07.02 Hjelpeinstruktør på valpekurs 5

Om ikke annet krokus inne - vår!

Med både lørdagens cup og gårsdagens trening friskt i minne, var dagens fokusområde “fot”. Carmen og jeg rakk en økt før valpekurset på senteret.

Vi tok turen til de store områdene på UMB. Lite biler, og mange oppmåka gangveier og større plasser og parkeringsplasser. Helt ypperlig, med andre ord. Greia i dag var å skille mellom med og uten kobbel. Jeg kommanderte ikke fot så lange hun gikk i kobbel, og skilte veldig på hvordan hun skulle gå, enten pent i kobbel eller fot løs.

Selv om det ikke var mer enn en halvtime av denne type trening, så det ut som hun ble ganske sliten av det, faktisk.

Så var det ny runde med valpekurs, og Carmen fikk som vanlig ligge i buret sitt på senteret. I dag fikk vi trent ute, på både innkalling og gå pent i bånd. Synes alle valpene var veldig flinke på innkalling, selv om vi medhjelperne la inn forstyrrelser.

06.02 Endelig skiskole igjen!

Det var ikke til å motstå - dagens tilbud til Carmen om skiskolen. Dermed ble det 1 mils tur på den spretne frøkna. Og det gikk visst skrekkelig fort - i hvert fall i begynnelsen før hun hadde brent alt kruttet.

Så var det bare å plukke henne opp ferdig fysisk trent, da - før dagens fellestrening i jakt. Utrolig kult med 11 ekvipasjer på trening, også noen det var lenge siden jeg hadde sett, samt en langveisfarer. Skikkelig verdifullt å være del av en treningsgjeng. Må være kjipt for de som ikke har noen å trene sammen med!

Vi la ut områder og sendte tilbake motdem. Hundene fikk være med å se på at det ble lagt ut eller ikke, alt etter nivå. Delte oss litt inn i grupper og holdt på i forskjellige deler av jordene og siv-områdene.

Carmen fikk ikke så veldig vanskelige apporteringsoppgaver. Hun ble bare sendt tilbake til, for henne, kjente områder. Og fikk et par apporter med dummykaster. Det vanskeligste for henne i dag var å gå pent fot. Ikke at hun har noe tendens til knalling eller noe sånt. Og tyst var hun også. Men, hun har det for travelt og er litt for svimete rundt føttene. Så, der må vi bare fortsette å trene. Det kan hende noe av “greia” er å bli flinkere til å skille på med og uten kobbel, ikke på jobb, - og på jobb, ut fra kobbelet? Det er jo en del som praktiserer det. Ta av kobbelet blir et signal til hunden om at nå må du gå vakkert fot og være oppmerksom.

Videre fra jakttrening var det av gårde til tredje post på programmet - hyggelig middagsbesøk i Oslo. Carmen oppførte seg som en liten engel hjemme hos paret med den digre blandingshunden. Carmen har hilst på store Birk tidligere, og syntes også denne kvelden at han var en sjarmerende herremann. Hun hadde veldig respekt for ham, men prøvde også å få i gang noe lek. Morsomt å observere de to hundene kommunisere.

05.02 Jaktcup Post 1

Jeg vil bare presisere at det var ikke MIN idé! Jeg skulle liksom gå første posten i årets jaktcup i åpen klasse, jeg. Få mange poeng, vinne sjokolade osv. Jeg hadde lest på posten og forberedt Carmen og meg selv ved passende trening. Følte meg ganske avslappa og selvsikker og tenkte at dette skulle nok gå fint.

Så møtte jeg opp da, og fikk bestemt beskjed om å innfinne meg i eliteklasse. Hmrfgh! At det var bare tull for Carmen og meg å gå i Åpen klassen, og at det ville bli så kjedelig i løpet av året..

Ja, altså for å starte med starten. Først gikk Blåbær, og så Åpen klasse. I motsetning til første cupdag i fjor, var det jo rent mildt. Rundt 0 mot fjorårets drøye 10 minus. 23 deltagere var vi til sammen i dag, og mange flinke ekvipasjer. Særlig i blåbærklassen, synes jeg det var mye imponerende innsats.

Vel, så var det Eliteklassen, da. Carmen var den eneste av de 6 deltagerne som var under 2 år, og hun var 8 måneder yngre enn den nest yngste deltageren. Oppgaven i dag var å gå på linje, stoppe når det ble kasta dummier. Ingen hunder skulle apportere. Vi tobente skulle hente to hver.

Carmen var knepp tyst og hadde absolutt ingen knallingstendens. MEN, det var verre med å gå fot. Hun var temmelig urolig rundt føttene, og sensa helt åpenbart at jeg var stressa Den tobente ble rett og slett så nervøs av å være i Elite at den firbente ble VELDIG spretten! Carmen levde opp til sitt tilnavn ”Himmelsprettkråka” og tok noen enorme byks i været ved siden av mitt venstre øre.

Tja - 6 poeng blir det liksom ikke mye premie av! Den opprinnelige planen om å sanke poeng i Åpen klasse er erstattet av en plan om å få trent i en ”skarp” setting med tanke på start i B-prøve. Ta cupen som trening, rett og slett.

