21.01 Mandag er utstillingstrening

Det bar av gårde til Ekeberghallen i dag. Godt å være innendørs og slippe kuldegradene.

Det var ca 20 hunder der i kveld, og jammen noen kjente også. Vi ble delt i tre grupper som bytta på å løpe rundt i ringen. Dessuten var det to stk i tillegg til instruktøren, som gikk rundt og så på hundene.

Og lille Carmen, ja hun fant seg faktisk i at alle tre fikk se på tenna hennes! Ikke det at hun nøt det akkurat, men hun fant seg i det. Og det så ut som hun liksom kapitulerte og skjønte at dette måtte til for å få mer Frolic.

Dessuten var hun enda flinkere enn sist til å stå pent og logre. Det er tydelig at hun føler seg mye tryggere i settingen enn første gang vi var på denne type trening. Nesten så jeg tenker at jeg burde prøve å stille henne ut i løpet av våren. Nå er vi mer forberedt enn forrige gang.

Som jeg har sagt før, - dette er en super trening for Carmen! Hun har blitt flink til å ignorere diverse hunder rundt seg og fokusere på meg. Men, vi kan fortsatt bli bedre. Utfordringen er at hun jo synes andres godbiter virker mer fristende enn de jeg har. MEN, samtidig tror jeg at hvis jeg hadde stilt opp på denne treningen med noe særlig bedre enn Frolic, så hadde Carmen gått helt i taket. Hun skal jo liksom klare å stå rolig også……

20.01 Kurs i mental- og tanketrening og peak performance dag 2

I dag hadde vi kurs fra 9-13. Mange av kursdeltagerne hadde tenkt på mye siden i går, så vi starta med noen spørsmål folk hadde.

Så tok Gry tak i dette med tidslinja. Det er viktig hva slags tid vi setter på våre følelser/tilstand. Vi kan bytte ut ”det er vanskelig” med ”det har vært vanskelig, men nå er det lett, spennende eller gøy. Det som er bra ER og det dårlige VAR.

Det en sier til seg selv blir sant; - fordi altså hjernen skiller ikke mellom fantasi og virkelighet.

Endre historie
Vi kan se tilbake på noe som var en ”ressursløs tilstand” og endre historien. Lage en film med sånn vi vil ha det.

Spenning og nervøsitet gjør at noen blir passive. Andre blir overaktive og gjør altfor mye. ”Akkurat passe” er fine ord.

Hva slags ressurser ønsker vi når vi trener hund?

• Bestemthet og ro
• Glede
• Trygghet
• Entusiasme
• Fokus
• Bra samspill
• Målbevissthet
• Initiativ
• Kreativitet
• Humor
• Løsningsorientering
• Stabil tilstand
• Fleksibilitet

Så skulle vi øve på å endre historie ved å tenke oss at vi var tilskuer til en film i en kinosal og så oss selv i en film. En trening hvor noe ikke gikk så bra. Hva slags ressurs/egenskap var det vi manglet?

Som en regissør sittende i vårt kinosete hentet vi ut oss selv fra filmen og overleverte et nytt manuskript nettopp med den manglende ressursen. Ny film og denne gangen ble resultatet bedre.

Sånn fortsatte vi med ressurs etter ressurs til vi hadde lagt til nok i maniskriptet til å få det helt bra. Så langt var vi altså dissosiert, - så oss selv utenfra. Når vi ble fornøyd med filmen, gikk vi inn i den og var assosiert, altså I oss selv.

Gjør en dette etter hver trening, får en mye brattere læringskurve!

Evt kan en også stoppe opp underveis i trening, og rydde opp.

Hva skal en ”brenne opp” og hva skal en endre på av historie? Sånn jeg oppfatta Gry, handler det kanskje om alvorlighetsgraden. At ordentlige traumer og vonde opplevelser kan vi brenne. Mens en hundetrening (som tross alt er bagateller sammenlignet med traumatiske opplevelser) kan en endre.

Så er det verdt å merke seg at en aldri klarer å ta ut hele sitt potensial hvis en ikke setter grenser både for seg selv og andre.

Skape historie
Her er det snakk om å oppnå en ønsket tilstand. En kan forberede seg før trening ved å gjøre en mental forberedelse, altså. Se på treningsøkten som oppdelt i mange momenter og plukke ut noen av momentene.

