13.12 Barn 2

Carmen sjekker ut hagegjerdet. Carmen på Alby

Carmen fyller 8 måneder i dag - snart slutt på valpetida.

I dag trodde Carmen at hun var alene hjemme på formiddagen. Eller i alle fall tror jeg at hun trodde det. Etter morgentur og frokost, stengte jeg henne inne i inngjerdingen sin på kontoret; - altså der hun er om natta. Hun har i tillegg til buret sitt noen kvadratmeter gulv å bevege seg på - og har også biabedden sin der inne. Bokhyller, skrivebord, ledninger osv. gjerda inne av kompostgrinder.

Så lata jeg som jeg gikk ut, og lista meg inn på soverommet. Dermed begynte det spennende - hva ville hun gjøre?

Og, ikke minst; - hvordan ville webkameraet funke? Ja, jeg har nemlig installert webkamera her. Ikke spør om det var lett…! Heldigvis har jeg en dataekspert til bror, som kunne hjelpe meg litt. Tanken er altså å kunne gå fra henne hjemme mens jeg er på jobb, og samtidig ha muligheten til å overvåke.

Webkameraet fungerte aldeles utmerket. Det var fint lite lyd på Carmen også. Noen få lave pip før hun la seg til å sove. Hun er jo vant med å være innesperra på dette rommet hver eneste natt. Og hun har vært vant med, fra hun var 2 måneder, å være alene i bilen. Så situasjonen er jo ikke helt ny. Kanskje dette er verst for meg…?

Midt på dagen dro vi av gårde for å gå tur på Jeløya. Dette var nemlig dagen da væromslaget kom. Fra mildt, fuktig og tåkete til dagens kuldegrader og klarvær. Da var det bare å lade batteriet til kameraet og komme seg ut. FOR et vær - det gjorde godt med litt sol igjen!

Carmen fikk rase litt rundt på et jorde, og fikk også undersøke strandkanten og saltvannet før vi gikk en liten runde. Hun var flink til å holde seg i nærheten av meg da vi var nede ved sjøen, selv om det gikk forbi diverse hunder oppe på stien.

På kvelden var vi av gårde i pinnekjøttlag med både voksne og barn til stede. Jeg var litt spent på forhånd, men det var tydeligvis helt uproblematisk for Carmen. Det minste barnet var nemlig 9 år, og tydeligvis ikke så skummel som de mindre barna er. Carmen koste seg med alle som ville klappe og kose med henne. Og hun var faktisk veldig flink til ikke å ta noen av tingene som lå tilgjengelig. Det eneste hun henta i løpet av hele kvelden var en liten flis fra veden.

Hun lå for øvrig bundet til bordbenet mens vi spiste og litt etterpå. Fin ro-trening!? Hun klarte det i alle fall helt utmerket og så veldig avslappa ut.

Ja, det var helt klart ståkarakter til Carmen. Både å ha besøk og være med bort på besøk klarer hun suverent.

Men, det er nok de små barna, type under skolealder hun virkelig skulle ha fått trent på….

12.12 Oslotur

Det er ikke bare Obama som kan ta seg en tur til Kongen.

Siden jeg skulle på et par timers arrangement i Oslo midt på dagen, utnytta jeg anledningen til miljøtrening med Carmen. Her gjelder det å utnytte mulighetene - ta med hunden på alt som er!

Vi parkerte i parkeringshus og hun fikk trent på å gå gjennom en hotell lobby for å komme ut på gata. Så var det å tusle av gårde midt i sentrum. Vi tok trikken vestover og gikk deretter en liten runde rundt slottet. Prøvde å få Carmen til å samarbeide som fotomodell, men som vanlig var ikke det så lett. Tror hun synes det er ekkelt med det ”svarte øyet” (kameralinsa) som ”ser” på henne.

