28.08 Besøk av Donna

Spennende med besøk - både Carmen og jeg fikk besøk i dag. Vi begynte med å ta en felles skogtur, for å se hvordan Carmen og den litt yngre labradoodelen Donna kom overens. Carmen var, som jeg forventa, ganske ”bøs” mot gjesten sin. Det gikk så stakkars Donna både pep og skrek. Jeg prøvde å ta Carmen noen ganger, når det ble for voldsomt. Samtidig virka det ikke som Donna prøvde å unngå Carmen fullstendig heller, og en del av lydene var nok etter ”føre var” prinsippet.

Etter en stund tok jeg Carmen i bånd, så fikk Donna litt fri. I et åpent område i skogen slapp hun løs igjen. Og der sprang hun fra Donna, til Donnas store frustrasjon. Carmen finta henne ut i krappe svinger, og langa ut på de rette strekningene. Det virka som Donna syntes dette var kjempefrustrerende.

Selv om det starta litt voldsomt virka det som de to valpene ble vant til hverandre etter hvert. Og det gikk også an å gå inn og forlange at de skulle holde fred, faktisk. Tilbake i leiligheten fikk de være på hver sin side av et stengsel mens de tobente ordna med middagen.

27.08 Valpekurs kveld 2

På valpekurset i dag starta vi opp med ro - virka som de fleste kursdeltagerne satte helt ”automatisk” i gang med det. Deretter gikk vi videre med kontakttreningene vi begynte på på mandag. Men, i kveld gjaldt det å gi hundene litt større utfordringer. Vi venta dem ut - til de brøt kontakten. For så å reagere på brutt kontakt med å snu oss en annen vei. Når hunden igjen tok kontakt belønna vi raskt. Budskapet var hele tiden at det lønte seg å holde kontakten med oss.

I tillegg demonstrerte Vibeke litt for meg hva en kan gjøre med en hund som hopper opp (=Carmen). Hun rett og slett bare holdt henne rolig nede i halsbåndet. Etter hvert virka det som Carmen skjønte poenget, selv om jeg så at hun hadde så fryktelig lyst til å hoppe. Hele den lille kroppen gjorde seg liksom klar til sprang, men hun tok seg sammen.

Litt regntungt i dag og ikke de beste fotograferingsmulighetene, men jeg fikk så vidt tatt en liten runde med kamera i dag også.

26.08 Sauegjeting

Neida - Carmen gjeta IKKE sauer. Har ingen planer om noe karriereskifte for henne. Men, vi ble med og så på gjeterhundtrening i dag. Carmen var fint lite opptatt av sauene, og heller ikke redd dem (bare litt betenkt når hele flokken kom stormende rett mot oss). Det mest spennende for henne var når en av Border colliene sprang i full fart forbi henne. Da var det bra jeg hadde henne i kobbel. En fartsfylt kveld, altså, hvor hun måtte trene på å sitte i ro. Fortsatt er rotreningen ved bena mine suveren å ty til!

25.08 Jakttrening på Stikkaåsen

Fire hyggelige ekvipasjer på jakttrening

Jakttrening i avdelingen i dag - 5 ekvipasjer som møtte opp.

Carmen og jeg fikk imponert litt. Ikke verst av en så vidt over 4 måneder gammel valp å sitte ved sjefens føtter like ved andre hunder og faktisk være i ferd med å sovne! Hva kan det skyldes - at ”mor” var totalt kul og avslappa? At noen nye verktøy har kommet på plass i verktøykassa etter mandagens kurs?

Jada, vi fikk gjort hjemmeleksa vår fra mandagen. Både rotrening og to typer kontakttrening.

Etter å ha vært en stund på plassen og blitt kjørt i jaktlydighet gikk noen ut i skogen og trente markeringer. Der fikk jeg også bruk for ro-øvelsen til Carmen - den er jo brukendes alle steder.

24.08 Valpekurs kveld 1

Djurbergas Cela Chip

I dag var oppstarten på den praktiske delen av valpekurset, og jeg er kjempefornøyd! Veldig bra, Alf og Vibeke - dette kommer jeg til å få mye igjen for. Carmen er nå inne i en periode med veldig mye energi - og dette gir seg utslag i hopp og sprett, og også bruk av tenner innimellom - selv om hun er veldig forsiktig med det siste. Hun kan finne på å tygge på kobbelet også. Litt mer ”vill” enn hun har vært altså.

Derfor var tilnærmingen vi starta med på kurset i kveld midt i blinken - nemlig ro. Vi trena ro først, og kontakt etterpå. Og den ro-øvelsen var helt suveren for Carmen - og også for de andre hundene så det ut til. Vi stod i en slags sirkel på plenen og alle jobba med sin hund. Det vi skulle oppnå var å få hunden til å slappe av; dette gjorde vi ved å forlange at den skulle sitte rolig ved bena våre, og vi strøk med bestemte og sakte bevegelser over hundens kropp - kinn, hals og bryst. Også skulle vi holde helt kjeft - ikke snakke til hunden. Med så mye kroppskontakt gikk det an å følge med/kjenne på hundens puls og pust, at den faktisk slappa av etter hvert. Så gjaldt det å slippe opp eller stramme grepet alt ette som hunden slappa av - altså rett og slett kommunisere med hunden.

Carmen ble veldig fort rolig, synes jeg. Fint lite av å tygge på kobbelet. Innimellom kunne jeg også observere at hun kom med et skikkelig sukk i det hun roa seg ned enda et hakk. Jeg kunne til dels reise meg helt opp og hun ble fortsatt rolig og avslappa sittende ved bena mine. Dette er jo en fin øvelse å drive med i alle settinger der en vil at hunden skal slappe av, og noe jeg kommer til å bruke mye framover.

