07.09 Valpekurs kveld 5

Carmen var pøbel i dag - og det er faktisk noe helt nytt. Strengt tatt var det jo min feil, siden jeg hadde prestert å gå fra henne i bilburet uten å lukke døra ordentlig. Så, da jeg kom til bilen etter jobben og åpna døra satt hun og tronet midt oppi alt mulig rot som befinner seg bakerst i bilen.

Heldigvis for meg hadde hun sett seg ut én gjenstand som hun hadde brukt energien sin på å undersøke grundig og latt alt det andre (inkludert dyrt regntøy) være. Det hun hadde inspisert grundig var den røde paraplyen min - den var omdanna til det ugjenkjennelige, både stoffet og spilene. Heldigvis hadde hun verken spist noe av det eller skada seg på de skarpe spilene.

MEN, hun virka ganske så opphissa og “høy” da jeg slapp henne ut av bilen - og hun fant på ting som hun aldri gjør ellers. Løp bort til flere ukjente mennesker og hoppa opp på dem, og løp også ut i veien (ja, jeg fikk omtrent hjerteinfarkt). Heldigvis adlød hun mitt brøl “nei” momentant og snudde, og kom på innkalling. Det virka altså som den paraply-tygginga hadde vært alt annet enn beroligende….

Vel, vi dro på valpekurs. Jeg følte meg litt som en sinke, siden vi ikke hadde vært der sist. Men, syntes likevel at vi tok oss godt inn igjen, forholdsvis fort. I dag trente vi kontakt med forstyrrelser. Kursleder Alf gikk rundt og “mista” nøkkelknipper, slepte en dummy i snor, klapra med matskål osv. Og valpen skulle altså like herlig beholde blikk-kontakt med meg. Og fikk belønning når hun gjorde det.

Vi starta også så vidt med innlæring av stå. Det har Carmen aldri prøvd før, men jammen gikk det ikke mange minuttene før hun fatta poenget. Kanskje fint, siden Monica er i ferd med å overtale meg til å ta Carmen med på valpeshow senere i høst. Da må hun jo stå pent.
Tilbake i heimen sov hun veldig godt i kurven sin, etter å ha fått brukt hodet intenst i et par timer på kurs….

06.09 Mesterskapsh. Dag 2 2009

Link til bilene tatt av Ann Kristin Olsen: http://picasaweb.google.com/nrkavdostfold

Søndagen var været enda bedre enn lørdagen. Sol fra nesten skyfri himmel.

Siden det norske mesterskapet er åpent også for utenlandske deltagere var det slett ikke gitt at seieren ville bli norsk. Veldig moro med så mange svenske og danske deltagere, og det hele fikk jo litt islett av ”landskamp”. Danskene gikk av med seieren på veteranmesterskapet med Annika Christensens sin flat Reltub Black Velvet. Danskene fikk også med seg retrievermester -tittelen hjem, ved Helle Golstrup og labradoren Seahill High Wind Phiphi.

I unghundmesterskapet kom Norge litt bedre fra det, med både første og tredje plass. Vinneren ble Janicke Gurijordet med golden Li Spike og på tredje plass Hege C. Dahl med labradoren Kayteens At Meadowlark.

Avdelingens beste innsats stod Fredrik med Lea for - som kom helt til finalen. De havna på 5 plass i mesterskapet med 155 poeng. Vibeke med Jennie og Kari med Ida kom til semifinalen i unghundmesterskapet, men ble ikke med i finalen. Vibeke endte på 5 plass med 126 poeng og Kari på 7 plass med 122 poeng.

En slitsom og veldig artig helg er over. Uforpliktende å tusle rundt med en valp. Samtidig er det mange som forventer at vi stiller neste år. Vi får se - det hadde jo vært gøy hvis hunden og føreren er moden for det.

Etter lunsj var jeg for øvrig ferdig med pliktene mine, så da fikk Carmen være med rundt og se på og trene passivitet. Noe som tydeligvis var veldig slitsomt. Da vi var hjemme i 18-tida la hun seg til å sove hele resten av kvelden.

05.09 Mesterskapsh. Dag 1 2009

Link til bildene tatt av Ann Kristin Olsen: http://picasaweb.google.com/nrkavdostfold

I helgen arrangerte avdeling Østfold ”Mesterskapshelgen” - altså kåring av beste unghund, retrievermester og beste veteran. Et digert arrangement med nesten 100 påmeldte ekvipasjer. MH komiteen hadde gjort en fantastisk innsats og planlagt hver minste detalj. Noen av oss var med som medhjelpere og var travelt opptatt hele dagen.

Været viste seg fra en atskillig bedre side enn det som har vært tilfelle de siste dagene, og det var både arrangør og deltagere glade for….

Da dagen var over kunne jeg konstatere at jeg hadde sittet hele 20 minutter mellom klokka 08.00 og 18.30!

Jeg fikk heldigvis hjelp til lufting og foring av Carmen på lørdag, siden jeg var altså opptatt som såkalt postansvarlig - med å ”piske” deltagerne inn til postene i rett rekkefølge.
På kvelden var det festmiddag på Quality hotell.

02-05.09 Carmen på feriekoloni

Carmen har vært på feriekoloni noen dager. Siden jeg skulle av gårde på kurs med jobben i Trondheim, kunne ikke Carmen være med. Heldig er jeg som har en god hundekompis å spørre om hjelp. Kari stilte opp med full pakke aktivisering.

For meg som reiste fra hunden min for noen dager føltes det jo fryktelig trist, men Carmen har åpenbart hatt det helt fantastisk. Bare se på bildene på Karis hjemmeside under Emmas blogg 3 september! http://www.visterwood.com/

31.08 Valpekurs kveld 3

Må bare beklage dagens bildekvalitet - for vått og mørkt til å få bra bilder.