Også må jeg innrømme at jeg ikke har turt å lese på hva som kommer i de neste postene i Elite enda.

04.02 Middagsgjest

Jeg gleder meg stadig over å ha mange gode venner, som både kommer på besøk til meg, og som jeg kan besøke. Godt å leve et sosialt liv!

Og Carmen synes også det er hyggelig med besøk - det er helt tydelig. Riktignok kan hun vise litt usikkerhet med det samme folk kommer, men det går veldig fort over.

Kveldens gjest fikk oppleve en nysgjerrig og kontaktsøkende Carmen, som ganske raskt slappa totalt av.

03.02 Brodder

Det var jo bare å innse at det halve paret med billige brodder jeg hadde på ingen måte holdt mål til det føret vi har om dagen.

Av gårde og kjøpe nye brodder, altså. Og det ble Yaktrax Pro - et konsept uten pigger, men med metallspiraler på kryss og tvers. Og ikke minst MED festeanordning med borrelås på oversiden av foten, sånn at de ikke faller av.

På vei fra bilen og over tunet mot inngangen min var det faktisk så glatt at jeg fikk bruk for broddene som var med i sekken min. Underlaget var blitt helt umulig i løpet av dagen. Vel, på med broddene 8 meter fra inngangsdøra, altså.. Jammen bra jeg hadde broddene for hånda, hvis ikke måtte jeg vel ha krøpet de siste meterne!

Ut på tur med hunden. Godt å kunne gå uten å være livredd for hvert skritt man tar. Og med brodder uten pigger behøver en heller ikke være så redd for å tråkka på hunden.

Carmen synes vel treningen er fryktelig kjedelig om dagen. Den består i at hun sitter eller går fot, jeg kaster og jeg henter alle dummier. På lørdag er det jo oppstart på jaktcupen. Og første post i åpen klasse er fot og sitt og bli. Ingen apportering. Dermed fant jeg ut at det kunne være greit å bruke de siste dagene før cupen på å trene på ikke å apportere!

02.02 Regn, vind og hålke

Jeg trodde jeg hadde ramsa opp alt som var av elende med vinteren i går, jeg, men jammen fikk vi enda et par varianter i dag - regn og vind. Gjett om det gjør underlaget enda mer håpløst å gå på…

Det ble en kort tur på Carmen i dag - med en treningsøkt på fotballbanen - stadga mens jeg kasta og henta selv.

På vei hjem fikk Carmen hilse på Rottweileren i nabolaget - han som er like gammel som Carmen, og sikkert over dobbelt så tung. Det er så snodig - Carmen er så begeistra for den hunden. Hun utagerer aldri på ham, gjenkjenner han tydeligvis på lang avstand.

I dag smiska hun noe voldsomt når hun fikk komme bort, slikka ham rundt munnen og spratt rundt i lekeinvitter. Samtidig var det tydelig at det var litt småskummelt, for plutselig kom hun med neon små hyl og for unna. Snakk om ertekrok!

01.02 Fire uker igjen!

I dag er det 4 uker igjen - til første mars; - min erklærte start på våren. Nå er det bare om å gjøre å bli ferdig med drittmåneden februar. Heldigvis er den kort.

For meg er vinteren en laaaang lidelseshistorie, så det er et stort poeng å dele opp elendet i delmål. Først er det om å gjøre å overleve til jul/nyttår. Så er det om å gjøre å overleve til første mars. Og når første mars kommer, så er våren innen rekkevidde. Det er altså oppdelingen som er poenget, og ikke akkurat HVA slags vær det blir første mars.

Det var en som prøvde å ”roe meg ned” her om dagen ved å sende meg et bilde av trening fra midten av mars i fjor - med masse snø. Hun mente liksom at vår og vår første mars - hallo, vinteren er vel ikke slutt da?! Men, hun hadde ikke skjønt poenget med nedtelling….

Det blir jo omtrent som å være på en lang joggetur, og føle seg sliten. Da hjelper det ikke så mye å tenke på hele den lange veien en har igjen. En langt bedre strategi er å sikte på et punkt og løpe dit først. Så, sikte på et nytt punkt osv. Rett og slett en mental øvelse for å holde motet oppe gjennom noe som tar tid å bli ferdig med, altså. Og i dette tilfelle - vinteren.

Jeg mistrives med alt som hører vinteren til, jeg da - mørke, kulde, snø, is, skraping, måking, hålke. De gode nyhetene nå er at dagen er ca 2 timer lengre her hos oss, noe som merkes godt. Dager med varmegrader har vi også hatt. Og lite snø i det siste. MEN, masse grusom is som er livsfarlig å gå på... Hadde jeg ikke hatt slekt og venner her østpå, så hadde jeg emigrert til Stavanger eller Bergen!

Og - jo da, broddene har vært tatt fram. Og som vanlig klarer jeg ikke å få med begge hjem fra tur… kan hende det er noe galt med kvaliteten på dem.

Vel, det ble ettermiddagstur på Carmen og meg. Fot til treningsstedet vårt. Der ble det mye sitt og bli, og stadga på kast. Ingen apportering i dag heller. Og så var det masse folk ute i dag, både på veien der vi var og i skiløypa som går rett forbi. Så det ble trening på at Carmen skulle ha kontakt med meg, tross forstyrrelser.