Carmen har fått guttebesøk for en uke, mens "mor" er på ferie. Gutten fra landet, som er vant til et fritt liv med å mosjonere seg selv, skal nå bo i borettslag, luftes i bånd og få være med på sykkeltur i springer.
Vi begynte med å møtes for trening på et hogstfelt. Det viste seg at det hadde grodd opp mye gress siden sist vi var der, og det uoversiktlige terrenget gjorde at vi droppa markeringer. Vil jo ikke at de firbente skal skade seg!
Dessuten viste det seg at det både var varmt, masse innsekter og ufattelig mye pollen, så det var vanskelige treningsforhold.
Vi tok hundene med og la ut tre områder, lagde spor ut til område nummer en og tre, men ikke til område nummer to. Så skifta vi på å sende hundene. Som antatt var det betraktelig vanskeligere på det midterste området som det ikke gikk spor til.
Etter å ha vært på alle områdene, sendte vi til slutt mot område nummer to, stoppa underveis og vinkla til høyre og til venstre.
Synes hundene klarte seg bra, jeg, under vanskelige treningsforhold. Og gjett om de var slitne etterpå!
Etter treningen var tiden kommet for meg å ta med to hunder hjem. Spennende om lånehunden ville slå seg til ro i heimen, og om han ville spise maten sin. Vel, sin egen mat ville han ikke ha, men da han fikk en porsjon fra Carmens forsekk gikk det ned.
Inne var han urolig ganske lenge, vandret rundt og fant liksom ikke roen. Carmen, derimot, oppførte seg helt som vanlig, la seg til å sove og tok det helt med ro. Dvs innimellom måtte hun bort og nusse litt på gjesten.
Dagens sykkeltur ble utsatt til ettermiddagen, og planen var å rekognosere et nytt treningsområde. Fra sykkelveien så det så fint ut - enga inntil jordet. Men, for det første var det vanskelig å komme seg dit pga et gjerde. Og da vi etter å ha forsert en bekk omsider kom oss ut o enga viste det seg at vegetasjonen var like høy som meg, og temmelig umulig å trene i.
Med mindre jeg utstyrer meg med ljå, er altså dette området ikke noe å satse på, dessverre.
Lykken er en sommerkveld i juli på en stille myr, med herlige treningskompiser og flinke hunder!
Jeg har jo skrevet om den fine myra her på Ås tidligere, og i kveld var tiden kommet for å introdusere den for treningsgjengen. Siden det er dårlig med parkeringsmuligheter måtte vi kjøre litt skytteltrafikk, men til slutt var alle fire ekvipasjene på plass.
Vi begynte med å legge ut tre områder. Så bytta vi på å håndtere dummy launcheren. Det gikk et skudd som fikk ligge litt mens en av de andre hundene ble sendt på dirigering. Vi brukte to av områdene til disse dirigeringene.
Det var litt varierende hvor vanskelige markeringen gikk. Da det ble Carmens tur hadde vi funnet ut av hvor vi skulle sikte for at de skulle markere bra. Apporten syntes nemlig dårlig mot himmelen, men bedre med skogen som bakgrunn. Carmen markerte dermed godt og var direkte ute ved dummyene.
Dirigeringsoppgavene var verre for svartfrøkna, særlig det ene området.
Til slutt sendte vi hundene på lange fremmadsendinger (100 meter) til det siste området. Der hadde Carmen og jeg et par diskusjoner på hva som er rett fram, og jeg kalte hjem når hun gikk skjevt. Til slutt fikk vi det til på en god måte.
En skikkelig flott myr jeg har funnet!
Det starta 16 lag i årets NLM, - og tre av dem var fra Østfold. ”Team Winge Våpen II” med Vibeke Øra m/Solveigs hund Kane (unghund), Alf Roger Skjelfoss m/Svein, Erik Mathisen m/Happy og Øivind Veel m/Irma. Videre ”Team Spesific” med Line Hovde m/Amba (nybegynnerhund), Marita Bergman m/Håkans hund Ebba, Solveig Osvold m/Savannah og Kari Hansen m/Ida. Så var det laget vårt, da, Spice Girls, med Marianne Søgaard m/Cari (unghund), Monica Nilsen m/Connie, Ann Kristin Olsen m/Sara og undertegnede m/Carmen.
Vi tok postene 1,3 og 2 før lunsj, og 6, 4 og 5 etter lunsj. Det var fem individuelle poster og søksposten som bare gav poeng om alle fikk inn minst to hver. På fire av de fem individuelle postene fikk Carmen den vanskeligste oppgaven - 4er oppgaven. Det var kun på post 5 at hun hadde 3er oppgaven.