Når en har fått laget filmen slik en vil ha den, kan en kjøre samme sekvens mange ganger - 20-50, kanskje. Sånn at alt får ”satt seg” i nevrologien vår som en firefelts motorvei.

Når en skal lære seg nye ting, kan en mentaltrene uten hund først. Sette seg selv i en mental tilstand man ønsker seg, og jobbe med dette bevisst og systematisk.

Når en ser tilbake på treningen kan en hente fram det som gikk bra og kjøre den riktige filmen gang på gang. Mentaltreningen setter seg i motorikken vår.

Siden ”gamle synder” kan ha en tendens til å dukke opp igjen i en konkurransesituasjon, hvor en blir stressa, kan en for sikkert hets skyld gjøre det til en vane å kjøre den riktige filmen noen ganger.

Vi både trenger og har kapasitet til å trene mer enn hunden. Ved å mentaltrene slipper vi å slite ut hunden.

Viktige ord når en har ned dyr å gjøre:

• Kjærlighet
• Omtanke/omsorg
• Empati
• Ydmykhet
• Respekt
• Tillit
• Trygghet
• Samspill og teamfølelse

Modellering/herme etter
Våre tanker gir kroppsspråk, som igjen gir tanker.

Vi kan herme etter en person som lykkes/er en dyktig hundefører. Se på vedkommendes kroppsspråk, balansepunkt, ånderett, om vedkommende er stiv eller løs og ledig. Videre på hvordan vedkommende snakker - hektisk eller sakte, hva slags mimikk og språkbruk.

Vi kan observere denne personen forfra, fra siden og bakfra. Se på hva denne personen gjør i en konkurransesitasjon.

Vi gjør gjerne dette helt automatisk når vi ser opp til en autoritetsperson. Vi kan prøve å være litt mer bevisst og spørre de som er flinke etter hva slags tankestrategi de bruker.

------------

Kurset var slutt og dermed var det tid for trening. Denne gangen med et par unghunder som kom hit til Ås. Dessuten var det ca 15 grader høyere temperatur enn i går, med andre ord rundt null.

Vi dro til et terreng Carmen og jeg har vært flere ganger i det siste, og la ut områder på noen av de samme stedene som sist.

Så sendte vi altså hundene. Det var skikkelig moro. Særlig den ene unghunden kryssa noen barrierer i dag.

Jeg prøvde så vidt å visualisere den perfekte utsendingen av Carmen, men må nok jobbe mer med det.


En veldig begivenhetsrik, lærerik og sosial helg!

19.01 Kurs i mental- og tanketrening og peak performance dag 1

I dag var det 15 blå, akkurat som det var meldt. MEN, vi lar oss ikke skremme av noen kuldegrader.

Vi var to stk som møttes kl 09 og la ut noen områder på en diger myr. Vi hadde avklart med grunneier å få bruk området og parkere på gården deres.

Kl 10 kom de andre og vi gikk ca en km til treningsområdet. Folk og dyr var godt kledd. Carmen gikk i fleecedress og regndress og hadde også på seg sine røde fleecesokker. Nok en gang fikk jeg bekrefta at hun bør ha et annet type dekken for slike kalde dager, - noe hun kan bevege seg mer ubesværet i.

Siden det var kaldt var det selvsagt et poeng å holde seg i bevegelse. Vi fikk til et bra opplegg, hvor vi veksla på å kaste for hverandre og sende hundene til områdene. Ofte flere i arbeid samtidig, og bevega oss rundt til områdene.

Det var ganske vanskelig for hundene å markere, siden dummyene forsvant litt i snøen og i det ujevne underlaget på myra.

Bra trening for Carmen å bli sendt på skjulte, og få til rette linjer.

Vi avslutta med et søk hvor vi sendte ut alle fem hundene. Noe som var litt utfordrende for dem. Carmen syntes nok det ble litt heftig med så mange andre hunder ute i feltet og kom tilbake et par ganger uten funn, men så klarte hun å konsentrere seg. På slutten mangla vi to dummyer, så da fikk hun lete litt alene, og da gikk det greit.

En flott trening, og vi var faktisk ute i over tre timer i sprengkulda før vi gav oss.

For meg og en av treningskompisene gikk turen videre til kurs på Antrozoologisenteret her på Ås. Siden hun kom langsveis fra skulle hun overnatte hos meg. Hunden hennes fikk være igjen i heimen sammen med Carmen - dvs de fikk være på hvert sitt rom. Siden de var ganske gode og slitne etter treningen, så det ut som det var helt greit for dem å få slappe av noen timer, mens de tobente dro av gårde på kurs.

