14.04 VÅR!

Denne årstida er bare utrolig deilig. Særlig etter den ufattelige lange vinteren vi hadde.

Carmen og jeg tok en tur i skogen i dag, og gikk langs den kjente og kjære skogsvegen. Jeg ville vurdere om det snart går an å begynne å jogge litt. Og det så veldig fint ut, så til helga blir det joggetur. Dessverre var det fine store jordet pløyd opp (sikkert i fjor høst, men jeg ante jo ikke det under all snøen som har vært). Ellers hadde det vært et fint treningsområde.

Prinsessen måtte være litt fotomodell - som vanlig.

Så tok vi en kjapp tur bort på senteret, hvor Carmen fikk strukket sine sosiale grenser litt - sitte tett inntil en fremmed Boxer og posere for fotografen.

13.04 Carmen fyller ett år!

Og prinsessen er tilbake! Etter gårsdagens noe spesielle jaktopplevelse på jordet var det en fryd å se henne på fellestreningen med klubben i kveld.

Vi hadde et flott opplegg med tre poster. Først en post med 2 enkeltmarkeringer med påfølgende dirrigeringer, altså slik at hun henta markering nummer 1, markering nummer 2, og så ble dirigert til sted 1 og sted 2. Carmen huska stedene godt, og det gikk fint å sende henne ut, altså selv om hun hadde henta en markering i mellomtiden. Riktignok måtte jeg jobbe litt for å få henne til å snu seg sammen med meg i riktig retning etter å ha henta markering nummer 2, men hun gjorde som jeg ba henne. Flinke Carmen!

Så trente vi dirigeringer hvor utlegger gikk og la ut mens hunden så på. Og vi bevega oss lenger og lenger fra området. Første gangen starta jeg med Carmen litt for langt unna, så vi måtte bevege oss nærmere. På slutten fikk jeg prøvd ut ”ut-kommandoen” mens hun var ute i feltet. Dette har jeg jo tidligere bare trent på veldig kontrollert og på 3-4 meters avstand fra henne. Det som var moro var at hun tok kontakt og spurte om hjelp og jeg brukte utsignalet. Da tverrvendte hun og fant dummyen. Hva den hunden kan!

På siste posten var vi fire ekvipasjer som stod i hvert vårt hjørne av en firkant. Så kasta vi for hverandre, henholdsvis inn i firkanten og på utsiden. Det kuleste med denne øvelsen var at det fungerte så fint å ha alle hundene løse, altså på tross av at vi selv kasta en dummy til en annen hund. Carmen hadde absolutt ingen idé om å knalle. Og hun var helt tyst hele tiden. Jeg ble kjempeimponert over henne!

Og jeg fikk gått masse fot med Carmen løs i skogen i kveld. Og det funker faktisk veldig bra. Hun går finere fot løs enn i kobbel, i hvert fall i skogen.

Avleveringene gikk faktisk veldig bra i dag, svært liten tendens til æresrunder.

12.04 Fuglehund

Innimellom kan det være interessant å prøve ut noe nytt, selv om det kanskje er litt på tvers av den filosofien en har. Det hender jo en blir overraska. Dagens tema er jaktlyst og jakt på egen hånd.

Vel, på kvelden la jeg ut på skogtur sammen med en kollega og hennes 11 år gamle labradortispe Silba. Carmen og Silba kjenner hverandre fra før og kjærligheten er gjensidig. Det er spesielt søtt siden Silba i grunn ikke er så begeistra for andre hunder. I dag begynte hun til og med å vaske og stelle med Carmen!

Vi begynte med å gå over et digert jorde for å komme inn i skogen, og der slapp vi hundene løs. Stor var min overraskelse da Carmen forsvant inn i sin egen lille jaktverden. Hun var nærmest uinteressert i Silba; - jeg er jo vant til at sammen med Karis hunder herjer Carmen mye med Ida og har fokus på det.

Kanskje Carmen med kjennskap til den mer bedagelige Silba ikke hadde noe håp om å ”få henne i gang”? Vel, Carmen for av gårde som en pil i alle retninger. Gjett om jeg angra på at jeg ikke hadde med tennisball, så kunne jeg fått trent stopp! Grmpf!

Hun kom suverent på innkalling med fløyta, tverrvendte uansett hvor langt unna hun var.

I skogen gikk begge hundene i bånd, og det var en liten utfordring å få Carmen til å gå pent. For å bruke Cesars ord, fanget hun definitivt opp en annen energi enn når Kari og jeg går tur med flokken. Min feil, selvsagt!

Vi prøvde oss også på en apporteringssituasjon. Jeg fant en fin gresstust og lagde et nærsøk for Carmen.

Så skulle Silba prøve seg på en markering, og jeg valgte å binde Carmen til et tre. Det satte hun ikke spesielt pris på. Da det etterpå ble Carmens tur gjorde hun noe helt nytt. Hun knalla så det sang før det var kasta noe som helst - raste fram til der Silbas tidligere markering hadde landa. Hm. Tydeligvis mer triggende å sitte og se på bundet - altså at JEG kasta. Sterk kontrast til gårsdagens totale avslapping. Men, det var nok det at jeg kasta som var den store forskjellen. Muligens i tillegg til den sinnstilstanden hun allerede var i.

