07.04 Enda mer VÅR!

For en deilig tid vi er inne i. Riktignok er noe av skogen fortsatt utilgjengelig. Men, det blir flere og flere steder det går an å få trent på barmark!

Det ble først en sykkeltur i dag, og nå er det visst snart på tide å få skifta til sommerdekk på sykkelen! Så godt som isfritt på sykkelruta vår.

Etterpå tok Carmen og jeg en tur ned på “dirigeringsjordet” vårt. Det er jo ikke mer enn 3-4 uker siden det var over en meter snø der, og helt umulig å komme fram. Men, nå er mesteparten av jordet bart. Litt snø i de skyggefulle stedene.

Jeg tok med meg gjerdestolpene for å sette opp firkant og trene dirigering. Men, det var faktisk fortsatt litt tele i jorda, og ikke helt lett å sette ned stolpene alle steder.

Vel, fikk laget en firkant og lagt ut dummier. La merke til at det virkelig var stor forskjell på grepet hun fikk på dummier som lå i snø og som lå på barmark. På denne økta, hvor vi hadde begge deler, ble det veldig synlig at det er ekkelt å bære på disse snøbefengte dummyene.

Heldigvis for Carmen og meg er det nå bare reminisenser igjen av elendet og det er hele 7-8 måneder til dritten kommer tilbake. Masse deilig tid å trene på gjennom vår, sommer og høst!

Fot trener vi selvsagt også om dagen. Og her må jeg stramme opp frøkna litt, ser jeg. Gå fot på barmark, og på jorder og i skog, er definitivt annerledes enn å traske langs en sykkelsti med snø. Vel, nå er mulighetene her, så det er bare å trene! Håper bondemannen drøyer litt med å pløye jordet, så vi får brukt det til trening framover.

06.04 Jakttrening på barmark - uten tåke!

Tenk - endelig en hverdagskveld med jakttrening på barmark. Og denne gangen helt uten tåke! Men, med en del gjørme. Uansett - jeg foretrekker gjørme framfor snø!!

Vi begynte med å lage oss to områder; - ett ute på jordet ved noen traktordekk, og ett på andre siden av en bekk. Deretter gikk vi helt ned på jordet til en annen bekk, og fikk en medhjelper til å kaste markeringer for oss - over bekken.

Jeg synes stort sett Carmen markerte bra. Også er det litt spennende dette med å ta i bruk forskjellige kommandoer for markering og dirigering. Det har jeg jo begynt med, og jeg tror hun skjønner noe av det.

Hun markerer, for så å ta blikk-kontakt før hun løper. Skulle jo ønske hun ikke tok blikk-kontakt, så det får vi bare jobbe med framover. For øvrig virker det som hun på tross av blikk-kontakten husker godt hvor dummyen falt.

Etter økta med markering la vi igjen mange på samme sted, og hadde nå tre områder vi kunne sende til. Med Carmen prøvde jeg både å sende henne sidelengs og også bakover.

Vi prøvde også med forstyrrelse, som var litt tett på ett av områdene, men det viste seg å være litt VEL vanskelig for henne.

Helt til slutt fikk vi prøvd oss på dobbeltmarkeringer på et annet jorde, på andre siden av bekken. Erfarte første gangen at hun nok misforstod når jeg ba henne markere også kast nr to, slik at hun fikk et knallingsforsøk.

På andre forsøket brukte jeg bevisst kommandoen jeg har innført for markering på første hun skulle hente (som var den sist kasta). På andre, som det altså var lengst tid siden hun hadde sett, prøvde jeg meg med dirigeringskommandoen. MEN, det var tydelig at det ble feil. Da løp hun ut et stykke, bråvendte og så på meg. Litt artig, i grunn. Det kan jo dermed se ut som hun skiller på kommandoen. At hun forhåpentligvis skjønner at Apport betyr “hent den du så”….? Og siden jeg ikke sa “apport”, men “gå”, så ble hun forvirra.

05.04 Snøen smelter!

De siste par dagene har våren nærmest tatt innersvingen på meg. Før jeg visste ordet av det ble det jo altfor varmt med vinterjakka jeg har gått med. Plutselig var det joggeskoføre. Og snø/isflekkene i hagen forsvinner så en ser forskjell i løpet av noen timer.

Også hjelper jeg jo isen litt i hagen, da. Det funker nemlig veldig bra å legge utover noen steiner, så smelter det fortere rundt kanten på disse.

Carmen og jeg rakk en superkjapp sykkeltur før det bar av gårde på komitémøte i jaktkomiteen.