-------------------

Og kurset med Gry Nergård, ja, det var noe jeg aldri har opplevd maken til. Det het noe så spesielt som mental- og tanketrening og peak performance -http://www.ryttercoachen.no/

Beskrivelse fra nettet: Coach Gry Nergård har bakgrunn i fra forsvaret, psykiatri og skolevesenet. Her i fra har hun med seg erfaring som gir verdifull menneskelig innsikt og tyngde for å oppnå best mulig resultat med våre klienter. Gry arbeider hovedsakelig med coaching og kurs, både innenfor privat og offentlig sektor. De siste årene har hun hatt sterkere fokus på idrett, med hovedvekt på hest og rytter. Gry coacher enkeltutøvere og lag på nasjonalt- og internasjonalt nivå innen flere idrettsgrener.

Gry starta med å snakke om bevisstheten ift underbevisstheten og hvordan vi kan styre tankene/tilstanden/følelsene våre. Kommunikasjonstrekanten består av Tilstand, Atferd og Tanke. Er vi fulle av tanker om dårlige opplevelser vi har hatt eller bekymringer over noe vi ser for oss kan skje, så fører det til en tilstand av nervøsitet og uro. Noe som igjen påvirker atferden vår (og smitter over på hunden). De tankene vi har fører alltid til en tilstand.

Så gjelder det å bryte en negativ tilstand. Fokusere på det en kan kontrollere, og ikke på det en ikke kan kontrollere.

Hvis en henter motivasjon av å måtte få evaluering/skryt/bedømming av andre, gir det mer nervøsitet enn om en henter motivasjon av egen trening.

Videre snakket hun om Submodaliteter; - pr. def: dimensjoner på sansekvaliteter for alle sansene

• Visuell ; -form, farge, bevegelse, panorama osv
• Auditiv; - volum, klang, tempo,
• Kinestetiske; - overflate, tyngde, varme osv
• Smak
• Lukt

Når vi har et minne, kan dette ha i seg alle disse submodalitetene, eller én av dem er mer fremtredene. Vi sorterer altså litt ulikt, sånn at noen av oss f eks er mer visuelle og andre mer auditive.

Så kan vi manipulere, være vår egen regissør. Ta fram et bilde i hodet, flytte på det, gjøre det mindre. Eller hente fram en skremmende stemme og gjøre det om til en latterlig heliumstemme eller skru ned lyden. Vi kan også manipulere smak, se for oss at vi spiser en sitron, og vi kjenner den sure smaken. Hjerne skiller ikke mellom fantasi og virkelighet. Vi kan bruke sansene våre til oppryddingsarbeid i egne minner.

Tenkningen vår kan sorteres i:

• Assosiert - jeg er i kroppen min (trene nevrologien, kjenne på følelsen, tilstanden)
• Dissosiert - ser meg selv utenfra

Bryte negativ tilstand
Vi kan jobbe med å bryte en negativ tilstand ved å jobbe med et minne eller en framtidig bekymring. Gry tok her fram en forsøksperson og guidet vedkommende gjennom å kaste et dårlig minne:

• Er du assosiert (I hendelsen) eller dissosiert (utenfor) ? - Dissosier deg fra hendelsen, gå ut av deg selv og se det hele utenfra.
• Er dette en film eller et bilde? Hvis film, - gjør det om til et bilde.
• Er det i farger eller svart-hvitt? Hvis farger, - gjør det om til svart-hvitt.
• Sett ramme på bildet.
• Dytt bildet langt bort i horisonten til en liten prikk, evt skrumpe det inn.
• Før bildet til venstre og kast det, brenn det opp, slik at det forsvinner helt.
• Gjenta evt prosessen hvis det fortsatt er rester igjen.

Bildet kan komme tilbake, men da gjerne i en blekere variant.

Hos høyrehendte fungerer det sånn at når vi ser for oss framtid, ser vi det til høyre. Mens når vi ser for oss fortid, ser vi det til venstre. En kan se på hvordan folk bruker håndbevegelser og blikk når de snakker om fortid/framtid om de er høyre- eller venstrehendt.

Finne tilbake til en god tilstand
Dette er en omvent prosess av det å bryte en negativ tilstand. Her ønsker vi å være assosiert, se hendelsen som en film, i farger og la det fylle hele synsbildet.