Vi var ute i nesten 2 timer og på slutten ble det et nytt frislipp på jordet. Da raste Carmen av gårde rundt en sving og jeg kunne se at hun ble veldig oppmerksom på et eller annet. Jeg kalte henne inn og hun kom som et lyn på fløyta. Etterpå fant jeg ut at hun sannsynligvis hadde sett noen fugler. Dermed ble det i bånd over resten av jordet. Men, selv i bånd var hun i jaktmodus. Og ved synes av noen fugler på bakken et stykke unna gjorde hun et så kraftig byks i retrieverkobbelet at hun ødela festet til løkka.

Du verden! Dette var nye erfaringer. Jeg må jo bare si at jeg er SÅ glad jeg har hatt et veldig strengt regime på ikke å få rase rundt på egen hånd på tur. Det jeg så i dag tror jeg er en mild grad av hva hun kunne ha utvikla av atferd hvis hun hadde vært i fri dressur på dette. Og konklusjonen? Ja, det er selvsagt at dette får hun ikke gjøre mer av. Og dessuten at jeg ikke skal binde henne og kaste for andre. Da skal hun heller være med ut sammen med meg.

11.04 Fellestrening i Ås

Carmen

Mio

Ida

Sacco

Sudden

Gunda

Nuffa

FOR en kjempedag på trening. Jeg er så imponert over den lille hunden min at jeg omtrent er målløs! Ikke fordi hun er så flink til å apportere eller noe sånt. Hun henta ikke så mye i dag, og dessuten kan avleveringene absolutt bli bedre.

Nei, jeg er mektig imponert over hennes ro, tysthet og stadga. Med unntak av én gang, da en annen hund kom bort til henne i ”sitt og bli” situasjon, så var hun helt suveren i dag. Gikk fot overalt, som en liten prinsesse. Kunne legges overalt og bare BLE der uansett. Og da mener jeg uansett. Folk trente på linje like ved henne, med apportkaster, og jeg tok bilder. Og den lille hunden lå altså løs ikke mange meterne fra der stamplass var, og ymse bikkjer spant av gårde etter de lange markeringene.

Hun ikke så mye som tenkte på å løpe etter. Ofte la hun seg faktisk rett ut og sov! Vel, hun var kanskje litt trøtt etter i går. På den annen side var hun jo helt PÅ når hun skulle jobbe. Og altså helt AV når hun skulle slappe av.

Jeg er nummeret inntil 100% sikker på at hun ikke knaller på andres markeringer. Utrolig deilig å bare kunne gå fra henne, liggende løs like ved en annen løs hund, og bare forvente at der ble hun. Ikke verken gravde hun i jorda eller spiste strå heller; - hun bare slappa helt totalt av.

Dvs inntil vi var på vei tilbake til der vi hadde satt igjen sekkene, og hun fikk øye på et lite barn som var med en av de som trente. Da oppførte hun seg ikke fint i det hele tatt. Busta stod til værs, hun raste framover og gav hals. Huff! Bittesmå barn er veldig skummelt, synes hund. Jeg sa ganske kraftig fra til henne, selvsagt, at sånn oppførsel er helt uakseptabel. Vel, NOE må det vel være å pirke på med den ellers så perfekte hunden min, så jeg ikke blir altfor høy på pæra?!

Hjemme igjen etter trening var det en liten frøken som bare forsvant inn i buret sitt et par timer. Hun kom ikke fram selv om døra til hagen stod åpen og jeg holdt på ute med prosjekt forhøyelse av hagegjerde. Nå er oppdraget utført og hagegjerdet har blitt forhøya rundt hele.

Etter kveldsmaten forsvant Carmen inn i drømmeland igjen.

10.04 Kennelkurs 3

Nok et bilde fra da prinsessen var liten.

Vi var kun 5 av 9 fra kullet som hadde møtt opp i dag, men du verden så fint vi hadde det! Selv om været ikke akkurat viste seg fra sin beste side; - vel, det regna bare litt. Ikke verre enn at det gikk fint å trene uten å bli våte.

Vi starta som vanlig med tannvisning. Carmen klarer å sitte stille mens jeg håndhilser. Og hun er tilgjenglig for å bli hilst på, men klarer ikke å stå/sitte stille når det kommer en bort til henne.

Så trente vi på å gå på linje i skogen. Det er det faktisk første gang jeg har gjort med Carmen, - altså i skogen. Hun klarte seg veldig fint, og gikk stort sett løs. Gikk fint fot, ingen knallforsøk da dummes ble kasta. Den enste utfordringen var at hun gjerne ville gnage litt på strå vi måtte gå gjennom. Hun er jo knapt vant med å jakttrene i skogen, så det er litt nytt med disse plantene etter vinteren…

Anita hadde lagt opp en merka løype så vi fikk trene fot i terrenget, én og én ekvipasje skulle gå løypa. Jeg gikk med Carmen løs, og det gikk faktisk helt suverent. Hun ser ut til å skjønne ganske bra at det er det venstre benet mitt hun skal holde øye med, også når jeg går i bratte oppover eller nedoverbakker. At hun ikke får lov å hoppe ned eller opp skrenter, men må gå sammen med meg.

