12.03 Sverige-tur

Heldigvis ingen snøstorm denne gangen. Dermed kunne Carmen og jeg legge i vei på Sverige-tur. Sol og flott vårvær, så det gikk greit å kjøre.

Denne gangen skulle jeg bo på Bredsand camping. Der har jeg jo bodd en gang før - i en knøttehytte. Denne gangen hadde jeg forhandla meg fram til samme pris for en større hytte; - det er jo ikke akkurat høysesong for campingplasser nå.

Jeg hadde også blitt lovet internettilgang, men det viste seg ikke å fungere med PCen min. En strek i regningen, siden det var meningen å melde seg på Hemsedal ved midnatt. Det er da det er fint å ha gode hundekompiser i Norge som er behjelpelig med å sende påmelding for en. Tusen takk, Mette!

Carmen og jeg tok en kveldtur i solnedgangen og hun fikk rase litt rundt i vannkanten på den frosne innsjøen. Det var nok deilig etter mange timer i bil.

11.03 Jaktkurs hos Åse og Heidi 2

Tid for en kveld på Brårud igjen. Hadde vi fått lært inn noe fra sist? Jeg har i hvert fall fått tenkt veldig mye siden sist. Og Carmen hoppa ikke en eneste gang.

Vi ble delt inn i to grupper i dag. Carmen og jeg var på den gruppen hvor de yngste var. Vi trente blant annet innkalling med brutte forventninger. Hundene på linje. Så kommanderte jeg sitt og bli og gikk fra. Istedenfor å kommandere ”kom” skulle jeg be henne legge seg. Det skjønte hun ingen ting av i begynnelsen. Hun har jo aldri opplevd andre kommandoer enn kom. Dermed kom hun løpende på en litt usikker og underdanig måte når hun hørte jeg sa noe. Så, jeg måtte gjenta det noen ganger og begynne på kortere avstand. En skikkelig aha-opplevelse.

Ellers gikk hun veldig mye løs og det gikk kjempefint. Vi trente fot med kjappe vendinger og prøvde å perfeksjonere rette sitter. Heidi forklarte at hun ikke gjorde dette så annerledes enn en lydighetsfot. At hunden, i jaktsituasjon, uansett naturlig ville fokusere utover og ikke opp på føreren. Viktig med rette sitter for at hunden skulle være ”peila inn” i riktig retning. Og hun oppfordra oss til å bruke gode godbiter for virkelig å få hundens oppmerksomhet.

Så fikk jeg (og alle andre) påminnelser om å være tydelig og nøye med kommandoer og ikke mase med hunden. Bare si akkurat det vi ville den skulle gjøre, og ikke en masse kommandoer. Greit med en sånn påminnelse.

10.03 SEIER!

Alt ordner seg for snille jenter. Så, nå blir det nok ny bil etter hvert! Må bare bruke litt tid på å finne ut hva jeg vil ha først!

Snøen smelter skikkelig om dagen - kan se den synker sammen uti hagen min. Langs veiene råtner brøytekantene, og selv om de er meterhøye fortsatt, kan en se at snøen må gi tapt. Nå er det til og med meldt regn og det er meldt varmegrader på dagen i mange dager framover. Heia våren!

Carmen og jeg gikk en tur i nabolaget rett etter jobb. Hun går veldig fint i bånd om dagen - holder seg pent ved siden av meg uten at det er nødvendig å minne henne på det. Vi så for øvrig en katt i begynnelsen av turen. Det gikk helt fint å få henne til å gå rolig ved siden av meg, selv om hun selvsagt var veldig oppmerksom på huset der hun så den forsvant.

På kvelden var vi på senteret. Godt å komme inn når plassen utenfor for det meste er brøytekanter og dypsnø.

Vi trente kontakt og belønning med godbit. Trente også fot, sitt og bli, og dessuten at hun bare skulle slappe av og holde seg på ett sted selv om jeg gikk litt rundt. Carmen fikk også hilse på en bitteliten valp. Dvergpuddel på 8 uker - noe av det minste jeg har sett. Carmen var flink, bare nysgjerrig og skulle lukte. Og det lille knøttet var totalt uredd!