På valpekurset i dag var vi innom mye - får se om jeg husker alt sammen. Vi starta med ro-trening, som vanlig. Deretter kontakt, både med ”plopping” og ved å servere fra hånda. I dag begynte vi å sette ord på øvelsen. Jeg brukte ”følge med”. Det gikk greit så lenge jeg stod foran henne og spytta godbiter. Da kunne hun holde blikk kontakt veldig lenge.

MEN det var verre å skulle servere fra hånda, enten jeg stod eller satt på huk, endte det gjerne med at hun ville hoppe/krafse oppover meg hvis jeg reagerte med å bryte kontakten når hun brøt kontakten. Da ble hun altså litt frustrert over ikke å få godbiten. En utfordring for meg å holde orden på armer, ben, kommandoer og hund - samt holde balansen når jeg satt på huk. Det var tydelig at Carmen ikke forstod ”følge med” etter den forholdsvis korte tiden vi hadde trent på det. Dermed oppfatta hun det at jeg i det hele tatt sa noe som et mulig klarsignal til å ta godbiten. Hun skjønte ingen forskjell på ”følge med” og ”versegod”.

Tror det må være lurt å trene så mye på innlæring av ordet i fm med plopping at hun lærer seg ordet. For så å gå videre til å servere fra hånda.

En tredje versegod-øvelse var å slippe godbiter på bakken utenfor hundens rekkevidde, så skulle den kikke opp og ta kontakt og vi gi tillatelse til å ta den. Denne øvelsen ville jeg ikke gjøre med Carmen. Synes settingen ble for lik en jakttreningssituasjon hvor noe kastes som HUN skal følge med på. Og som hun ikke skal slippe blikket fra, og absolutt ikke se på meg for å få lov å løpe ut og hente. Så jeg trente mer på de andre to kontakt øvelsene isteden.

Ellers trente vi begynnelsen til sitt og bli - altså belønna at hunden satt av seg selv med at den fikk gå fram til en matskål og ta godbiten. Her trente jeg litt alternativt, med et par fremmadsendinger på skåla. Føler at Carmen kan både sitt og sitt og bli såpass godt at jeg ikke gjorde for mye kontaktøvelse ut av det.

Mot slutten av dagen trente vi nei-kommando med en fristende pølsebit som lå på en koffert på bakken. Én og én hund. Vi skulle da gi et rykk i kobbelet i det hunden skulle til å ta pølsa. Masse belønning etterpå. Jeg korrigerte Carmen to ganger, og da fatta hun at dette var noe forbudt.

Framover skal jeg fokusere på at hun skal ha bena i bakken, ikke hoppe. Belønne at hun sitter, vente på roen. Ta henne bestemt i halsbåndet, forhindre at hun fr hoppa opp. Jobbe med disse tingene før jeg begynner på ”fot”.

30.08 Carmen selskapsdame

Nytt besøk i dag - denne gangen var det Carmen som var med meg på besøk til en kollega med en dunkervalp født dagen etter Carmen. Den lille dunkeren hadde en formening om at andre hunder var skumle, så skumle at det var best å bjeffe på dem. Og det gjorde hun på Carmen også - en god stund. Carmen tok det ganske med ro. Hun synes jo vanligvis bjeffing er skummelt, men det tror jeg hovedsakelig er fordi hun ikke vet hvor lyden kommer fra. Nå var det jo lett å skjønne hvem som lagde lyd - og vedkommende så ikke særlig skummel ut - syntes Carmen.
Vi trente litt ro og unngikk at Carmen satt med fronten mot dunkeren. Etter en ganske lang stund begynte det å bli stille. Og til slutt kunne dunkeren bevege seg rundt på gresset uten å lage lyd selv om Carmen var der.

Ellers fikk Carmen hilse på barn - ei hundevant jente på 3 år. Det gikk veldig fint - og Carmen spiste gladelig godbiter fra hånda hennes.

Desverre ble det ingen bilder - synd for den dunkeren er noe av det peneste jeg har sett. For noen fantastiske farger!

Ellers skifter Carmen tenner for tida. Sammenligna med Betty synes jeg det går tregt. Betty hadde skifta alle tenner da hun var 20-21 uker, inkludert hjørnetenner og jeksler. Carmen har ikke en gang mista alle fortennene - det gjenstår 2 stk nede. - Og hun fyller 20 uker i morgen… Fortennene hadde Betty skifta helt da hun var 17 uker.

29.08 Jakttrening med gjengen

Suverent å være med på jakttrening i dag. Og selv om folk var opptatt med både jaktprøver og jobbing, var vi faktisk så mange som 6 ekvipasjer + Carmen og meg. Carmen fikk trene på å være bundet opp i et tre mens jeg tok litt bilder. Hun fikk trene på å sitte ved bena mine når jeg satt på stolsekken og ligge ved siden av meg når jeg satte meg ned på bakken. Jeg tok henne også med meg ut på jordet der de andre trente markeringer. Der trente vi ro etter valpekurs - prinsippet. Altså - hun satt ved bena mine mens jeg strøk henne med rolige bevegelser; - dette samtidig som det ble kasta og hunder løp for å hente.

Jeg holdt meg selvsagt på grei avstand og vurderte reaksjonen hennes. Det hendte hun markerte noe av det som ble kasta, men hovedsakelig tok hun det helt med ro. Veldig bra synes jeg!

Innimellom tok vi noen turer ut på den del av jordet der de andre ikke var. Så fikk hun løpe løs og komme på innkalling.

Vi holder mye på med kontakttrening for tida. Utnytter f eks. anledningen når vi går opp trappa til leiligheten. Hun må stoppe på hver avsats og ta blikk-kontakt. Så vanker det godbit, og vi går videre oppover trappa.