I motsetning til i fjor følte jeg meg fint lite nervøs. Kjente at Carmen var vesentlig mer klar for oppgavene enn hun var i fjor.
Unghunden fikk sine oppgaver først på alle de individuelle postene. Så ble den kobla og kunne forlate linja.
Post 1, eng med høyt gress hos dommer Morten- Carmen fikk 17 poeng
Vi begynte altså på post 1
Unghunden fikk en markering, og det ble lagt ut en ny mens den var på vei hjem. Dette gjorde den så nært perfekt at poengsummen ble 19.
Så fikk hund nummer 2 en tilsvarende dobbelt oppgave på et annet sted i enga, og med tilsvarende perfeksjon fikk også den 19 poeng.
Hund nummer 3 fikk sin dirigering et litt annet sted enn markeringen hadde falt og det var en ”felle” her ved at det var fort gjort å ”miste” hunden bak et skur, noe som blant annet skjedde for oss. Men, begge apportene kom hjem og poengsummen ble 15.
Så var det altså Carmens tur, - hun skulle sendes på en blind dirigering over det området der markerings- og dirigeringsoppgaven hadde vært for hund nummer 2. Jeg trykka til med et par skikkelige ”GÅ!” og Carmen spant i vei utover. Hun kom litt for langt til høyre, jeg blåste stopp, venstre og hun fant kjapt apporten. Var veldig fornøyd helt til avleveringen, for da tok hun en liten runde rundt meg. Det ble 17 poeng, og i følge medhjelperen ble jeg visst trukket litt for at jeg kommanderte henne så høylydt.
Post 3, digert og vanskelig overgrodd hogstfelt hos dommer Pelle - Carmen fikk 0 poeng
Kjempefornøyde med oss selv etter post 1 fortsatte vi til dagens ”helvetespost”, - post nummer 3. Dette var et overgrodd gammelt hogsfelt nede i et søkk i terrenget. Vegetasjonen var stedvis over 2 meter, og det var masse tett kratt og kvisthauger. I det hele tatt temmelig vanskelig å løpe rett fram i.
Unghunden begynte med en markering og dirigering til samme sted. Den ble trukket for å måtte lete litt og endte på 15 poeng.
Så var det hund nummer 2, som fikk et skudd mot sin dirigering. Dessverre var den ikke særlig dirigerbar og måtte kalles hjem, - 0, altså.
Hund nummer 3 burde vært satt opp som hund nummer 4, tenkte vi etterpå. Den skulle dirigeringers til et område enda lenger ut enn der hund nummer 2 hadde vært, men uten skudd. Dessverre gikk den enda mye lenger ut, og det var ikke til å unngå at den henta den ytterste dummyen, - nok en 0, altså.
Så var det Carmen, og jeg så svart på oppgaven. Det ble lagt ut en ny på den toppen hun skulle sendes til. Noe diskusjon blant deltagerne om avstanden, men et sted mellom 120 og 160 meter i luftlinje var det ut dit. Da skulle altså hunden ned bakken og opp på andre siden, og dette gjennom det vanskelige terrenget jeg har beskrevet. Uten skudd, men med alle de forstyrrelsene som hadde vært så langt i form av oppgavene hund nummer 2 og 3 hadde holdt på med ute i terrenget.
”GÅ”, ”GÅ!”, ”UT!!!!!!”. Ja, jeg prøvde så godt jeg kunne. Og det gjorde nok Carmen også, stakkar. Hun var ganske nær toppen flere ganger, men så kom hun hjemover igjen og ville utrede området som hund nummer 3 hadde vært på. Så fikk jeg altså beskjed om å kalle hjem, og det ble 0 på oss også.
En for vanskelig oppgave for AK-hunden Carmen. MEN, jeg var likevel fornøyd med mye på denne posten. Jeg beholdt den positive innstillingen om at dette får vi til. Jeg syntes ikke synd på Carmen (før etterpå!). Hun beholdt arbeidslysten, og fikk ingen overslagshandlinger av type spise gress eller lignende. Hun jobba som en helt, men skjønte altså ikke helt hvor hun skulle.
Og da jeg kalte hjem kom hun som en pil, veldig sliten og tørst og lykkelig (så det ut til) over å få slippe flere ”ut”!