04.04 Kiropraktor og hjelpeinstruktør på grunnkurs 5

Ny runde hos kiropraktoren i dag. Carmen var langt mindre redd enn forrige gang, også denne gangen suverent flink til å stå og ligge rolig. Låsningene hadde sluppet bra, så ikke noe behov for mer kiropraktor med det første. Men, jeg ble bedt om å massere nakke og skulder på Carmen framover.

Carmen var mer elektrisk enn ved forrige besøk. Hun fant jo ut sist, at hun fikk griseøre til slutt, og det var åpenbart at hun venta på nettopp det underveis i konsultasjonen. Du verden, hvor mye energi det er i den lille kroppen - det bare bobler over!

Etter kiropraktortimen droppa jeg altså å sykle med henne i dag. Det ble litt tur i bånd før vi dro av gårde på grunnkurset, hvor jeg er hjelpeinstruktør.

Dagens temaer på kurset var innkalling, pent i bånd, kontakt med sikk-sakk, noen agilty hinder og en liten start på apportering.

Det slår meg hvor annerledes det er å ha kurs for alle typer raser kontra å trene bare retrievere. Unektelig enklere å forholde seg bare til det siste.

Ellers trener Carmen på flat dekk flere ganger om dagen inne. Dette er “øvelsen” hun må gjøre både for å bli sluppet ut, mens hun ligger og venter på at jeg skal få kledd på meg og gjøre meg klar for å dra ut på noe på kvelden, og selvsagt før hun får maten sin.

Hun begynner å skjønne det. Legge seg gjør hun uten at jeg sier noe som helst. Men, så var det det med å få haka i gulvet, da. Der har hun også begynt å skjønne det, så hun legger gjerne hodet på den ene labben. Men, jeg vil at hun skal legge hodet mellom labbene, så da retter jeg litt på henne. Hun kan bli liggende ganske lenge, og er faktisk ikke så elektrisk heller. Det går framover!

03.04 Barmarkstrening i tåke

Som i går var det tjukk tåke. Hadde det ikke vært for det, hadde treningsforholdene vært fantastiske i dag - på de bare jordene på Grålum.

Vi møttes en fin gjeng til trening, sugne på barmark. MEN, tåka satte altså litt begrensninger for hva slags øvelser vi kunne drive med. Markeringer var vanskelig, for å si det sånn! Vi stod der og speida inn i tåkehavet og måtte innse at vi i hvert fall ikke kunne kaste noe lenger unna enn 30-40 meter.

Løsningen ble å kjøre en del jaktlydighet på linje og legge ut områder på ”øyer” i jordet og langs kantene. Hm. Det var nok flere enn meg som kjente på å være litt ”rusten” etter vinteren. Alt blir jo på et vis litt annerledes når snøen er borte.

Mot slutten bestemte vi oss for å trene lange rette linjer. Dermed fikk vi en medhjelper til å legge ut for oss, på samme sted hver gang. Vi stod på linje og flytta oss lenger og lenger unna. Og området ble altså mer og mer borte i tåka.

Carmen fungerte veldig bra på denne øvelsen, synes jeg. Hun var superkjapp strakt ut, og ikke det minste i tvil. Dvs. da vi kom så langt unna som 150 meter, stoppa hun én gang og kikka på meg. Det var som hun sa ”Hallo - jeg ser ingenting der framme - skal jeg virkelig løpe inn i den tåkegrauten der?” Men, hun lot seg kjapt overtale, og borte var hun i tåka. Og kom spurtende tilbake med dummyen.

Fant altså ut at grensa hennes lå på ca 130 meter. MEN, jeg tror hun hadde løpt lenger, hadde det ikke vært for tåka.

På slutten tok vi en liten økt med vilt. Carmen var som vanlig helt spontan, raskt ut og raskt hjem. Og i dag tok jeg litt tak i hennes litt for store iver etter avleveringen. Hun har jo hatt det for seg å ville ”smake” litt på fuglen etter avlevering. Det fikk jeg fortalt henne i dag at var helt uaktuelt. Poenget er jo ikke å falle for fristelsen til å rykke fuglen unna. Men, tvert imot holde den rolig rett foran nesa på hunden, men samtidig fortelle hunden at denne fuglen er min!

Etter treningen hadde vi med oss en ekvipasje i bilen, de skulle sitte på med oss til Moss. Det gikk helt supert å putte treningskompisen sin tispe i buret sammen med Carmen, Carmen redde like fullt opp og la seg godt til rette for å sove. De er herlige disse retrieverne, - utrolig deilig å slippe hundeaggressivitet!

