27.12 Julefri

Utrolig deilig med flere fridager etter hverandre. Det var tydeligvis den store ”ut og gå tur” dagen i dag. Krydde av unger og bikkjer, små på ski, akebrett, foreldre - i den enorme mengden snø som har kommet.

Ja, det er utfordrende å møte andre hunder på tur, her jeg kommer med mine to i bånd. Begge to blir jo litt elektrisk, Emma skal tøffe seg og Carmen får vel ikke helt bestemt seg om hun er redd eller vil leke med dem. Deilig å komme seg ut og gå. Og deilig å komme inn i varmen.

26.12 2. Juledag

Tid for å forlate hytta for denne gang. Fikk til en liten fotoseanse, siden det faktisk var antydning til sol i dag.

Så gikk turen til Sarpsborg og tur med frøken svart og frøken gul før de fikk ligge litt i bilen mens jeg var i familieselskap. Begge ble ikledd sine fleecedresser. Men, det var såpass kaldt at jeg tok med begge inn etter middagen. Carmen er for øvrig ”håpløs” å kle på. Hun klarer alltid å komme seg ut av fleecedressen. Hun ødelegger den ikke, men den ligger i en krøll når jeg kommer for å hente henne. Emma er jo en engel å kle på sammenligna med Carmen, som alltid må ”protestere” litt.

Vel, så henta jeg altså frøknene inn - i familieselskap med 3 hundeuvante barn i alder 5, 7 og 9 år, og 4 voksne. Jeg plasserte rett og slett Emma på badet med forbud mot å gå inn til henne. Og Carmen bandt jeg i benet mitt ved kaffebordet. Så måtte foreldrene holde de søte små på litt avstand. Særlig 5-åringen oppfører seg litt skremmende for Carmen - med høye skrik og fekting med armene.

Men, freden senka seg etter hvert, faktisk.

Tilbake på Ås var det virkelig blitt VINTER. Over 50 cm snø i hagen. Det som en gang var en inngjerding ser ut som en vits der det ”ruver” 10-14 cm over snøen. Tror nok ingen hunder kan slippes trygt løs der før jeg får måka, rett og slett.

25.12 En hunndjevels bekjennelser

I dag var det ordentlig ufyselig vær - minus 5 grader, vind og snø. Jeg måtte bare pakke meg inn for å komme meg ut på tur med de firbente. Vi traska og gikk, ikke så langt, men det var jo skikkelig tungt å gå i løssnøen, så vi ble da slitne nok.

Ellers var det typisk innevær i dag, og julelektyren for min del var ”En hunndjevels bekjennelser” av Fay Weldon. Lesning til ettertanke…

I tillegg starta jeg jobben med å gjøre klar mapper med bilder for å lage digitale fotoalbum. Det er jo en tendens til at en helt slutter å fremkalle bilder når en begynner med digitalkamera - og jeg er ikke noe unntak der. På tide å gjøre noe med de siste årenes bilder!

For øvrig har Emma begynt å kremte og hoste også - så hun er nok smitta av kennelhoste, dessverre…

24.12 Julaften

Hundene fikk være på hver sin side av et stengsel i natt, og det gikk helt fint. Ser ut som Emma er litt mindre redd disse metallgrindene enn da hun kom.

Vi tok en tur til festningen i Halden i dag og jeg gikk altså en tur med begge i bånd. Emma er nok enda flinkere enn Carmen til å gå pent i bånd. Men, tatt i betraktning at det er nytt for meg å ha med Emma, og også å gå med to pent i bånd, så synes jeg det går ganske så bra.

Det er i grunn vanskeligere å skulle la de gå på do, i kobbel, begge to på én gang. Emma er ikke like kjapp som Carmen med å gjøre seg ferdig. Hun elsker å rulle seg i snøen - noe som virker som en virkelig trigger for Carmen til å skulle leke - og da blir det jo fort båndsalat. Så, jeg har funnet ut at det greieste er å lufte én av gangen, men å gå tur med begge sammen.

Heldigvis, med tanke på hund i bil, var det blitt mildere i dag. Julekvelden feira jeg hos broren min med familie - ikke noe egna sted å ta inn hundene, med katt, små barn, juletre, gaver og det herlige kaoset som er på julaften. Dermed måtte altså frøknene være i bilen.

Jeg tok en tur ut med dem etter middagen, og nevøen min på 7 år ble med på tur. Synes både han og hundene var flinke. Selvsagt ble det litt kaos akkurat da jeg skulle ta dem ut. Carmen ville gjerne hoppe og sprette på/ved 7åringen; - noe som ble litt ”mye” for ham. Og Emma tok helt av med skrik og pip når en av de andre gjestene kom ut og hilste på henne.