09.03 Speil

Jeg har sagt det før - å ha hund er som å holde opp et speil.

En litt vel stressende dag på jobb, viste seg på ettermiddagsturen med Carmen. Hun ble litt kenguru og ble usikker i møte med en annen hund. Helt tydelig at hun leser små tegn på tilstedeværelse/fravær av ro hos den tobente. Eller, som Cesar snakker om; - energi. Hva slags energi kommuniserer en til hunden. Den var nok svak og usikker i dag, og det merka Carmen.

Vi møtte en kongepuddel - kastrert hannhund på turen vår i dag. Han har vi møtt før - i skogen. Veldig hyggelig både hund og eier. Men, Carmen var ikke akkurat så hyggelig. Hun busta og knurra. Eieren av puddelen var så grei; - tok seg tid til å stoppe opp. Så fikk Carmen sitte på avstand til hun hadde roa seg ned. Deretter fikk hun gå bort og hilse. Og da var hun jo helt trygg, og leken. Ville gjerne rase rundt med onkel puddel. Puddelen var for øvrig veldig tålmodig.

På kvelden dro vi på fellestrening på Ski. Var på en ny asfaltplass i dag, og avslutta med felles tur til jernbanestasjonen. En gjeng på ca 15 ekvipasjer med alle slags raser. Så formelig panikken i øynene på en av konduktørene på stasjonen - han trodde nok alle sammen skulle være med toget. Men, vi skulle bare trene på å stå på perrongen og se og høre togene.

08.03 Tålmodighet

Bildene er fra jaktcupen igår.

I går på jaktcupen var det noen som kommenterte at Carmen var så veldig rolig og stille der hun lå i Jervensekken sin. Siden jeg er i det filosoferende hjørnet om dagen begynte jeg å tenke litt på dette med lyd.

Carmen var ganske ”sutrete” som liten. Hun pep og pistra både innendørs og utendørs; - det virka som hun kjeda seg fort. Jeg sammenligna med Betty som faktisk aldri pep på den måten. Betty gikk mer til krig. Enten var hun helt stille eller så var det hele pakka med bjeffing og protest.

Inntil Carmen var ca 4 måneder overså jeg all lyd, bare ignorerte. MEN, da det ikke forsvant begynte jeg med å reagere på all lyd innendørs. Og da det etter hvert forsvant inne begynte jeg også å reagere på lyd utendørs.

Og nå er hun altså SÅ stille og tålmodig både ute og inne. Hun venter veldig fredelig på å få komme ut mens jeg tar på meg diverse uteklær. Og hun er også kjempetålmodig når vi kommer inn og hun venter på meg i gangen inntil jeg sier at hun kan gå videre inn i huset. Hun slapper helt av og venter på mat. Hun er tyst når hun er på rommet sitt. Og hun er altså veldig fredelig ute når jeg forlater henne på et teppe eller i Jerven-sekken. Hun har også blitt nesten helt tyst når jeg står opp morgenen, mens hun venter på å få komme ut.

Og nesten uten at jeg har merka det har den utålmodige pipinga forsvunnet og en veldig tålmodig 11 måneder gammel hund er det jeg har. Supert!

Dette var dagen da jeg gikk 3 turer; - tror kiropraktoren min hadde vært fornøyd med meg. På tur nummer én gikk vi langs jernbanen, og la inn diverse momenter underveis. Gå pent, gå fot, med og uten kobbel, avlevering, innkalling, sitt og bli og nærsøk.

Litt utpå kvelden tok Carmen og jeg tur nummer 3; - en kveldstur sammen med en kollega og labradoren Silba. De to hundene kjenner jo hverandre fra før og gikk riktig så fredelig på tur sammen. Så fikk vi tobente en hyggelig prat også.

07.03 Jaktcup Post 2

Carmen

Mio

Ida

Dagen for den andre posten i jaktcupen - fremadsending. Denne gangen hoppa ikke Carmen opp verken på dommeren eller meg. Hun gikk ganske bra fot, men ikke perfekt. Hun knalla ikke, hun hadde god fart ut og inn.