• Vi assosierer til en tilstand.
• Kjenner etter hvor i kroppen vi kjenner tilstanden.
• Hvilken form og farge, evt bevegelse det har.
• Sette på musikk, evt ord/setning.
• Legger på en kroppsbevegelse.
• Dobler følelsen.

Jo flere sansekanaler, jo sterkere assosiasjon. Blir som å lage en trykknapp vi senere kan bruke. Vi dresserer hjernen, som vi trener en muskel.

Cluet er altså å være assosiert i gode tilstander og dissosiert i dårlige tilstander.

Ord er viktige
Når vi tenker, er det viktig hva slags ord vi setter på tankene våre, - dette påvirker oss og gir oss bilder. Alle de små ordene har betydning for vår tilstand, så vi må være nøye med hvilke ord vi bruker. F. eks ordet prøver. For noen er dette motiverende, for andre er det ensbetydende med ikke å klare å gjennomføre noe.

Andre viktige ord er vil, skal, ønsker, burde, må, kanskje og ikke. ---------------

Etter 4 timer var kurset over. Denne innholdsrike dagen ble avsluttet med chilimiddag og rødvin med overnattingsgjesten. De to hundene fant fint ut av det med hverandre. De hadde jo hatt en aktiv dag med trening og var gode og trøtte.

Faktisk syntes Carmen at Flat hannhunden var helt grei. Han oppførte seg høflig og fint mot henne, og det liker hun jo. Bare en sjelden gang kom hun med et lite knurr. Ellers lå de og snorksov, mens de tobente selvsagt prata hund.

Vi tok kvelden relativt tidlig, også de tobente var jo slitne etter en aktiv dag.

16.- 17.01 Kratt og kjerr

 

De siste par dagene har det vært hektisk på jobb og ikke mulighet for å gå noe tidligere. Dermed har det blitt liten tid med dagslys på treningene. Faktisk har jeg holdt på med oppdagelsesekspedisjon i et område jeg så vidt har trent i tidligere. Faktisk ikke et jorde denne gangen, men noe kuppert terreng med kratt og tjerr. Deler av det er nærmest våtmark utenom vinteren, med masse store siv og vann som står permanent.

Tror dette området skal få større oppmerksomhet når våren kommer. Og ikke minst må jeg se enda nærmere på det i ordentlig lys, f. eks. forsikre meg om at det ikke er noe piggtråd i utkantene.

Det har vært litt markeringstrening i halvmørke med Carmen. Kast med skjult nedslag på andre siden av en haug. Noen hvor jeg har gått litt unna og kasta dobbeltmarkering, for så å gå tilbake til Carmen og sende.

Ikke lange øktene, men helt klart interessant trening både for Carmen og for meg.

15.01 Fellestrening med mer snø

Det ble en tur til Asker på trening i kveld. Og der er det betraktelig mer snø en på Ås.

Carmen hadde en litt ”lav” kveld, sånn hun kan være noen ganger hvis hun blir engstelig for en av de andre hundene på trening. Og når treningen ikke er så heftig, så får hun ikke hjelp av jaktlysten sin.

Dermed var hun ikke så veldig gira på å løse verken markerings- eller dirigeringsoppgaver i dag. Så jeg valgte å gjøre det enkelt ved å gå nærme. Også måtte jeg jo jobbe med meg selv for ikke å synes synd på henne, men vise at jeg forventet at hun løste oppgavene. Det hjelper jo ingenting å synes synd på henne, men selv om jeg vet det rasjonelt sett, er det fort gjort å gå i den fella.

For øvrig var det ca 12 kuldegrader, så Carmen var godt kledd. Hun frøs i hvert fall ikke!

14.01 Utstillingstrening

Så er vi i gang igjen - med utstillingstrening i Ekeberghallen. Fantastisk fin trening for Carmen. I dag brøt hun nok en barriere - fant seg i å bli tatt på, til og med nesten tannvisning, av en vilt fremmed mann som agerte dommer.

Tror rett og slett at hun begynner å skjønne "settingen". Når vi altså er i denne hallen, og løper rundt og rundt i ring, hun ikke får lov til å sitte, men bare må stå - OG får masse Frolic; - ja, da er det helt naturlig at fremmede folk kommer bort og skal undersøke tenna og kroppen hennes.