Vel hjemme igjen fikk faktisk Carmen en liten sykkeltur også. Fortsatt er det greit med vinterdekk på sykkelen pga noen få partier langs løypa med is.

02.04 Dobbeltbesøk

En fantastisk dag, tross drittvær.

Først var det jakttrening med et par treningskompiser som kom hit til Ås. Vi kjørte sammen i én bil for å komme til treningsområdet. Dette innebar at Carmen ble putta i bur med Connie og en helt ukjent Flathann. Denne hannen var visst ganske pågående ovenfor tisper. Vel, vi observerte at Carmen gav ham kraftig beskjed om å trekke til seg nesa der inni fellesburet. Dermed så det ut som den stakkars hannen trodde han var kommet til et skrekkens fengsel, innesperra med en surkjerring. Og i sin fortvilelse satte han seg med ryggen til damene og stirra lengselsfullt ut gjennom bilvinduet. FOR et syn!

Vi trente på barmark i skogen, med vilt. Ja, for jeg fant altså et bart skogsområde like ved treningsplassen jeg brukte i vinter. Vi begynte med dummier og stod i en trekant og kasta for hverandre. Heldigvis huska Carmen hvordan det var å markere på barmark!

På slutten hadde vi en viltseanse. Carmen er fortsatt spontan og fin og kommer rett hjem og avleverer. Hun er en smule ivrig på viltet etter å ha avlevert, så det må vi jobbe litt med. Det er jo MINE pippier, - Carmen får bare låne dem!

Etter jakttreningen og en liten lunsjpause, var det av gårde på felles tur med to venninner med hver sin hund, en Puddel/Golden-blandingstispe på Carmens alder og en Tervuren hann på 3 år.

Carmen satte umiddelbart Terven på plass med et skarpt bjeff. Og hele resten av dagen viste han stor respekt for Carmen, mens han overhodet ikke respekterte blandingstispa.

Vi gikk noen km på grusveien langs jernbanen. Jeg lot Carmen få løpe litt løs innimellom, men mesteparten av tiden gikk hun fot, også selv om de andre to løp og lekte og herja.

Vi prata litt om dette underveis. Jeg måtte si som sant er, at Carmen har ingen forventning om å få løpe ”tulling” rundt og leke med andre hunder, for det er hun ikke vant med å få gjøre. Dessuten har Carmen et innholdsrikt liv, som omfatter masse spennende aktiviteter sammen med meg. Hun får dekket sitt mentale og fysiske behov gjennom den treningen vi driver med. Hun HAR en jobb, liksom, hun er ikke uføretrygda. Hun behøver ikke ”lese ukeblader” for å få underholdning.

Jeg var kjempefornøyd med at Carmen skikka seg så bra på tur sammen med andre!

Så dro vi hjem til middag. Carmen fortsatte å imponere; - både med å dressere Terven, og med å være superkul og avslappa i Biabedden sin, selv med hundebesøk. Vi bytta på hvem av gjestehundene som var innesperra på kjøkkenet, siden det ikke gikk å ha Terven og blandingshunden sammen - uten ”voldtektsforsøk”. Carmen derimot takla suverent å være i stua med gjestehund.

Det var helt vittig å se på hvordan Carmen håndterte Terven Inne kunne Carmen faktisk ligge på rygg i Biabedden sin, helt "utbretta", med Terven en halvmeter unna. Men, nåde han hvis han nærma seg. Da holdt det med et advarende knurr, så trakk han til seg den lange nesa si... Bare se, men ikke røre....

Kjempehyggelig for Carmen og meg med besøk. Og nok en gang ble jeg veldig fornøyd med hunden min og hennes sosiale egenskaper!

01.04 Jeg velger meg april

Jeg velger meg april av Bjørnstjerne Bjørnson

I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil.

Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til!

Ja, - dermed var mars over og april et faktum. Må innrømme at mars har vært en skuffelse med tanke på vær og føreforhold. Nå er det april, og vinteren har fortsatt ikke sluppet taket.

2/3 av hagen min er fortsatt dekket av snø/is. Skog og jorder har mer/mindre mengder med snø, og noen ferskvann å trene i kan en bare glemme så langt.

Vel, det ble sykkeltur på Carmen og meg, selv om føret var litt dårligere enn det var fot to dager siden - etter det elendige snøværet i går!

Etter sykkeltur tok vi en rekognosering i løypa vår langs jernbanen; - dette siden vi skulle finne et egnet sted å gå tur på lørdag med gjestene våre.