Så tok vi trikken tilbake til parkeringshuset igjen. Å ta trikk var null problem, Det har hun jo gjort tidligere også, på Oslo-tur. Og bytrafikken var heller ikke noe problem. Som tidligere, observerte jeg at når det blir en sånn overdose med inntrykk, så stenger hun av. Vi møtte jo f. eks. haugevis av barn, og mange passerte på kloss hold. Også små barn i sportsvogn som pekte på Carmen og sa ”mamma, vov-vov!”. Men, ikke noe av dette gjorde noe, for det var altså så mye av det.

Carmen fikk i hvert fall en god dose aktivisering før ”mor” forlot henne i bilen.

11.12 Kontorhund

Og for tredje dag på rad - bilde fra Osloturen 12 desember.

Tok med Carmen opp på kontoret på jobben på slutten av arbeidsdagen. Det var første gang hun fikk prøve å være ”kontorhund”, og det takla hun veldig greit. Med unntak av noen få forsiktige pip, var det ikke lyd i henne. Hun syntes det var helt greit å hilse på kollegaene mine også.

10.12 Barn

Nok et bilde fra Oslo-turen 12 desember.

I dag gikk vi nok en gang tur i lysløypa. Underveis passerer vi et kjempedigert jorde. Der fikk Carmen lov å løpe løs og rase rundt omkring.

Tidligere på dagen hadde Carmen et litt ugreit møte med et barn på posthuset. Hun er jo rett og slett redd for unger. Jeg har funnet ut at det må være noe av det samme fenomenet som med folk som setter seg ned på huk. Det er noe med å komme i øyehøyde med henne og se (stirre?) på henne. Det synes hun er skummelt. Det som skjedde var altså nettopp at et barn som stod et par meter unna nistirra på Carmen, Og da Carmen gav fra seg et knurr og et bjeff ble jo ungen redd. Jeg prøvde å forklare at Carmen var redd barn, men jeg følte det ganske vemmelig.

Når det gjelder voksne mennesker som setter seg på huk, så takler hun jo (stort sett) det nå, i motsetning til tidligere. Her har hun rett og slett fått mengdetrening.

Annerledes med unger. For meg som ikke har barn selv, og ikke omgås venner med unger veldig ofte, så blir det altfor sjeldne erfaringer for henne. Hm….

Videre har jeg grubla fælt på forskjellen på den mentale styrken til Betty og Carmen - hvorfor redd for forskjellige ting??

Jeg har kommet fram til at Betty nok var mer nervefast (og striere, staere og mer selvstendig) enn det Carmen er. MEN, med Betty hadde jeg dessverre ikke mulighet til å få gitt henne god nok miljøtrening i oppveksten hennes. Dermed ble de tingene jeg ikke fikk trent på da Betty var liten skumle for henne; Folk på besøk, storbymiljø, maskiner, tog osv. Disse tingene var hun jo redd for da hun var rundt året gammel. Første gang jeg hadde med Betty til Oslo som 1-åring brukte hun 2 dager på å bli vant til trafikken, og først tredje dagen turte hun å snuse på bakken da vi gikk tur. For Carmen var dette helt greit fra første Oslotur, da hun var rundt 3 måneder gammel

Carmens utgangspunkt har mer vært at hun potensielt har vært redd for det meste. Men, jeg føler jeg har lykkes bra med miljøtrening på veldig mye - og det jeg har fått trent mye på har hun etter hvert blitt veldig trygg på. Hun er jo kjempeflink med folk på besøk, takler suverent å være i storbyen, kan passere bråkete biler og tog på nært hold. Og har etter mye trening blitt ganske så flink med ukjente voksne.

Men barn er altså fortsatt en utfordring. Jeg får ”elge meg innpå” noen av kollegaene mine som har barn, så jeg får jobba med saken.

9.12 Nytt Kobbel

Bildet er tatt 12 desember i Oslo og viser IKKE det nye kobbelet.

Jeg tester ut en ny type kobbel om dagen - dvs. brukte det på Betty, men det er nytt for Carmen. Henger det over nakken/skuldrene, slik at jeg har hendene fri når jeg går med henne. Da kan jeg jo bevege meg mer naturlig.