Post 2, grusbane med skog rundt hos dommer Jon- Carmen fikk 17 poengPå denne posten fikk laget 75 poeng og vi var dagens beste lag her. Moro!
Først fikk unghunden en markering som landa i bekken. Litt ”prinsesse-atferd” i opptaket gjorde vel at 1 poeng ble trukket og den fikk 19 poeng.
Så gikk det en trippelmarkering på andre siden av grusbanen. Markering nummer 1 og 2 havna på baksiden av et buskas - i hver sin ende. Markering nummer 3 hadde litt lenger avstand mot høyre. På forhånd (før de kasta) måtte vi si hvilken hund som skulle hente hva, - legge opp strategi, altså.
Hund nummer 2 ble sendt på den sist kasta, noe den løste perfekt og fikk 20 poeng.
Så var det Carmen som fikk det som vel kan kalles 4er oppgaven - hun skulle hente den til venstre av de to som hadde landa forholdsvis tett. Det gikk suverent å få henne til å fokusere der den først kasta hadde landa og hun fór ut. Jeg var nervøs for at hun skulle hente feil, og hadde en oppfatning av at hun var for langt til høyre. Det var høyere vegetasjon der apporten hadde landa enn jeg klarte å skjønne fra stamplass. Blåste hjemover-signal på henne i det hun kom ut av buskaset med dummy.
Kroppsspråket mitt avslørte nok for henne at jeg var veldig skuffa - jeg trodde nemlig hun hadde feil dummy, men så hadde hun altså riktig. Dermed var jeg slurvete og brå i fm avleveringen, og det var dette som gav trekk så vi endte på 17 poeng. Helt unødvendig, - hun kunne sikkert ha fått et par poeng mer om jeg hadde oppført meg ”ordentlig”. Moralen er å ta imot hunden på en ordentlig måte uansett om du tror (!!) den har gjort en feil!
Til slutt skulle 3er oppgaven løses - den eneste gjenværende dummyen. Dette var også nummeret inntil perfekt gjennomført og resultatet ble 19 poeng.
Slitne og fornøyde var det godt med en lunsjpause før de siste tre postene skulle gjennomføres.
Post 6, furuskog hos dommer Jon - Carmen fikk 17 poeng
Etter lunsjen begynte vi på posten nærmest riksveien - en forholdsvis tett skog.
Unghunden ble dessverre litt distrahert av dommeren og fikk ikke med seg markeringen. Dermed ble det 0.
Hund nummer 2 fikk en dobbeltmarkering i vinkel, som ble løst, men med litt mye søk. Kasteren kunne etterpå fortelle at hunden hadde vurdert om hun skulle hente kaffekoppen hans. Trekk for manglende effektivitet gav 10 poeng.
Hund nummer 3 fikk også en dobbeltmarkering. Den hadde et knallforsøk på et par meter, men lot seg kalle tilbake, og fikk 13 poeng.
Til slutt skulle Carmen hente en dobbeltmarkering på linje. Jeg klarte faktisk ikke selv å se hvor den ytterste falt, så her måtte jeg stole mye på hunden. Stoppa henne en gang og gav beskjed venstre. Heldigvis fant hun den ytterste først ganske greit. Den nærmeste visste jeg hvor var, så der gikk det ganske greit med stopp og venstre. 17 poeng fikk vi, så dette løste vi bra!
Post 4, søk i skogen hos dommer Arnulf- Carmen fikk 17 poeng
Søksposten er jo alltid litt spennene i denne konkurransen. Her kommer det gjerne fram hvor utholdende hundene er, både fysisk og psykisk. Det lønner seg helt klart at hundene på laget er godt vant med å trene sammen og har særdeles stor toleranse for hverandre når de skal ut og jobbe samtidig. Sånn at i hvert fall ikke DET skal ødelegge for dem.
Så blir det selvsagt litt forskjell fra lag til lag - NÅR i løpet av konkurransen denne posten kommer. For vår del var det nest siste post, og ingen tvil om at både hunder og førere begynte å kjenne at det var lite krefter igjen.
Vår strategi var å sende to hunder av gangen i begynnelsen. Vi hadde erfart på de to treningene unghunden var med på at den var veldig god på søket og jobba fint sammen med de to hundene på laget som den trente med. Likevel var vi opptatt av å holde et våkent øye med om unghunden fikk inn to apporter. Det er som sagt et krav på denne posten at alle får inn minst to hver, for at den ikke skal bli underkjent.