MEN, hun løp rett forbi meg på innkomsten, og tok en æresrunde før hun kom hjem og avleverte. Så, det ble 14 poeng i dag, mer enn sist med andre ord. Og 9 poeng mer enn Betty fikk på tilsvarende post i fjor.

Etterpå satte vi oss i sola og bare nøt dagen en stund. Det var jo rene påskeværet. Carmen fikk ligge i Jerven-sekken sin både under øvelsene og etterpå, så hun ikke skulle bli kald fra underlaget. Hun var så flink, så. Holdt seg på plassen sin, uansett om jeg gikk rundt og tok bilder, eller så på de andre.

Tilbake på Ås tok vi oss en tur i jernbaneløypa vår. Denne gangen varierte jeg hele tiden mellom at Carmen gikk helt løs og hvor hun ville og at hun gikk ”her”, altså ved bena mine, og at hun gikk ”fot”. I starten av turen møtte vi for øvrig en gjeng med folk med 3 hunder. Og Carmen gikk helt flott fot forbi, og ble ikke gira opp id et hele tatt.


En herlig dag - med 6 timer ute, strålende sol og temperaturer på pluss-siden. Nå kan bare våren komme totalt, spør du meg. Jeg blir veldig glad for hver minste lille skiløype som forsvinner.

06.03 Forandring

Carmen

Clutch


Mio

Ida

Robby

Først litt filosofering før jeg forteller om dagens trening.

Det har jo slått meg før, ikke minst da jeg hadde Betty. Alt henger sammen når en skal utøve ledelse ovenfor en hund. Ikke det at Carmen og jeg har noen problemer, men det kan være utfordrende at hun blir usikker på ting. Og da trenger jeg å ha en desto større sikkerhet og trygghet når hun føler at noe er truende.

På morgenluftingen i hagen i dag falt hun litt tilbake til gamle synder og byksa opp på meg i full fart. Istedenfor å snu meg vekk og avverge kollisjonen (som jeg nok har gjort en del av), tok jeg tak i henne og satte henne resolutt ned i bakken, for så å ignorere henne.

Dette tror jeg var en veldig grei start på dagen - en påminnelse om at hun kan overlate alt ansvaret til meg. Det som var kult var at på morgenturen fikk jeg se fortsettelsen av denne historien. Da møtte vi nemlig to av nabolagets drittbikkjer. To Dachser som kjefter uavbrutt på alt de ser av hunder. Vanligvis har Carmen blitt ganske oppskjørta av de hundene, hun liker ikke at fremmede hunder utagerer og bjeffer mot henne.

Men, hva gjorde den lille frøkna i dag.. Hun kikka på meg, også gikk hun videre, pent i bånd?!?! Dessuten gikk hun fantastisk pent i bånd i dag, virkelig bemerkelsesverdig pent. Ja, det er det jeg sier. Å ha hund er som å gå rundt med et stort speil, og hele tiden få tilbakemelding på hva du driver med.

Som vanlig er det jo ikke noe galt med hunden, men den tobente trenger å bli enda tydeligere og enda mer bestemt og sikker. Og med en så myk og var hund som Carmen oppfattes sånne signaler umiddelbart.

Carmen og jeg dro av gårde på fellestrening i dag - en liten oppvarming før morgendagens jaktcup. Veldig greit å få kjørt gjennom øvelsen i forkant. Dessuten en flott soldag med hyggelige treningskompiser.

Jeg dro rett videre i familieselskap til tantebarnet som fylte 7 år. Carmen fikk først vente en stund i bilen. Så var vi ute på tur, 9-åringen, 7-åringen, Carmen og jeg. ”Tante Sarita, kan jeg få holde i båndet?” Joda, det fikk de jo - annenhver gang. Og det gikk helt fint, Carmen gikk så fint så. Hun takla til og med at de sprang rundt henne, krabba som hunder bortover veien, kasta snøballer, hoppa og hylte. Carmen, som egentlig er litt redd barn!? Hun har virkelig blitt veldig mye tryggere.

Etterpå fikk hun være med inn. Det var stas for 9-åringen som kjørte noen søksøvelser på diverse leker. Så la Carmen seg pent ved bena mine, og var rolig og avslappa. Flinke, lille hunden min! Jeg er veldig imponert over de sosiale ferdighetene hennes.