02.05 Besøk

 

På sikt er planen at Rakel skal være på hunderommet når jeg er på jobb. Med tidligere valper har jeg stengt inne valpen, mens den voksne hunden har vært i stua. Rakel virker som hun setter enda mer pris på den voksne enn tidligere valper har gjort. Jeg tror hun vil bli veldig urolig av å ikke være på samme rom som Joy. Så jeg tenker jeg skal prøve å ha begge hundene innesperra på hunderommet. Dette er selvsagt avhengig av at Rakel ikke plager Joy, og det gjenstår å se hvordan forholdet er når Rakel blir rundt 9 måneder. Langt fram altså, men ikke desto mindre prøver jeg allerede nå å legge til rett for hvordan det kan bli.

Alle labradorvalper jeg har hatt (bortsett fra Carmen) har vært destruktive. Jeg har inntrykk av at Rakel er verst i den klassen så langt. Hun er ustanselig på jakt etter noe annet å bite i enn alle lekene hun har tilgjengelig. Med tidligere valper har det fungert bra å bruke hardplastsenger som jeg har kledd inn med fleecetepper (altså en erstatning for de fjerna biabeddene). Vel, Rakel har fra første stund gjort iherdige forsøk på å komme til kantene på hardplastsengene, så her om dagen gikk jeg til innkjøp av 22 fleecetepper til. Nye «madrasser» er laget av de fleste teppene og to store tepper er solid knytta rundt en stor harplastseng. Så håper jeg at dette kan funke.

Ja, så var det altså hunderommet. Jeg har funnet ut at jeg i en periode skal prøve å få Joy til å ligge der på formiddagen mens jeg har hjemmekontor, men med døra åpen, så Rakel ikke skal bli urolig av å være innestengt. Og denne løsningen ser ut til å funka ganske bra. Joy er jo lydig nok til å gå å legge seg på rommet når jeg ber henne om det. Og Rakel er motivert til å oppholde seg der. Dessuten er formiddagen og utpå kvelden de tidspunktene Rakel sover tyngst (i tillegg til natta).

I dag venta vi besøk, så dermed ble det bare én skogtur – en felles for begge hundene. I stedet for å følge stien, gikk vi gjennom skogen over stokk og grøfter. Det var bare litt vann i grøftene og Rakel nølte ikke med å klatre og forsere terreng. Vi kom til åstedet for et fugledrap. Så ikke noe til liket, men det var masse fjær. Rakel viste liten interesse for fjærene, hun syntes kongler og pinner var mer spennende.

Så kom middagsgjestene og Rakel var nysgjerrig, trygg og hilste pent. Etter litt herjing på terrassen sovna hun i utesenga si og sov leeenge. Til og med da det dukka opp en uventet gjest med hund i hagen, var Rakel helt uten vakt. Den uventede gjeste tilbød seg å ta med Joy på tur – takk snille kollega.