16.11 Barbent

Ja, SKJER det en bedring med såret til Carmen eller gjør det ikke…? Det øverste bildet er fra idag, det nederste fra igår. Vi var over i en ny fase i dag. Vekk med bandasjen. Inne går hun helt barbent. Jeg setter bare på potesokk når vi går ut.

Også fikk hun bli med på kontoret i dag, så jeg kunne smøre tredeputen med Propolis med jevne mellomrom.

Ingen trening med Carmen i dag, altså. Bare en fredelig kveld med Harry Potter foran peisen….

15.11 Dårlige pote-nyheter

Såret til Carmen har liksom stoppet opp i groingen de siste dagene. Ikke krympet noe mer. Dessuten antydning til gnagsår på noe av den nye huden.

Etter en liten treningsøkt på jordet (med blant annet fine stopper!) tok jeg en tur til klinikken på kontroll i dag. Og dessverre var det dårlige nyheter. Dyrlegen var IKKE fornøyd med at tredeputehuden i så liten grad har fornyet seg. Det er jo bare langs kanten den har vokst fram. Og den manglende krympingen jeg har observert, altså at det åpne såret ikke har trukket seg noe mer sammen de siste dagene, - ja, det skyldes nok at den nye huden rett og slett er for svak til å holde seg hel og fin. Den tåler ikke samme slitasjen som den ville ha gjort om tredeputehuden hadde kommet tilbake. Også er den antagelig aller svakest på midten, der den siste resten av såret er.

Og gnagsårtendensen bekrefter jo at den rosa huden ikke er så sterk.

Sukk! De snakka om muligheter for å transplantere hud, for å få i gang groingen. Meningen er å ta en beslutning på dette over helgen. Men, først skal vi prøve litt alternativ behandling. De brukte laser, som skal ”booste” hudcellene til å være aktive. Og vi skal tilbake til laserbehandling på nytt om et par dager.

Mens vi venter på mandagen skal jeg i mindre grad bruke bandasjering. Se om huden kan reagere positivt på mer luft og litt mer naturlig trykk. Samtidig skal jeg være forsiktig med å anstrenge henne. Det siste betyr at den lille oasen med trening vi har hatt noen dager er forbi. Nå er det tilbake til zombi-tilværelsen foran peisen for Carmen.

Jeg er skikkelig bekymra for dette. Er jo alltid bekymra når det er noe med hunden min. Synes det er helt fryktelig ikke å vite hvordan i all verden det skal gå med poten hennes. Hun er jo helt avhengig av å ha godt fungerende ben og poter både som selskapshund og som jakthund….

14.11 Tåkete fellestrening

Det var min tur til å ha treningsansvar i dag. På forhånd hadde jeg drevet litt rekognosering rundt her på Ås for å finne den beste opplyste plassen uten folk/biler. Og fant faktisk et veldig fint sted å trene, med både litt høydeforskjeller, gress og skogkanter; - og ikke minst med mye lys.

Dermed møttes vi altså til jaktlydighetstrening. Riktignok var det tjukk tåke, så belysningen til tross var det temmelig dårlig sikt.

Vi begynte med å gå fot på linje, med noen vendinger, sitt og bli, og kasta uten at hundene fikk hente. Så stilte vi oss på linje, den som stod på den ene ytterkanten kasta en dummy opp på en gressbakke. Så kasta vi alle hver vår dummy rett framfor oss, slik at det ble en slags allé med ekvipasjer på den ene siden og dummyer på den andre. Den som hadde kasta dummyen på ytterkanten skulle så gå fot gjennom ”alleen”.

Videre trente vi på utsending og det at hunden skal snu seg riktig vei. Og også at hunden skal skille på side - og utdirigering. Små, enkle øvelser, kanskje, men absolutt noe det var greit for hundene å få terpet på.

Carmen fikk altså være med på alt i dag, - jeg tok sjansen på det.

13.11 Endelig jorde!

Optimistisk etter gårsdagens erfaring med hva poten tåler, gav Carmen og jeg oss ut på ”nærjordet” vårt i dag. Enkle temaer for dagen var fot og stopp. Jeg er ikke fornøyd med stoppen hennes, og det må vi rett og slett ha som prosjekt gjennom vinteren.

Fot på vei til jordet, ilagt mange stopp ”ved fot”. Så fikk hun løpe løs og vi trente stopp med belønning i form av pølse. Deretter gikk jeg ut og lata som jeg la ut noe. Sa ”fri” til henne og mer stopptrening. Neste steg var å sende henne ut mot en imagenær dummy (jeg plukka den opp igjen etter å ha kasta den, for å forsikre meg om at hun ikke fikk belønning for ulydighet). Så la jeg ut en ”på ordentlig. Stopp på vei ut, belønning, og så videre ut.

Utfordringer på jordet i dag var for det første at frøkna gjerne ville spise ferskt gress (disse vekstene er vel forvirra av den milde høsten, så det er faktisk noen nye gress-strå innimellom stubben). Den andre utfordringen var at prinsessen helst ikke vil sitte på den ekle kornstubben.