Å holde på med utstillingstrening har så absolutt noe for seg! Kjempebra trening for hunden å lære å forholde seg til masse fremmede hunder og folk tett på, og fortsatt skulle ha kontakt med eier.

Og for en pysehund som Carmen er det en ekstra bonus at hun blir flinkere på å la seg håndtere, også av meg. F.eks. synes svartfrøkna det er ekkelt at jeg tar i bena hennes og skal prøve å flytte på dem, sånn at hun står penere.

Ellers er han som leder treningene fantastisk flink og hyggelig. Og de andre som møter opp til trening er også hyggelige. Ingen som "ser skjevt" på hunden min selv om alle kan se at hun ikke har noen stor utstillingskarriere foran seg.

13.01 Vellykka trening!

Det å få til å legge opp en vellykka trening for andre er skikkelig moro, og i dag hadde vi nettopp en sånn type trening.

Tema for dagen var terrengskifte over bekk, og jeg prøvde å legge opp øvelser som lot seg gjennomføre med litt varierende vanskelighetsgrad. Dette sånn at Carmen fikk vanskeligere oppgaver enn de to yngre hundene, som er i startfasen av sin dirigeringstrening.

Jeg begynte med å legge ut noe på toppen av bakken der jeg har sendt Carmen ved et par tidligere anledninger.

Så gikk vi nedover jordet. Jeg fortsatte med Carmen, så hun ikke skulle se at de andre la ut en dummy til hver av hundene ved foten av et tre ved bekken. Vi gjorde noe lignende på ett sted til, og gikk så over brua til den andre siden.

Carmen ble sendt først - på det siste området vi hadde lagt ut. Jeg gikk et stykke unna, opp på jordet og sendte med et ”over”, noe som gikk fint. Så var det å teste ut med de yngre hundene. For dem gjorde vi det sånn at jeg først kasta en markering. Og så ble de sendt på nytt på en dirigering (siden det altså lå dummyer ute der fra før).

Carmen fikk hente en dummy som lå igjen helt til slutt. Da utnytta jeg anledningen til å trene stopp ved bredden av bekken. Og ny kommando med ”over”, - noe som gikk fint.

Det viste seg at vi måtte korte litt inn på avstanden for å få suksess. Bekken utgjorde nemlig, som forventet, et ganske vanskelig terrengskifte. Men, ved litt tilpasning, klarte begge de yngre hundene oppgaven.

Vi fortsatte til det neste stedet vi hadde lagt ut dummyer. Først ble Carmen sendt med litt avstand. Etterpå gikk vi nærmere og de unge hundene fikk prøve seg på en dirigering uten av det var blitt kasta noe først. Dette gikk fint fordi vi gikk så nærme. Og kanskje også fordi de tok med seg kompetansen på å forsere bekken. Denne kompetansen fikk de jo på forrige oppgave, selv om det var på et annet sted langs bekken.

Så la vi igjen et par dummyer til hver på en øy og gikk til den andre siden av jordet. De unge ble sendt fra jordekanten, noe som gikk helt fint. De huska hvor de skulle. Så gjorde vi det litt vanskeligere ved å gå ned en bratt bakke og sende fra bunnen av. Dette ble FOR vanskelig for begge to, - de ble surrende fram og tilbake i vegetasjonsgrensen på toppen av bakken, altså i jordekanten.

Dermed fikk eierne gå opp bakken igjen, peke ut oppgaven, så gå bare et par meter ned i bakken, for så å sende. Og da gikk det fint!

Avslutningsvis på dette stedet sendte jeg Carmen et par ganger fra nede på jorde nummer 2. Hun har jo vært med på akkurat den fremmadsendingen før, så det gikk fint.

Helt til slutt fikk Carmen den vanskelige dirigeringsøvelsen over den brede bekken, opp en bratt bakke og søke i krattet. Altså den oppgaven jeg hadde lagt ut til henne da vi begynte treningen i dag.

Og, i dag, på dummy nummer 2, var det tydelig at hun hadde knekt koden, og visste hvor hun skulle. En fin avslutning på en veldig bra og effektiv treningsøkt.

Ellers taler vel bildene sitt tydelige språk på så flott og gnistrende et vintervær vi har for tiden. I dag var det vel ca 12 blå, men vi lot oss altså ikke stoppe av noen kuldegrader….

Stortrives med å ha så hyggelige treningskompiser like i nærheten. Jeg har vel nevnt det før, men Carmen og jeg er privilegert!