20.12 Oslotur med 2 hunder

En helt stille og fredelig natt - med Carmen innestengt på ”rommet sitt” og Emma på kjøkkenet.

De er jo to ganske elektriske damer jeg nå har i hus samtidig, så jeg prøver fra første stund å lage gode vaner for ro og orden. Det betyr svært lav toleranseterskel for å leke/herje innendørs. Og jeg slår hardt ned på pip og skrik.

På morgenen fikk de pent sitte/ligge og vente i gangen mens jeg kledde på meg selv og dem diverse refleksvester, kobbel, støvletter osv osv. Det tar jo litt tid å bli klar til å gå ut døra, så det var en (nyttig!) tålmodighetsøvelse for dem. Og det var ikke noe problem. Ordentlig moro å se på. Føler at flokken så langt fungerer aldeles utmerket med meg som sjef.

Frokosten ble servert når begge to lå og slappa ordentlig av - og ikke ”holdt øye med” meg. Det tok ikke særlig lang tid for dem å komme i avslappa modus heller. Flinke jenter!!

På formiddagen dro vi av gårde på Oslo-tur. Møtte ei venninne ved Frognerparken og vi var altså ute på tur med bikkjene i nærmere 4 timer. Interessant.

Hadde et par ”episoder” hvor jeg hadde noen sannhetens ord å si til ”artige” hundeeiere som lar sin løse hund komme bort til mine to i bånd. Det fascinerende er at når en signaliserer temmelig bryskt at en ikke vil ha andre hunder bort til seg, så driter folk i det. Når en forteller at hunden min har kennelhoste, så blir de fortørna over at en ikke sa det med én gang; - for da hadde de selvfølgelig tatt hensyn til mitt ønske om ikke-kontakt. Mulig jeg forlanger det umulige av mine medmennesker - at jeg skal få bestemme om jeg vil mine hunder skal hilse på deres.

Den siste dama vi møtte tok kaka - hun hadde en diger labrador som gikk løs ved bena hennes. Da hun så oss, sa hun ”fri” til bikkja sånn at den kunne komme bort og hilse?!?!?

Ellers gikk det helt greit at venninna mi gikk med Emma og jeg med Carmen. På slutten av turen satte vi oss på en fortauskafeteria og tok en matbit. Tror nok Emma ble noen opplevelser rikere - tviler på hun har vært på Oslo-tur før!

Så tok vi en tur hjem til venninna mi og gutta hennes på 4 og 6 år fikk hilse på bikkjene - én av gangen. Carmen klarte seg fint en stund, men tok av med jaktlyst og herjing når de søte små kasta seg ned i snøen og rulla seg rundt. Og Emma - ja hun starta å synge med det samme, så henne måtte jeg bare holde i kort bånd.

Slitne og mette av inntrykk fikk ”jentene” ligge i bilen i parkeringshus mens den tobente fikk med seg julekonsert med Sølvguttene.

En svært vellykket og sosial helg!!

19.12 Emma

Nå har vi fått besøk, Carmen og jeg - av gyllenpelsen til Kari. Og Kari - jeg hun har reist til USA for drøye 2 uker. Så skal altså gyllenpelsen være hos oss i mellomtiden.

Men før vi fikk besøk rakk vi både å julepynte heimen og å ta en skogtur. Dvs juletreet var et såpass omfattende prosjekt at det bare kom på plass i foten sin i første omgang.

Så kom altså Emma i hus. Sånn akkurat med det samme var det jo helt kaos her, med to hunder som ville herje med hverandre. Særlig var Carmen ivrig etter å leke med Emma. Men, Kari var ikke før ute av huset før jeg beordret orden i rekkene. De fikk pent oppføre seg ordentlig innendørs.

Klart Emma måtte undersøke omgivelsene litt, så hun tusla litt rundt og snuste. Etter hvert lå de temmelig så fredelig i hvert sitt hjørne og sov. Dvs Emma la seg i gangen - det var jo der Kari forsvant……

Det var selvsagt veldig spennende å skulle gå ut på tur med dem begge to - hvordan skulle det gå…? Det mest utfordrende var å få lufta dem begge to samtidig, i litt kobbel med lengde på uten at det ble virvar. Det å gå pent i bånd side ved side gikk kjempegreit. Emma er jo vant til å gå med Ida på innsiden.

Jeg slapp Carmen på jordet i nabolaget; - Emma tør jeg jo ikke å slippe. Hjemme igjen var det tid for kveldsmat til begge to. Så sovna de ved bena mine, og julefreden senka seg over heimen.

18.12 On line

Ny kald dag. Kameraet er oppe og går igjen. Helt banalt ”triks” som skulle til - skru det av og på!!

Jeg kunne observere fra jobben at Carmen snorksov hjemme på rommet sitt, kroppen utstrakt og bena til ”alle kanter”. Det så ikke ut som hun led noen nød, akkurat.

Henta henne til lunsj og tok henne opp på kontoret i dag også. Siden vi hadde julelunsj på jobben fikk hun være alene og løs oppe på kontoret mitt. Det gikk helt fint det også. Skikkelig tilpasningsdyktig er hun, lille engelen min!!

