17.12 Mer høyre og venstre

Etter hektiske 3 uker, hvor jeg kun har vært hjemme en tredjedel av tiden, bar heimen preg av sårt tiltrengt oppfølging. Dessuten er det som kjent en uke til jul og noen ”få” ting som må ordnes.

Lykke, derfor, når treningskompisen kommer til Ås, så jeg slapp å bruke opp tiden på bilkjøring. Lykke også at det er en uke til jul, og fortsatt bare jorder. I fjor på denne tiden hadde det jo vært skiføre i ukesvis!

Vi hadde en kjempefin jordetrening i dag, med tre hunder. Den yngste imponerte mest, bare 9 måneder, og SÅ flink!

Vi begynte med jaktlydighet på jordet. Sitt og bli, og innkalling en av gangen. La igjen dummyer bak dem og kalte hjem. Kasta dummy foran dem og sendte bakover.

Så tok vi en økt med å legge ut tennisballer i noe tørt gress mellom to jorder, og gikk deretter over det borteste jordet og la igjen dummyer i skogkanten. Opplegget var å sende hunden ut, stoppe ved gresset og nærsøke. ELLER å sende helt ut. Carmen syntes det var litt vanskelig å stoppe fort nok. Dermed kasta jeg av meg dummyvesten og gjorde meg klar, sendte ut på nytt og sprang det jeg kunne bak henne for å være rett bak henne i det jeg blåste stopp. Det hjalp, for å si det sånn!

MEN, når hun da SKULLE helt ut, ville hun helst stoppe i nærsøksområdet. Dermed fikk jeg prøvd meg på å få henne til å sitte med ryggen mot meg og kommandere ”gå” bakfra. Tanken var å se om hun egentlig forstår ordet. Hun syntes nok det var veldig rart at jeg stod bak henne, og inntrykket var at hun ikke skjønte ordet når jeg stod bak og kommanderte, istedenfor på siden.

Etter gårsdagens erfaring med høyre og venstre, ville jeg se hvordan Carmen forstod ordene i en setting med annen hund til stede. Vi la ut to områder i kanten mellom jordet og hogstfeltet og i kanten mellom jordet og skogen (mye lenger fra hverandre enn det jeg gjorde på veien i går). I tillegg la vi ut et området med tennisballer bak.

Og i dag skjønte Carmen lite av høyre og venstre. Eller… var det heller at hun var ulydig? Tennisballene trakk nemlig veldig, og hun ville helst bakover. Etter en stund skifta vi område, og la IKKE ut noe bak. Likevel ville hun bakover… Selvsagt kan det ha vært settingen; - annen hund til stede, større avstander, mer utfordrende terreng enn en skogsvei.

Vi avslutta treningen med enkle og doble markeringer. Greit for hundene å få lov å jobbe litt selvstendig etter mye styring.

16.12 Høyre og venstre

Planen for ettermiddagen var en lang tur på veien langs jernbanen. Hadde gleda meg til endelig å kunne gå litt langt med Carmen. MEN, det prosjektet måtte jeg bare gi opp, - det var jo speilblank is på veien.

Dermed var det bare å snu og finne på noe annet. Jeg tok meg en tur på den tidligere sykkelrunden vår. Og DEN skogsveien var heldigvis fri for is. Dessuten er den opplyst og det ligger et jorde langs veien. Dermed går det fint å trene jakt, i hvert fall så lenge det ikke dukker opp for mange joggere og hunder.

Jeg bestemte meg for å prøve noe jeg aldri har gjort før med Carmen; - sjekke ut om hun egentlig forstår ordene høyre og venstre. Dermed satte jeg henne foran meg og la ut en dummy på hver side. Så stod jeg med hendene på ryggen og kommanderte ”høyre” eller ”venstre”. La også ut en bak henne etter hvert. Hun gikk i riktig retning HVER gang! MEN, ”ut” skjønte hun ikke, da måtte jeg hjelpe til med hånden.

Ble riktig så imponert over henne, hadde ikke regnet med at hun skjønte ordene så godt!

13.12-15.12 Den tobente på hotell og den firbente hos hundekompis

Det er ikke alltid det er mulig å ta med seg hunden på de oppgavene som følger med jobben min. Faktisk har jeg funnet ut at av årets ca 20 reisedager er det omtrent halvparten hvor jeg har trengt hjelp fra hundekompiser til å ta hånd om Carmen. Og de resterende tilfellene har jeg kunnet ta med Carmen på hotell.

Vel, denne gangen var det Oscarsborg, og båt tur-retur, så dermed fikk Carmen være hos en hundekompis et par dager.

Som vanlig fikk jeg rapport om at hun hadde oppført seg helt greit.

12.12 Tilbake til gamlelandet

Ja, omsider var det slutt på utenlandsturen min. Etter å ha gitt Carmen den obligatoriske ormekuren mot revens treleddete bendelorm, gikk turen hjemover.

Mange tanker i hodet på veien hjem. Mange inntrykk å fordøye. Mange planer om hva og hvordan jeg skal trene med Carmen framover. Vi har mye vi kan ta tak i i løpet av vinteren….