Så var det kontakttrening. Først brukte vi såkalt plopping - altså at vi tok godbit i munnen og spytta ut når hunden så på oss. Carmen var ganske morsom - hun prøvde å fange godbiten i lufta - og det fikk hun faktisk til en del ganger også. MEN, hun var ikke overbevist om at det bare var snakk om én godbit å finne, så det ble mye søk rundt i gresset for hver bit jeg spytta ut. Hun har jo erfaring på å trene litt nærsøk…… Ellers synes jeg faktisk hun holdt bena mer på jorda enn hun pleier i en situasjon hvor hun sitter foran meg og tar kontakt. Mindre hopp og sprett, altså.

Kontaktøvelse nummer to var å holde ut hånda med godbiten og ikke la hunden ta den før den tok øyekontakt. Akkurat dette trena vi jo på en stund litt tid tilbake, men så slutta jeg med det fordi jeg ikke vil ha en hund som ber om lov ved å se på meg i markeringssituasjon. Men, sånn jeg gjorde den øvelsen tidligere var å kaste ting på bakken. Det vi lærte nå på kurset ble litt annerledes, synes jeg. Her skulle altså hunden sitte/stå mot oss og kikke opp på ansiktet og ikke ned på hånda for å få godbiten.

I begynnelsen ble Carmen ganske elektrisk og ville hoppe/bykse på hånda mi. Jeg måtte holde henne tilbake i halsbåndet og hindre henne i å gå rundt og rundt. Men, overraskende fort ”tok” hun poenget, og etter hvert satt hun, som den lille prinsessen hun jo egentlig er, med hodet på skakka og kikka på meg, for så forsiktig å ta godbiten ut av håndflata mi.
Ja, frøkna var sliten da vi kom hjem….!

Ellers fikk jeg tatt bilder av nesten alle deltagerne (mangler Border collien og Ridgebacken) - det var ikke så lett å skulle være både fotograf og trene ro. Men, det blir sikkert flere bilder på senere kurskvelder.

23.08 UÆÆH!

… dagens overskrift viser til en liten episode på kvelden da jeg skulle ut med Carmen. Det er ikke pent å le, jeg vet det - en skal ikke le av folk som er redd for hunder, og jeg lo ikke da det skjedde. Men, du verden så komisk. Carmen er jo vanligvis fint lite interessert i andre folk, og jeg har ikke vært vant til å skulle passe på henne når andre har nærma seg.

På kvelden var vi altså ute på plenen ved blokka da en gutt på en 10-12 år kom gående forbi med trillekofferten sin. Carmen stilte seg opp og stirra på kofferten, - og så satte hun av gårde etter guttungen. Han så med skrekk i blikket på den lille svarte raketten som kom løpende mot ham, og utbrøt UÆÆH!, slapp kofferten og skulle til å løpe av gårde, da han forskrekka la merke til at det var en som var mye reddere enn ham; - nemlig Carmen. Hun fikk jo sjokk, i det hun skulle undersøke det interessante jaktobjektet kom DET vrælet og kofferten drønna i bakken. Så, hun spant av gårde i en stor sirkel utenom, og var for en gangs skyld vanskelig å kalle inn. Jeg prøvde å beklage ovenfor gutten, men han skjønte lite norsk; derimot skjønte han nok at Carmen var reddere ham enn han var for Carmen.

Tidligere på dagen i dag var Carmen og jeg på kurs, dvs det var vel strengt tatt jeg som var på kurs i dag, og Carmen satt i bilen. Oppstart på valpekurset med en teoridag. Det blir gøy med kurs. Mange forskjellige raser - både Dalmatiner, Staffordshsire bullterrier, Labradoodle, Dachs, Setter, Ridgeback, Border collie, Cocker, Pinsher, Cavalier, foruten 5 retrievere.

Vel hjemme igjen, dro jeg rundt på bevisst miljøtrening med Carmen; - 3 ”poster”. Vi begynte med jernbanestasjonen der folk stod og venta på toget. Og toget var ikke det skumleste, men menneskene. Dvs. folk som ikke bryr seg om henne er de hun er tryggest på. De som setter seg ned på huk og viser veldig mye interesse og ønske om kontakt - de er de skumleste.

Ferden gikk videre til et boligområde, og der hadde vi flaks og traff på en liten gutt ute på tur med moren sin. Jeg ”instruerte” dem om hva som pleier å fungere best i hilse-situasjon. Dessuten var Carmen i kobbel og ikke bare med line på slep. Dermed hadde hun mindre mulighet til å fly ukontrollert rundt. Den lille gutten fikk noen godbiter av meg som han kunne gi Carmen, og da lot hun seg bestikke til å gå bort til ham.

Dagens siste post var en bensinstasjon. Der stod vi bare en stund, og gikk litt rundt, innimellom biler og folk.

Da vi kom hjem var Carmen helt utslått; - etter å ha vært i ukjente miljøer maks 30 minutter til sammen.

22.08 Fremmede mennesker

Idag gikk vi på tur bortover veien langs jernbanen. Som vanlig kom det tog forbi, og Carmen lot seg ikke affisere det aller minste. Det kom også diverse syklister og joggere forbi, og det var litt verre. Har i grunn inntrykk av at fremmede mennesker er den aller største utfordringen for henne. Mens, både biler og tog og diverse maskinlyder, for ikke å snakke om alle mulige terreng og utfordringer i skogen er helt greit.