i biabedden sin.

01.02 En måned igjen!

Tenk at det allerede er en måned igjen til første mars. Starten på våren. Jeg tar vinterhelvetet etappevis, og nå er 3 av 5 mørke-og/eller snømåneder over. Nå teller jeg ned til 1. mars. Og når 1. mars kommer er det bare uker igjen før våren er her for alvor. Skylder en treningskompis stor takk for verdens beste tips. Sliter mindre med vinterdepping etter jeg begynte med nedtelling.

For egentlig hater jeg jo alt med vinteren; - kulde, snø, is og mørke. Strategien i tillegg til å telle ned, er å prøve å finne det positive. Ja vel, så er det beinkaldt (vi har jo hatt mange dager med rundt 15 blå), men lite snø, og dermed trenbart, bare man kler på seg. Eller ja vel, så kommer det litt snø, men det er i hvert fall ikke så kaldt, så da går det jo an å være ute.

Ellers må jeg jo si at vinterentusiastene er beundringverdig standhaftige i sine lovprisninger av vinteren som årstid. En kan undre seg på hva de egentlig får ut av denne årstiden. Denne vinteren har det vel vært noe sånt om 2,5 dag med skiføre her på Ås, så på ski får de i hvert fall ikke gått her omkring. De liker kanskje å fryse, da? Skrape bil, betale høye strømregninger eller bruke masse ekstra tid på å kle på og av seg yttertøy.

Nei, takke meg til vår, sommer og høst!. Men, altså vinter tatt i betraktning var det fortsatt flott vær i dag, med sol og temperatur rundt null. Så, det ble en ny tur på jordet.
Jeg prøvde meg på samme fremmadsending som i går, men nå hadde Carmen altså ikke samme fristelsen, siden hun ikke visste at det lå igjen dummy på øya fra i går.

Ellers var hun veldig artig ved en anledning, da hun måtte sitt og bli på den ene siden av en øy, mens jeg gikk rundt og la ut noe på den andre siden. Ikke SÅ lett å lure, nei. Hun skjønte utmerket godt at jeg hadde ”holdt på med noe” mens hun satt og venta, og var full av forventning da jeg henta henne.

Men, så fikk hun isteden løpe langt, langt rett fram og over bekken etter noe jeg hadde lagt ut der. Så fikk hun etterpå stoppe underveis, og til venstre til det jeg hadde lagt ut på øya.

Deretter fant jeg meg et området med tre små øyer, hvor jeg diskret la ut noe på den midterste, og åpenlyst kasta noe på de to til høyre og venstre. Så var altså trikset å få Carmen til å gå rett fram, og verken til høyre eller til venstre. Så bytta jeg på, kaste ut i midten, og sendte henne til en av sidene.

Dette var en såpass interessant øvelse at jeg la igjen dummyer på alle tre øyene - til en annen dag.

31.01 Nok en fin vinterdag, med sol og temperatur rundt null

Etter mange dager med fellestrening ble det alene-trening i dag. Vi kom i gang litt sent, så det var omtrent solnedgang før vi kom oss ut på jordet.

Det ble en enkel trening i dag, med å legge ut på kjente områder. Så fikk Carmen strekke litt på bena og løpe langt rett fram.

I tillegg en liten øvelse med trening på stoppsignal. Hun hadde sett at jeg la ut ved øya, men jeg sendte henne rett fram. Tanken var å stoppe henne, for så å vinkle venstre. Vel, det måtte et par forsøk til for å få henne til ikke å dreie av underveis i utsendingen, altså i retning øya. Og, hun ble litt frustrert over at hun ble stoppa, og ikke fikk gå dit hun ville. Men, vi ble enige til slutt.

Dessuten benytta jeg anledningen og la ut noen dummyer, sånn at vi kunne ha noen oppgaver klar til morgendagen.