11.12 Fasanjakt

Illustrasjonsfoto tatt av Kari Hansen på en tidligere trening.

Tid for siste kapittel i denne desemberferien min til England/Sverige. Det var altså fasanjakt på Wij og denne gangen skulle Carmen og jeg være med på alvor, ikke bare være praktikant.

Det betydde altså at vi fikk utdelt en plass per drev og hadde ansvar for å få inn skadeskutt vilt, avlive det, huske hvor fugl hadde landa osv. Spennende.

Må innrømme at det første drevet ble litt kaotisk for Carmen og meg. Det er klart dette er noe av det heftigste og mest fristende som er for en liten jakthund. Som så veldig gjerne vil hente. Og i begynnelsen hadde jeg min fulle hyre med både å ha kontroll på Carmen og ta meg av de skadeskutte hun kom med.

Men, etter hvert fikk vi mer dreisen på det. Og nå kan jeg trygt si at jeg KAN det med å avlive skadeskutte fasaner på en human måte.

Jeg valgte å la Carmen ha kobbelet lagt løst rundt halsen, slik at jeg bare kunne slippe den ene enden av det når hun skulle få løpe. Dvs at når hun kom tilbake med en skadeskutt fugl kobla jeg henne ordenlig mens jeg avliva den, så jeg kunne konsentrere meg om én ting av gangen.

Ellers benytta jeg anledningen i stille perioder til å trene fot med små forflytninger, både for ikke å stå helt i ro i kulda, men også for å få oppmerksomheten hennes retta litt mer mot meg, og ikke bare ut på jakta.

Carmen henta til sammen 12 fasaner, de aller fleste skadeskutte. Særlig det siste drevet før lunsj var interessant. Her ble vi stående ganske alene som apportør, og det var mye fugl som kom svevende over oss. Da gjaldt det for meg å klare å observere hvorvidt de var skadeskutt eller bare fløy uskadd over oss. Og så holde øye med nedslagsplassen der de jeg lurte på om var skadde landa og sende Carmen i riktig retning.

Videre underveis i jakta å få henne til å stoppe på signal og kalle hjem hvis det tok for lang tid uten at hun fant noe.

Skulle nok ønske meg at hun hadde vært kulere. Og ser jo helt klart at det med tanke på jaktlydigheten er for vanskelig for det nivået hun er på nå. Det blir avlæring i en del situasjoner. Dermed blir det nok gjerne et år til neste jakt.

Samtidig er det en grei avsjekk på hvor vi er. Og det er fint å se at hun jo gjør det arbeidet hun skal - hun henter skadeskutt fugl uten den minste tvil i opptaket. Og hun kommer hjem i stor fart og avleverer. Det jeg også så var at hun etter et par fugl slutta å vise interesse for det hun hadde avlevert.

Altså - etter hvert avleverte hun, og så var hun helt uinteressert i den døde fuglen på bakken, og kun fokusert utover, på nye vilt.

Carmen var selvsagt enda med sliten denne kvelden enn forrige.

10.12 Gyllene Anden

Tid for kennel Thorsvis årvisse jakt-konkurranse. Konkurransen foregår omtrent som en Field Trial, men med dummies. Fire og fire ekvipasjer på linja som fikk to apporter hver på hver side av linja, Altså til sammen fire apporter per hund i første runde.

Carmen, da? Ja, hun markerte veldig bra og lokaliserte apportene uten noe som helst hjelp fra meg. Dessuten var hun stadig, og nesten helt tyst. Og hun gikk veldig mye bedre fot enn på konkurransen i fjor. MEN, dessverre tok hun noen æresrunder rundt meg i fm avleveringen av samtlige dummyer.

Ikke så lett å forstå akkurat hva som skjedde, og hvorfor hun tulla sånn. Men, det er klart det har ikke vært den beste oppkjøringen for oss i forkant av denne konkurransen. Lite trening i høst. Og nå på slutten har jeg vært borte fra henne en uke, og hun har vært en hund i flokken..

Ser for øvrig ingen grunn til fortvilelse. Jeg vet jo at hun stort sett avleverer veldig bra. Og dessuten var hun jo generelt roligere, og mindre stressa enn hun var på konkurransen i fjor.

Vinner av årets konkurranse ble Lotta och Chelsea.

Tilbake hos oppdretter var det tydelig at Carmen var ganske så mentalt sliten etter dagen….

9.12 Tilbake til Sverige

Siste natt på kvisten i Dingley Lodge. Dermed var det tid for å si farvel til sauene og sjekke ut og dra til flyplassen. Heldigvis blåste det litt mindre i dag, så flyturen ble en helt grei opplevelse.

Det var veldig godt å komme tilbake til Enköping og treffe igjen Carmen etter nesten en uke borte fra henne. I følge Anita hadde hun vært rolig og grei inne, og ligget mye i biabedden sin.

Jeg kunne for øvrig observere at hun virka veldig annerledes enn da jeg dro. Mye kulere og mer avslappa sammen med flokken. Hun hadde rett og slett blitt vant til å være i en flokk.