7.12 Diaré!

Det var nok lørdagens kattemøkk ”måltid” som gjorde utslaget. Carmen var litt løs i magen i går, jeg tok sjansen på å gi henne mat (riktignok diettfór), og i dag var det skikkelig sprutbæsj!

Da var det greit å kunne overvåke henne med baby cal i bilen fra kontoret mitt, og vite at hun ikke var stressa og måtte på do.

Carmen og jeg var på et par timers vandring rundt i Ås, blant annet innom bokhandel og jernvare - suveren miljøtrening for henne.

Jeg trengte mer diettfor, dessuten noen ”remedier” mtp diareen. Dermed ble det et nytt besøk på Ås dyreklinikk. Suveren miljøtrening det og. Carmen var også i dag litt småelektrisk der inne. Det er nok litt ekstra skummelt på det stedet. MEN, hun kjente helt klart igjen veterinæren der.

Kjøpte med Canikur hjem. Og nå er ”resepten” ikke noe mat, bare Canikur og Zoolac et døgns tid. Det er jo ikke gøy i det hele tatt å skulle nekte en labrador maten. Men det gikk over all forventning i kveld. Carmen bare la seg til å sove og maste ikke om mat i det hele tatt.

6.12 Besøk

I går kveld fikk Carmen og jeg besøk - overnattingsgjest. Og Carmen var rett og slett en liten engel. Utrolig rolig - hun lå for det aller meste i en krøll i biabedden sin. Innimellom var hun oppe og gikk og fikk litt kos og oppmerksomhet, så la hun seg igjen. Ikke noe mas, ikke noe lyd, ingen tigging av mat. Ikke noe stress.

Tror hun syntes det var helt topp at menneskene satt rolig uten å løpe rundt og ordne 1000 ting (som jeg typisk gjør når jeg ikke har besøk). Hun fikk visst den store roen over seg og slappa virkelig totalt av.

Stor kontrast til Betty, men Betty, stakkar, fikk jo aldri oppleve at noen kom på besøk de første 6,5 månedene hun bodde hos meg. Så hun var ikke vant til besøk fra hun var liten. For Carmen er det jo helt naturlig at det kommer folk på besøk.

Alle som har vært her har kommentert hvor rolig og stille hun er - som en voksen hund.

Gjesten ble kjørt til bussen og Carmen og jeg tok en tur i turløypa ved UMB - lysløype uten lys. Men, vi hadde jo litt rester av dagslys igjen, så det gikk fint. På turen møtte vi faktisk to hester med ryttere; - hestene hadde noen enorme refleksdekken på seg, og syntes godt.

Carmen passerte de så fint som bare det. Viste nysgjerrighet, men ikke noe overdrevent, og fantes ikke redd. Kjempebra - akkurat sånn jeg vil ha det.

Større utfordringer er det å møte andre hunder. Jeg er fortsatt redd for å være for streng med henne, vil jo ikke hun skal få følelsen av at andre hunder er farlige. Men, det hadde vært fint om de ikke var fullt så interessante.

På kvelden fikk vi nye gjester - et par sporkompiser fra Oslo. Carmen har truffet dem en gang tidligere.

Også denne gangen var Carmen kjempeflink og rolig. Ikke noe bråk da de kom inn i leiligheten. Hun ville faktisk gjerne hilse på dem med det samme, uansett om de satte seg ned på huk.

Hun er nok litt vel opptatt av å slikke folk i ansiktet. Der har jeg ikke vært streng med henne, ser jeg. Men, det er jo mye av personligheten hennes - det med å gjøre seg liten og smiske litt. Klart jeg kunne jo vært flinkere til å snu bort ansiktet når hun prøver å slikke.

Ja, det er mye å tenke på for å få den perfekte hund - som ikke sjenerer noen - og som skal bli en reser av en jakthund. Men, jeg ser jo at veldig mye går fantastisk bra - at jeg har fått en hund som er så til de grader enkel og grei.