På kvelden fikk vi middagsbesøk. Som vanlig var Carmen kjempegrei. Hun ville gjerne ha kontakt og kos, men det var ikke noe problem å få henne til å roe seg og slappe av. Gjesten var imponert over hvor fint hun oppførte seg!

17.12 Kennelhoste?!

Huff og huff - Carmen hoster! Jeg har gitt beskjed til hundeeiere vi har vært sammen med de siste dagene. Symptomene er veldig vage - ikke ordentlig hoste, men mer tendens til brekninger og harking. Og ikke spor av syk eller slapp. Vi får vel ta det litt med ro.

Henta Carmen hjemme til lunsj i dag også - og tok sjansen på å ta henne med opp på kontoret. Det var jo 11 minusgrader, og selvsagt ikke mulig å ha henne i bilen. En liten strek i regningen med sånne temperaturer i desember. Jeg hadde jo tenkt å få til en gradvis tilvenning til å være alene hjemme, ved å hente henne etter stadig lengre tid, og la henne være i bilen resten av arbeidsdagen.

Det var spennende hvordan Carmen ville oppføre seg på kontoret. I motsetning til Selma og Betty har jo ikke Carmen vært noen ”kontorhund” i oppveksten, siden det ikke er lov å ha med hund på jobben min - egentlig….!

Men, som sagt tok jeg sjansen på å snike henne med meg. Bandt henne til et borden i en krok og ba henne legge seg på teppet sitt. Og der lå hun, helt fullstendig stille og avslappa. Ikke en eneste liten lyd eller reaksjon på at folk gikk forbi, eller sågar kom inn på kontoret mitt. FOR en liten prinsesse!

Det ble en veldig kort tur på ettermiddagen, grunnet hosten hennes.

16.12 Off line

Ja, det skal vel bare være sånn at det er tekniske problemer med sånne elektroniske leketøy. Kom ikke inn på kameraet i dag, og måtte bare leve i uvisshet om hvordan det gikk med Carmen.

Da jeg henta henne til lunsj så i hvert fall alt greit ut.

Vi har hatt skikkelig væromslag, så nå har det blitt kaldt - mange kuldegrader. Brrrr!

Vi hadde juleavslutning hjemme hos sjefen fra lunsj i dag. Da fikk Carmen være med inn og ligge i bur i gangen. Faktisk en ny erfaring for henne å være på besøk på et helt ukjent sted og ligge i bur. Og hun imponerte med å oppføre seg helt fantastisk. Jeg hørte ikke så mye som en eneste liten lyd fra henne!

Etterpå fikk hun rase rundt i hagen sammen med sjefens Münsterlender - så dermed var hun i grunn godt aktivisert for dagen.

15.12 Alene hjemme 2

Klok av skade fjerna jeg madrassen fra buret hennes før jeg dro på jobb i dag. Hun har jo dyner og tepper å ligge på. Så var det bare å følge med på webkamera fra jobben. Hun var roligere i dag og sov mye. Siden jeg ikke har lyd er det ikke så lett å vite om hun piper og hvor mye. Men, jeg kan i hvert fall se at hun ikke bjeffer.

Som i går henta jeg henne til lunsj, og hun fikk være i bilen resten av dagen.

På ettermiddagen ble det litt sosial trening i butikker før vi dro på møte hos Kari for å planlegge jaktcupen 2010.

Som vanlig var Carmen henrykt over å treffe hundene til Kari. Og i dag var jo lykken fullkommen siden Marita hadde med seg valpen sin på 5 måneder. Først måtte Carmen bare si fra om at hun tross alt var hele 3 måneder eldre, og i grunn bestemte. Men, så, når den minste ble lagt i bur, var det ikke grenser for hov mange ærend Carmen måtte gjøre bort til buret.

14.12 Alene hjemme

Ja, dette var den spennende dagen da Carmen skulle være alene hjemme på ordentlig. Jeg dro av gårde på jobb, med klump i halsen. Så var det bare å åpne internet og følge med på Carmen på webkamera.

Hun sov og var helt rolig og fredelig en drøy time. Men, så så jeg til min store forferdelse at hun begynte å herje noe voldsomt med madrassen i buret sitt. Hun har jo dessverre gått løs på madrassen hun har i bilen noen ganger, og har fått seg noen dårlige erfaringer på det.

Vel, det var bare å kaste seg i bilen og kjøre hjem - og redde madrassen , og unngå dårlig læring. Da jeg kom fram viste det seg at hun ikke hadde klart å ødelegge noe - heldigvis. Dermed fikk Carmen på seg fleecedressen sin og være i bilen resten av arbeidsdagen.

På ettermiddagen fikk vi til en treningsøkt i skogen, utnytta siste rest av dagslyset. Begynte med å gå fot. Så testa jeg ut litt avlevering ute - på samme måte som jeg trener innendørs. Synes det var både enklere og vanskeligere på én gang å trene på dette ute.

Fikk også til litt nærsøktrening med godbiter. Lenge siden jeg har brukt fløyta, så jeg konstaterte at hun i grunn ikke helt skjønner det. Men, ”søk” skjønner hun.

Mer fot og mer avlevering. Også fikk hun selvsagt springe det hun orka en stund, mens jeg stod rolig.