Vel, den tobente insisterte på 0 gress-spising, og sitt=sitt, kornstubb eller ikke.

Vi gav oss etter ganske kort tid, skal jo ikke overdrive belastningen på poten, heller!

12.11 WT

Så var dagen kommet for avslutningen av jaktcupen og avdeling Østfolds Working test. Jeg hadde jo håpa på at såret til Carmen skulle lukke seg helt til denne dagen, men det var altså fortsatt et ertstort sår igjen. Hun ble behørig bandasjer og jeg håpet det beste.

Carmen og jeg starta i Åpen klasse i dag.

Hovedinntrykket var en prinsesse som var sprudlende glad over endelig å få apportere. Hun var 100% tyst, stadig og konsentrert. Også hadde hun noen æresrunder som gjorde at det ble litt trekk i poengene. Det skulle jo noe til å slå fjorårets sum på 91 poeng. Men, det ble faktisk 80 poeng i dag og sjette plass. Vinneren fikk 87, så det var altså veldig jevnt i toppen.

Siden jeg valgte å gå ned en klasse (ift deltagelsen vår i cupen), telte ikke dagens resultater til cupen, så poengsummer der på 36 poeng forbigår jeg i stillhet!

Men, det var altså Working testen det handla om i dag. Vi begynte på post 1 med en blind dirigering på 30 meter. Jeg måtte stoppe henne et par ganger og vi endte på 15 poeng med Charlotte som dommer.

Post 2 var en dobbeltmarkering. Carmen markerte helt suverent på den første og flytta fokus med at jeg flytta litt på meg, og markerte også nummer to perfekt. Her var det ikke mye å trekke, sa dommer Alf Roger, og det ble det 19 poeng.

Post 3 var en dobbeltmarkering på linje. Den nærmeste ble kasta sist. Den første forsvant for øvrig over en skråning. Carmen markerte også her suverent på den nærmeste. Da hun skulle ut på den lengst ut, hjalp jeg henne med et ekstra ”gå” på vei ut. Hun tok en liten runde på kanten av skråningen, men jeg hadde is i magen og lot henne lete selv. Dette berømma dommer Anna meg for. Carmen hadde en liten æresunde på vei hjem, i retning dommeren, og det ble 15 poeng.

Post 4 var dagens vanskeligste. Og det som var vanskelig var fotgåingen. Det var nemlig veldig ulendt. Først skulle jeg gå fot med Carmen til et merka sted inni skogen. Raka vegen var opp en bratt kneik og gjennom noe buskas. Jeg valgte å gå så rett fram som jeg klarte, for jeg regna med at det da ble lettere for henne å løpe rett ut. Som tenkt, så gjort, men det var som sagt vanskelig å gå, og det var dårlig fotgåing på Carmen. Etter å ha lagt ut dummyen gikk vi tilbake, over veien, og det ble kasta en markering ut på jordet. Så skulle dirigeringen inn først, og deretter markeringen. Hun huska begge godt, men hadde også her æresrunder, og vi fikk 15 poeng av dommer Anders.

Siste og femte post var hos dommer Jens. Carmen skulle sitt og bli mens jeg gikk ut og la ut en dummy. Mens jeg var på vei tilbake til Carmen gikk det en markering 90 grader til siden for henne. Så skulle hun hente markeringen først, og deretter dirigeringen. Dirigeringen gikk veldig bra. På markeringen lette hun litt, og vi fikk 16 poeng.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Tross alt har hun vært sykemeldt i nesten 5 uker, og har trent nærmest ingen ting. Ikke så rart hun var litt spretten og ekstra apporteringsglad i dag. Synes hun markerte veldig bra. Og hun huska godt. Så kunne foten vært bedre. Og avleveringen kunne vært mer direkte.

Vel hjemme var jeg spent på hvordan det hadde gått med såret hennes. Det så heldigvis bra ut! Ellers var det godt å observere at Carmen krølla seg sammen i biabedden og så mer fornøyd ut enn på lenge. Det var en annen måte å slappe av på enn det hun gjør når hun bare er vanlig rolig og grei inne. Nå var hun rett og slett ordentlig sliten. Det er sånn det skal være, denne sykemeldingen er jo bare en unntakstilstand.

Håper virkelig potehuden blir fort bedre, så vi kan komme ordentlig i gang med trening igjen!

11.11 Nok en sår-oppdatering

Slik ser det altså ut 4,5 uke etter at hun skar seg. Kun et lite sår igjen.

10.11 Tre dager på hotell

Ja, Carmen og jeg har altså vært 3 dager på hotell. Og den lille prinsessen er jo bare SÅ grei i sånne settinger. Hun er helt rolig og kul på hotellrommet. Ikke rører hun sår eller bandasje heller.

For øvrig var det en stor og opplyst parkeringsplass utenfor hotellet, så vi tok noen runder med fot og enkle apporteringsøvelser. Trente spesielt på stopp i fm utsending mote et område og en dummy som var lagt ut underveis.

Men, jeg turte ikke la henne apportere så mye. Det går jo så fryktelig fort; - hun gir ALT, selvsagt uten å spare poten sin.