Men, da vi først kom oss av gårde på tur, gikk vi jo en fin runde rundt i nabolaget. Innimellom lot nevøen min seg friste til å løpe og hoppe av gårde foran hundene, og det reagerte jo de firbente på. Unger er morsomme - mye lettere å instruere enn voksne. Han kommenterte nemlig ”Det er ikke så lurt å løpe foran en hund, hvis en ikke vil leke med den”. Og da vi kom tilbake sa han ”De var veldig flinke - ja, unntatt helt i begynnelsen, da!”.

For øvrig hosta Carmen så mye i dag at jeg bestemte meg for å sette henne på antibiotika. Selv om hun altså ikke er syk. Jada - jeg overdriver sikkert!

23.12 Juleferie

Etter jobb i dag pakka jeg bilen full av hunder og bagasje og dro til hytta for noen dager. Et helt nytt sted for Emma, men kjent for Carmen. Synd det ikke går an å ha Emma løs, og synd at Carmen har kennelhoste. Det er jo så fritt og godt her ute, helt fritt for folk og andre hunder akkurat nå. Det hadde vært så fint å kunne slippe dem løs og la dem få løpe og herje litt på jordet.

Jeg falt for fristelsen og lot Carmen løpe løs på jordet, men det angra jeg på. Hun begynte nemlig å hoste mer, etter at det hadde vært ganske lite de siste par dagene. Vel, da blir det bare lufting i bånd til hun har blitt frisk.

Tok en tur med Emma i bånd på jordet. Det så ut som hun kobla kombinasjonen å være i bånd på et jorde med å gå spor. Hun fulgte intenst sporet til Carmen og meg. Synes litt synd på henne akkurat da. Hadde jeg vært mer dreven på det med bruksspor, skulle jeg kanskje prøvd å gått spor med henne, så hun fikk litt hjernetrim også.

Inne roa begge hundene seg fint i hver sin bia. Med fyr i ovnene, førjulsTV og den store roen her på hytta, senka julefreden seg.

22.12 To hunder

Det er utrolig artig å ha to hunder i hus. De oppfører seg SÅ fint sammen. Inne er det jo rene idyllen. Jeg synes faktisk Carmen er enda roligere enn hun er når hun er alene her. De ligger og sover i hver sin bia. Så kan de jo bite litt på hverandre , men det tar ikke av. Og de er veldig lette å avbryte.

Noe som også er morsomt er at Emma ”pipedyret” er bemerkelsesverdig stille her hos meg. Det går til og med an å få kose med henne og stryke henne i ansiktet og på ørene uten at det kommer en eneste bitteliten lyd!? Og det har ikke jeg opplevd før i den tiden jeg har kjent Emma, så jeg må jo satse på at det har positiv innflytelse på henne å være her. I kveld kom hun bort og la hodet i fanget mitt da jeg ropte på henne. Så stod hun helt stille med øynene igjen, uten en lyd, uten å bite i noe, og bare ble kost med. Utrolig, spør du meg!

Emma tok seg resolutt til rette i biabedden som Carmen lå i fra før. Etter at Carmen først prøvde å sparke ut Emma uten at det lykkes gikk Carmen heller inn på kjøkkenet og la seg i Emma store bia.

Carmen hoster fortsatt, men uten å være syk. For sikker hets skyld, før høytid, helligdager og stengte apotek, så kjøpte jeg inn en kur med antibiotika til henne i dag. Så får jeg se om jeg tar den i bruk etter hvert.

21.12 Moro i hagen

Ja, i dag var altså Carmen og Emma alene hjemme (på hvert sitt rom!) og jeg dro på jobb.. Jeg vet jo ikke hvor mye lyd Carmen evt. lager, siden jeg ikke har fått lyd på kameraet, men hun ser i hvert fall forholdsvis rolig ut når jeg følger henne på webkameraet fra jobben.

Jeg dro hjem midt på dagen for å hente henne. Begge to fikk rase litt rundt i hagen, men etterpå angra jeg på det, siden Carmen begynte å hoste. Hm.. Litt ergerlig - endelig har jeg to hunder, men den ene kan ikke være løs, for da drar hun på jakt. Den andre kan ikke være løs, for da forverrer hosten seg.

Vel, Emma måtte være igjen hjemme og Carmen snek jeg med meg på kontoret. Jeg må si at Carmen oppfører seg helt eksemplarisk - særlig tatt i betraktning at det er en helt ny situasjon for henne å være med på et kontor. Det er bare å legge teppet hennes i hjørnet og binde henne fast i bordet, så ligger hun og sover i timevis, og er helt tyst. Ingen varsling om folk går forbi kontoret mitt eller kommer inn på kontoret mitt. Og vil noen hilse på henne, så takler hun det helt fint også.

Hadde det vært normale desember-temperaturer hadde det jo gått an å ha henne i bilen i tiden etter lunsj, men når det er så kaldt, nytter det ikke. Så dermed blir det plan B, inntil videre.