14.3 Fellestrening

 

I dag var det litt sånn følelsen av å komme ut av «dvalen» etter vinteren – Rakels første ordentlige fellestrening på en stund. Vi har jo trent, Rakel og jeg, jevnt og trutt gjennom vinteren. Og holdt litt på sammen med en annen ekvipasje. Men, i dag var det mer skarp trening. Vi var seks ekvipasjer som møttes på helt snøfritt jorde på Ås, med launcher og startpistol og en haug med dummyer.

Vi organiserte det sånn at vi delte oss i to grupper og hadde halvparten av hundene uten, mens de uten hund var medhjelpere. Rakel fikk vente i bilen mens jeg var medhjelper for den første gjengen.

Vi la ut fire områder med seks dummyer på hvert sted. Så gikk vi walkup i en slags U-fasong og hundene fikk markeringer og dirigeringer underveis.

Da det ble Rakels tur, begynte det litt dårlig. Hun fikk nemlig øye på platskassa vi hadde båret ut dummyer i – den lå oppned ute på jordet. Dermed forlot hun foten og spurta ut for å undersøke, ikke én, men to ganger, før jeg tok henne i bånd for resten av fot-strekningen fram til medhjelperne. Men, så begynte vi og gå og det ble skudd og kast. Og da glemte hun kassa.

Jeg var strålende fornøyd med Rakel i dag, hun holdt seg fullstendig tyst, og virka utrolig lugn, holdt seg ved fot og løste oppgavene fint. Hun hadde ikke antydning til å «melde seg ut» og hun var ikke interessert i de andre folka, verken de som gikk på linje eller medhjelperne. Hun var superstadig, også når andre hunder ble sendt fra linja. Hun tok signaler, markerte bra og lot seg enkelt sende over bekken på dirigeringene. Kanskje hadde hun litt tendens til å holde igjen dummyen på noen avleveringer, så det er mulig det var der stresset kom ut. Men, hovedsakelig hadde hun bra avleveringer.