08.11 Ti dager mellom

Ja, det er 10 dager mellom de to bildene på dagens blogginnlegg. Jeg synes det har vært en enorm utvikling på såret til Carmen i løpet av denne tiden. Har faktisk et håp om at det lukker seg helt innen helgen…

Det jeg er langt mer usikker på er hvor lang tid det vil gå før hun får tilbake den spesielle tredeputehuden.

Vel, Carmen og jeg dro av gårde på 3 dagers hotell-opphold i dag.

Og faktisk tok vi en liten treningsøkt på den store opplyste parkeringsplassen ved hotellet. Carmen fikk trene fremmadsending med stopp underveis. Og også stadga i sidedirigeringssituasjonen. Også gikk vi selvsagt mye fot.

Hun hadde langt bedre avleveringer enn i går, selv om hjemkomsten også i dag ble avslutta med et skikkelig spretthopp. En kan jo bare tenke seg hvor mye energi som har bygd seg opp etter 4 uker i ro….. En ser det på hele hunden i måten hun eksploderer i det hun løper av gårde; - dette er bare SÅ kult!

07.11 Ikke helt sykemeldt.

Jeg tok sjansen og lot Carmen apportere litt på treningen i dag. Hun var i HIMMELEN! Avleveringene var ganske rufsete, med spretne æresrunder og et kjempehopp de siste par meterne. Ikke tvil om at det var stas, nei!

Utfordringen var for øvrig at bandasjen forskjøv seg litt; - ikke så rart, tempoet hennes tatt i betraktning. Riktignok har såret krympa fra tommelfingerneglstort til mindre enn en halv lillefingernegl på 10 dager. Men, det er jo fortsatt et sår, dessuten ny hud uten så mye styrke, så det er fortsatt bandasje som gjelder.

Som sist fikk vi servert deilig gløgg av treningsansvarlige. Herlig!!

06.11 Barnevennlig hund?

Jeg synes alltid det er så komisk når en hunderase beskrives som barnevennlig. Hva ER det, egentlig? Antagelig betyr det vel noe sånt som robust og nervesterk….

Sånn sett er vel ikke Carmen spesielt barnevennlig, kanskje. Men, du verden så mye bedre hun takler barn enn hun gjorde for et år siden.

Carmen og jeg dro i middagsbesøk i dag, hvor også de tre tantebarna var. Carmen er jo rene magneten på de søte små, de flokka seg rundt henne. Også yngstejenta, som har vært litt småredd for Carmen, lå på gulvet og vinte av fryd over å bli slikka i ansiktet. For Carmen var det en oppfordring om vaske enda bedre.

Hyggelig å observere at både barn og hund var mye tryggere enn tidligere.

05.11 Vanntrening

Etter et par dager på hotell (kurs med jobben), var det i dag tid for fellestrening igjen. Og jammen tok vi en tur til et fantastisk vann i Østmarka, for årets siste vanntrening.

Et stykke å gå i litt utfordrende terreng før vi var framme.

Carmen skulle bare ligge i Jerven-hiet sitt i dag. Hun hadde nok litt mer problemer med å slappe av, selv om det stort sett gikk fint. Tross alt ble det skutt og de andre hundene hoppa i vannet og svømte. Tøft for henne ikke å få være med på det.

Hun tok en liten avstikker i begynnelsen av treningen og henta vantene til en av treningskompisene. Stakkars liten, hun vil jo så gjerne få apportere.

Ellers var det tydelig at vannet var kaldt. Flere av hundene var noe motvillige til å legge på svøm etter hvert. Oppgavene var for øvrig å gå på skjulte på andre siden av vannet, delvis med forstyrrelser i form av kast til siden for den retningen de skulle i.

Dagens siste bilde viser sårstatus. Veldig mye som har skjedd på siste uka, altså. Såret blir stadig mindre. Samtidig har mer av tredeputehuden løsnet (og jeg har klippet av det løse), så det er et stort område med veldig fersk hud.

02.11 Litt lengre tur

Carmen og jeg strakk turen vår litt i dag. Jeg holder øye med henne, hvor mye hun halter, og snur når jeg ser hun begynner å bevege seg litt dårligere. Og i dag kunne vi altså gå lenger enn i går.

Det er jo logisk at jo mer hud og mindre sår det er under benet hennes, jo mindre vondt er det å tråkke på det. Og i takt med at såret gror beveger hun seg bedre. Så blir det jo spennende hvordan det blir for henne å tråkka på poten når såret har lukket seg helt, og det fortsatt er rosa ny hud. Jeg ser for meg at det blir potesokk i lang tid framover…

01.11 Såret gror!

Ingen tvil om at det er mørkt om dagen, og denne uka er det meldt ganske grått og trist vær. Men, likevel, jeg kan ikke annet enn å nyte at det er varmegrader. I fjor på denne tida var gjennomsnittstemperaturen i døgnet rundt 3 grader, mens nå er vi på rundt 8 grader. Det er jo noe å glede seg over!

Carmen og jeg tok en liten rusletur med fot rundt i nabolaget i dag , selvsagt godt utstyrt med reflekser og lys begge to. Hun gikk ganske fint fot, faktisk, hadde det ikke så travelt. Og hun syntes godt også, med det fine refleks-halsbåndet sitt.

Sårbildene - det første er det eldste... Når jeg sammenligner med hvordan det så ut sist jeg tok bilde, for tre dager siden, så ser det jo unektelig ut til at Propolis-salven funker! Det er mer ny hud og mindre sårflate enn sist. Så, det går i hvert fall framover, selv om det går sakte….

31.10 Halloween

Ja, det er jo Halloween. Dermed var godteri innkjøpt og satt ut før jeg dro på trening. Tar med et par artige bilder jeg fant på FaceBook - kanskje en idé for utkledning av hunden til neste år……

Gjengen møttes på en opplyst plass i kveld og trente jaktlydighet og noen enkle markeringer. Vi starta med å gå på linje, litt sitt og bli, og markeringer som vi selv henta. Ypperlig trening både for Carmen og for de andre. Litt fot sikk-sakk mellom de andre. For Carmen var det litt utfordrende å være så fristende for en stor Golden hann, og for Golden-hannen var det en utfordring at Carmen var så fristende.

Så tok vi en økt med dobbeltmarkeringer. Én stod med hund oppi bakken og kasta en til hver side, ganske nært, evt to-tre til den ene siden nært hverandre. For noen var det utfordrende å måtte så nært hunden som satt der oppe og hente, litt skummelt, evt fristende å leke. For andre var det en utfordring ikke å bytte.

Carmen fikk ikke hente, men hun fikk være med når jeg kasta. Stort sett var hun kjempeflink, men på et tidspunkt trilla dummyen jeg hadde kasta nedover bakken, og da ble fristelsen FOR stor for henne, hun måtte bare løpe og plukke den opp og ta et par æresrunder. Jeg skjønner henne godt, jeg!

På slutten ble det innkallingstrening med forstyrrelse. Da nøyde Carmen og jeg oss med å se på. Så avslutta vi det hele med varm gløgg. Herlig! Ingen sak med en mørk høstkveld når en har gode treningskompiser og fine hunder!