Og jammen viste det seg at unghunden gikk skikkelig tom, og strevde etter å ha funnet en apport. Dermed holdt vi tre andre igjen våre hunder til unghunden fikk inn sin andre dummy. På det tidspunktet hadde også vi andre tre fått inn våre nødvendige to, så det var ut på søk for hele laget.
Laget henta til sammen 18 av de utlagte 25 dummyene. Og Carmen imponerte meg stort med å finne 7 stk. Et betraktelig bedre søk enn hun gjorde i fjor på NLM. Men, så har vi jo trent en del søk i det senere også. Hun søkte fint, - fant de nærmeste først.
Post 5, eng hos dommer Morten - Carmen fikk 15 poeng
Dermed var vi kommet fram til siste post og hundene var rimelig slutt etter en lang dag.
Her fikk unghunden en blind dirigering med skudd. Litt feil retning og omdirigering gav litt trekk og den fikk 15 poeng.
De tre andre hundene skulle alle gjøre tre oppgaver hver - én dirigering (til samme sted) en markering skrått til høyre og en skrått til venstre for stamplass. Økningen i vanskelighet bestod i at hund nummer 2 gikk et stykke fram før sending til dirigeringen, hund nummer 3 gikk ikke fullt så langt fram og hund nummer 4 ble stående på stamplass.
Hver runde starta altså med skudd og kast på begge sidene, og begynte med at en hund ble sendt på dirigering. Når den hadde dummy i munn og var på vei hjem, ble en av de andre sendt på markering. Når den kom hjemover ble den siste sendt på sin markering.
Her regna vi med en viss ”følge-spor” faktor siden det var et skikkelig tråkk ut til der dirrigeringsapportene lå. Dermed brukte vi den eneste blodsporchampionen vi hadde på laget til 4er oppgaven.
Hund nummer 2 fikk 17 poeng, Carmen, som altså var hund nummer 3, fikk 15 poeng og hund nummer 4 fikk 19 poeng.
Dermed var konkurransen over og vi måtte vente i spenning til etter middagen for å få høre hvilke lag som gikk videre til semifinalen.
Og tenk, det - de to andre Østfold-lagene gikk videre til semifinalen! Team Winge våpen II på første plass med 407 poeng og Team Spesific på fjerde plass med 385 poeng. I tillegg gikk to av Oslo-lagene og laget fra Sunnmøre videre til semifinalen.
Og laget vårt endte faktisk på en respektabel åttende plass med 319 poeng.
Greit å samkjøre når en skal ut på lang tur. Og du verden så enkle de er disse retrieverne. Carmen synes det er helt greit å få en besøkshund inn i buret sitt. Og Sara syntes det var helt greit å være på besøk i buret til Carmen.
Gode minner med veien oppover - om tidligere NlM og om jaktkurset i Hemsedal. Og veldig hyggelig å komme fram og treffe retrievervenner fra fjern og nær.
I år stiller altså Østfold med intet mindre enn tre lag. Veldig moro at jaktmiljøet i avdelingen vokser, og at vi har mange EK og AK-hunder som kan være med i en slik konkurranse.
Nok en tur til de indre skoger i Enebakk. I dag hadde Marianne lagt opp treningen til oss med tre poster, og jammen hadde hun skaffet kaster også!
Vi begynte med markeringer i litt tett vegetasjon. Enkeltmarkeringer til unghunden og dobbeltmarkeringer til oss andre.
Så var det å gå fot videre til en post med fremmadsending. Sara og Carmen fikk prøve seg annenhver gang. Jeg valgte å kalle Carmen hjem etter at hun ikke hadde vært dirigerbar nok. Så fikk hun sitte og se på at Sara fikk prøve seg.
Ellers fant jeg ut at jeg måtte gjøre som vi lærte av Birgitta, nemlig følge etter hunden ut i terrenget for rett og slett å kunne se hva som foregikk der ute, siden det var ganske mye tett vegetasjon på begge sider av den ”gata” vi skulle sende i.
Deretter hadde vi et feltsøk, og nok en gang imponerte unghunden med å finne mange apporter. Rampe-Carmen var tydeligvis på søk etter tennisballer, og jeg mistenker at hun gikk fra dummy i sitt søk etter de fristende apportene.
Litt fremmadsending over en grusplass og inn i et kratt fikk vi også gjort. Da jeg ikke var helt fornøyd med stoppen, gikk jeg kjeftende ut til Carmen og dermed gikk det bedre neste gang.
Så var det å dra hjem og håpe at treningene vi har hatt har gjort oss godt forberedte til helgen….
