7.12 Diaré!

Det var nok lørdagens kattemøkk ”måltid” som gjorde utslaget. Carmen var litt løs i magen i går, jeg tok sjansen på å gi henne mat (riktignok diettfór), og i dag var det skikkelig sprutbæsj!

Da var det greit å kunne overvåke henne med baby cal i bilen fra kontoret mitt, og vite at hun ikke var stressa og måtte på do.

Carmen og jeg var på et par timers vandring rundt i Ås, blant annet innom bokhandel og jernvare - suveren miljøtrening for henne.

Jeg trengte mer diettfor, dessuten noen ”remedier” mtp diareen. Dermed ble det et nytt besøk på Ås dyreklinikk. Suveren miljøtrening det og. Carmen var også i dag litt småelektrisk der inne. Det er nok litt ekstra skummelt på det stedet. MEN, hun kjente helt klart igjen veterinæren der.

Kjøpte med Canikur hjem. Og nå er ”resepten” ikke noe mat, bare Canikur og Zoolac et døgns tid. Det er jo ikke gøy i det hele tatt å skulle nekte en labrador maten. Men det gikk over all forventning i kveld. Carmen bare la seg til å sove og maste ikke om mat i det hele tatt.

6.12 Besøk

I går kveld fikk Carmen og jeg besøk - overnattingsgjest. Og Carmen var rett og slett en liten engel. Utrolig rolig - hun lå for det aller meste i en krøll i biabedden sin. Innimellom var hun oppe og gikk og fikk litt kos og oppmerksomhet, så la hun seg igjen. Ikke noe mas, ikke noe lyd, ingen tigging av mat. Ikke noe stress.

Tror hun syntes det var helt topp at menneskene satt rolig uten å løpe rundt og ordne 1000 ting (som jeg typisk gjør når jeg ikke har besøk). Hun fikk visst den store roen over seg og slappa virkelig totalt av.

Stor kontrast til Betty, men Betty, stakkar, fikk jo aldri oppleve at noen kom på besøk de første 6,5 månedene hun bodde hos meg. Så hun var ikke vant til besøk fra hun var liten. For Carmen er det jo helt naturlig at det kommer folk på besøk.

Alle som har vært her har kommentert hvor rolig og stille hun er - som en voksen hund.

Gjesten ble kjørt til bussen og Carmen og jeg tok en tur i turløypa ved UMB - lysløype uten lys. Men, vi hadde jo litt rester av dagslys igjen, så det gikk fint. På turen møtte vi faktisk to hester med ryttere; - hestene hadde noen enorme refleksdekken på seg, og syntes godt.

Carmen passerte de så fint som bare det. Viste nysgjerrighet, men ikke noe overdrevent, og fantes ikke redd. Kjempebra - akkurat sånn jeg vil ha det.

Større utfordringer er det å møte andre hunder. Jeg er fortsatt redd for å være for streng med henne, vil jo ikke hun skal få følelsen av at andre hunder er farlige. Men, det hadde vært fint om de ikke var fullt så interessante.

På kvelden fikk vi nye gjester - et par sporkompiser fra Oslo. Carmen har truffet dem en gang tidligere.

Også denne gangen var Carmen kjempeflink og rolig. Ikke noe bråk da de kom inn i leiligheten. Hun ville faktisk gjerne hilse på dem med det samme, uansett om de satte seg ned på huk.

Hun er nok litt vel opptatt av å slikke folk i ansiktet. Der har jeg ikke vært streng med henne, ser jeg. Men, det er jo mye av personligheten hennes - det med å gjøre seg liten og smiske litt. Klart jeg kunne jo vært flinkere til å snu bort ansiktet når hun prøver å slikke.

Ja, det er mye å tenke på for å få den perfekte hund - som ikke sjenerer noen - og som skal bli en reser av en jakthund. Men, jeg ser jo at veldig mye går fantastisk bra - at jeg har fått en hund som er så til de grader enkel og grei.

5. 12 Endelig hage!

Jeg hadde ikke akkurat bestilt sludd, vind og regn i dag, men det var nå det jeg fikk denne dagen - da jeg skulle legge siste hånd på verket i hagen. Ikke annet enn å gjøre det beste ut av det - på med full regnbekledning, inkludert hansker. Fram med trillebår og hagesaks og prosjekt ”fjerne avkuttede grener og hekkedeler” var i gang.

Carmen var med og overvåka det hele. Dvs. hun fant små gleder å sysselsette seg med - hovedsakelig å gnage på forskjellige pinner. Men, også å grave opp kattedritt som naboens katt hadde gravd ned på tomta mi - og spise den, selvsagt!

Så måtte vi jo frakte alt hageavfallet bort til hageavfallsplassen i skogkanten. Da fikk Carmen gå pent i bånd ved siden av trillebåra. Det gikk for det aller meste veldig bra, bortsett fra siste runden, da en (i Carmens øyne kjempeskummel) katt fulgte etter oss. Det ble Carmen litt oppskjørta av.

Nå har det blitt så fint her! Deilig for Carmen å kunne tusle rundt i hagen og fint for meg at den er inngjerda. Synd at nabokatten ikke respekterer inngjerdinga - jeg får kanskje ta noen kontrollrunder og plukke kattemøkk….

4.12 Vinter

Det er så absolutt starten på vinteren om dagen, veksler mellom snø, sludd og regn - og det hvite som faller ned blir jo ikke liggende. Upraktiske greier, - men det hjelper jo ikke å klage. Eller gjør det det?

Det ble nok en gåtur i lysløypa på kvelden. Grei runde som tar ca 1,5 time, og hvor det både er muligheter for Carmen å løpe løs og hvor hun kan få trene på å gå pent i bånd. Det virker som hun er fornøyd etter en sånn runde, og ganske så rolig og fredelig resten av kvelden.

For øvrig er jo Carmen veldig fornøyd med snøen, da - i motsetning til meg. Den er jo full av spennende lukter og spor…!

3.12 Parkeringshus

Bilde fra Gjersjøen igår, ca klokka 16.

Carmen fikk være med på jobb i Oslo i dag. Heldigvis fikk bilen stå i parkeringshus, for det var mange kuldegrader. Heldigvis har de meldt mildere igjen.

Uansett er det jo på tide at Carmen begynner å være alene hjemme snart, - har bare hatt noen detaljer å få på plass i boligen min først.

2.12 Villa Sandvigen

Vi var ”ute av huset” med jobben i dag, og Carmen var som vanlig med i bilen. Endelig fikk jeg sjansen til å ta noen bilder av henne.

På kvelden fikk jeg besøk - gaver og blomster og vi skulle ut og feire. Men, først fikk Carmen være med på tur og imponere med hvor pent hun kan gå i bånd. Gjesten var imponert, faktisk.

Carmen fikk vente i bilen mens de tobente spiste på restaurant. Hun hadde på seg fleecedressen sin, og virka tilfreds og trøtt da vi kom tilbake til bilen - og ikke minst varm og god inni fleecen sin.

1.12 HURRA

Illustrerende bilder for denne merkedagen

Skål!

Mesteparten av feiringen måtte utsettes til imorgen, siden Carmen og jeg hadde litt program idag.



Vi gikk en lang tur sammen med Kari og bikkjene hennes. Og idag knekte Carmen koden på å gå ordentlig pent i bånd - en fryd å se.