På slutten før lunsjen gikk Anita inn i skogen og skjøt noen skudd. Vi ble bare stående og prate i en sirkel. Så kom hun nærmere og nærmere og skjøt. Alle hundene klarte seg kjempefint!

Etter lunsj tok vi en runde med utsending. Diskusjonen gikk på om hunden skjønte kommandoen eller ikke. Og om hunden kunne ha en tendens til å ”fryse” i sitten, og ikke ville bevege seg ut/bakover. Jeg har ikke sett noen sånne tendenser hos Carmen, så jeg følte ikke jeg hadde behov for å kaste og kommandere ut umiddelbart, for å få inn ordet. Så, jeg trente sånn som jeg har gjort på torsdagskurset, ved å legge ut dummy og få henne til å snu seg riktige veien. Det gikk fint å sette henne 5 meter fra meg og kommandere henne.

MEN; avleveringene har ikke blitt bra etter løpetida, så det får jeg ta en ny runde med fokus på. Hun har tendens til å ville springe forbi, sånn som hun gjorde tidligere.

Vi trente også stoppsignal. Det var vanskelig for meg bare å si ”fri” til Carmen og få henne til å løpe inn i skogen. Hun lukte lunta med én gang og holdt seg ved bena mine. Så jeg gikk ut i skogen og gravde litt i bakken. Gjorde området interessant. Og da fikk vi til en ordentlig øvelse. Hun stoppa fint og raste ut etter tennisballen. Og hun ble ganske elektrisk av øvelsen - viste at påknappen er like under skinnet på henne.

Etter litt avsluttente nærsøksøvelse sammen med Anita satte jeg nesa hjemover mot Norge. Nok en fantastisk Sverige-tur!

09.04 I ny bil til Sverige

Ja, jeg har kjøpt meg ny bil. Farvel til ”Postman Pat” bilen, den røde Renault Kangooen. Og velkommen til svarte, stilige VW Touran med sota ruter.

Nok en gang begav jeg meg på tur til Sverige for å være med på kurset til oppdretter. 6 timer i bil gikk jo som en drøm i den nye bilen. Godt å ha Carmen litt mer ”inkludert” i bilen, og ikke bare bak en tett skillevegg. Klimaanlegg og dermed ingen bekymring med varm bil underveis.

Vi var så heldige at vi fikk bo hos Kian og Peter - instruktørene på kurset. Alltid spennene å ta med Carmen inn i en ny flokk. Og hun stortrivdes med å få hilse på de tre hannene og den ene tispa, alle jaktlabradorer. Særlig likte hun den gule hannhunden. Og det gjorde jeg også. Jeg er jo litt ekstra svak for de gule (eller misfargede, som oppdretter kaller dem).

Mat, vin og hyggelige hundediskusjoner til langt på kveld! Takk for en kjempehyggelig kveld, Peter og Kian!

08.04 Jaktkurs Hos Åse og Heidi 5

Også idag et bilde av Carmen - den helgen jeg henta henne.

Litt guffent vær i dag, og fortsatt litt snø igjen i skogen. Men, ikke verre enn at dagens kurs var flytta vekk fra skoleplassen og inn i skogen. Som vanlig delte vi oss i to grupper. Og i dag var temaet Nærsøk.

Veldig bra, siden jeg så vidt fikk prøvd det på fellestreninga på mandag, og i grunn har grubla litt over hvordan jeg bør legge det opp.

Viktig, viktig - ikke å ”få spring” i bena på den kjappe, lille jaktlabben min. Heidi poengterte at jeg skulle unngå å sende ut hunden, men lære inn med hunden allerede sittende i området den skulle søke av. Viktig å finne et avgrensa lite område (2x2 meter?) i terrenget, sånn at det blir lett både for hunden og for meg å definere det. Grave ned små gjenstander - dummes eller baller.

Hvis hunden bevega seg ut av området - få leda den tilbake uten noen form for korreks. ”Indoktrinere” den på lav nese ved igangsetting av søkssignal. Forsøke også å vise med håndsignal til side for hunden for å angi retning. En kan også sette hunden bak området og lære inn å søke mot fører.

Carmen fikk prøvd seg både i en kvisthaug og i høyt gress inntil noen små graner. Heidi hadde virkelig gravd ned dummyen, så Carmen måtte lete skikkelig etter den siste. Og da ble hun litt frustrert, så hun tok seg noen byks ut av området, og måtte ledes tilbake. Da hun til slutt fant den siste, ble hun eksplosivt glad. Tydelig at hun opplevde mestringsfølelse.

Ellers ble jeg påminna om å utnytte anledningen når hunden skal sitte og vente på signal med å begynne med et stoppsignal. Det blir jo å shape inn det hunden allerede gjør - sitter og tar kontakt.

Mens vi venta på hverandre trente vi utsending med vending høyre og venstre, sånn som vi lærte sist. Fikk også gått en del fot, og trent på møtesituasjoner på stien. Jeg hadde Carmen for det meste løs, og det fungerte kjempefint!