23.03 Topp dag for hundene

I dag hadde vi såkalt vinteraktivitetsdag på jobben, men det var vel snarere en våraktivitetsdag. Fantastisk vårvær og snøfri skog. Vi hadde rebusløp underveis og framme var det bål, kvikklunsj og appelsin.

Petra og Carmen fikk være med på tur og altså nærmere tre timer ute. Veldig praktisk med tur med hunden i arbeidstida!

Ferden gikk videre til jakttrening med Petra. Vi testa ut nærsøk/stopp-øvelsen på et steingjerde. Petra er fortsatt absolutt mest interessert i å søke heller enn å få tak i den kasta belønningsballen etter stopp.

Ellers gjennomførte jeg lekse 2 med Petra også - med et terrengskifte.

Til slutt denne dagen var det avslutning på Jula-treningen. Vi begynte altså med litt trening (21 hunder i sitt og bli på rekke) før det var pizza. En veldig fin vinteraktivitet, denne parkeringshus-treningen, flott å kunne trene innendørs i den kalde årstida. Men, nå er det vår, så nå trener vi ute helt til neste vinter!

22.03 Hjemmelekse

Jeg grubler stadig på egna område til hjemmeleksa vår. I dag ble det skogen på oversiden av nærjordet . Det første som skjedde var at jeg fikk øye på et par rådyr ute på jordet. Som vanlig når sånt skjer, gjør jeg en innsats for at hundene ikke skal få øye på dem. Prater høylydt (sånn at rådyra hører det og forsvinner med elegante sprang inn i skogen) med hundene og gir dem masse godbiter samtidig med at jeg holder øye med hva som skjer ute på jordet.

Dermed var altså rådyra borte før vi kom oss ut på jordet og hundene fikk slippe løs. De var i grunn ikke noe særlig opptatt av evt fert av rådyra, men VELDIG opptatt av møkka etter dem. Sukk! Synes dette drittfokuset kan være temmelig slitsomt mange ganger…..

Vel, vi forlot jordet og fortsatte opp i skogen. Jeg fant meg et område med kvist og vissent gress for dagens nærsøk-stopp-trening. Jeg sliter med å finne et godt ord for «vær så god» når jeg altså kaster ballen. Observerer at Petras forventning fortsatt er at hun skal søke videre. Hun er i liten grad opptatt av ballen jeg tenker å kaste. Joda, hun plukker den jo opp og kommer til meg. Men, jeg er ganske sikker på at det hun har mest lyst til er å lete etter de vanskelige tennisballene, ikke den som så åpenbart lander like ved.

Dette understreker i grunn det jeg har tenkt «hele tiden» om Petra – at hun egentlig ikke er så interessert i å finne. Hun er interessert i å søke. Sånn sett burde hun fått lov å holde på med noe annet enn apportering – kanskje……

Petra fikk vente oppbundet mens jeg trente signaler med Carmen – forskjell på ut og til siden. Vanskelig nok for en elitehund når ett av områdene var tennisballer. Da var det nemlig dit hun ville…..

Tilbake til Petra, med Carmen bundet. For dagens to-dummy-øvelse skulle jeg teste ut terrengskifte. Brukte skogsveien til den ene dummyen og et par meter inn i buskaset til den andre. Og i dag knalla Petra kun én gang, ellers var hun kjempeflink. Rett og slett sånn at hu ikke en gang vurderte å gjøre feil. Jeg tror det er mye enklere for henne å gjennomføre denne øvelsen i terrenget – så dummyen blir litt skjult enn å holde på på et åpent jorde.

Så gikk vi tilbake til bilen, nok en gang i solnedgangen. Godt å tenke på at om noen få dager har vi en time lenger dagslys på kvelden.

21.03 Isen er borte

Den siste uka har vinteren dødd! Isen både i hagen og skogen har for det meste forsvunnet. Når det gjelder hagen er det jo spennende å se hvor ødelagt den faktisk har blitt av hunder og is etter vinteren. Det får jeg først svaret på når gresset etter hvert naturlig bør vokse opp. Uansett er planen en «make-over» på hundedelen av hagen før sommeren.

Siden vi altså har fått lekse ifm kurset, Petra og meg, grubla jeg veldig på hva slags terreng vi skulle begi oss ut i på ettermiddagen. Vi har ikke det samme flotte steingjerdet lett tilgjengelig som det vi brukte hos instruktørene. Alternativet ble en transportetappe over jordet og til noe buskas og kvisthauger på den andre siden.

Petra ser ut som det å søke er mer spennende enn det å stoppe – selv med belønning av tennisball. Men, dette er jo så nytt, så jeg er ikke sikker på om hun enda ikke har fått med seg at hun får en tennisball-belønning eller om det å søke er SÅ artig at det vil fortsette å utkonkurrere belønningskastet. Vi får se…

Søke gjør hun i hvert fall med stor entusiasme. Og jeg synes også jeg ser at avleveringer av tennisball blir bedre når hun kjenner at hun har det travelt med å få søke mer. Håper hun mer og mer kan oppfatte at hun får mer søk i belønning for å avlevere fort.

Carmen fikk også søke tennisballer før vi forlot området ved jordet og gikk vår vanlige tur-runde til det store hogstfeltet. Der fikk Carmen vente på at Petra og jeg gjennomførte lekse nummer 2. Dette er den gode gamle øvelsen med to dummyer. Gå fot, stoppe, kaste dummy nr 1  to meter foran meg. Snu og gå fot tilbake, kaste ut dummy nr 2 i andre enden av løypa. Snu 180 grader rundt og sende på dummy nr 1. Ta imot, snu 180 grader rundt og gå tilbake til det første området. Sende på dummy nr 2. osv.

Carmen klarte seg nesten uten å knalle på denne øvelsen i dag. Det var faktisk bare én gang hun ikke klarte å motstå fristelsen i en av vendingene.

Jeg avslutta med tennisball/små-dummy-søk. La ut til sammen 12 stk i det vanskelige hogstfeltet. Petra fikk hente 7 stk før Carmen fikk overta. Faktisk syntes Carmen det ble vanskelig etter hvert, så jeg styrte henne litt på de siste. Men, faktisk var det en ball vi ikke fant, selv ikke da Petra og jeg også ble med og lette. Den har nok forsvunnet dypt under noen røtter på en av de mange rotveltene i området.

Sola hadde gått ned for nesten en halvtime siden da vi omsider kom ut av skogen. Synes vi hadde en fin ettermiddag. Lang tur og begge hundene trent med jaktoppgaver. STORTRIVES med så mye dagslys!

20.03 Veien til AK kursdag 1

Petra og jeg har begynt på kurs! Vi er jo fra før godt kjent med instruktørene i Hønefoss og også med mange av de ekvipasjene som pleier å være der.

Det var flott å kunne begynne treningen i dagslys, og neste gang vi skal dit vil det være dagslys mesteparten av kvelden. Været, derimot, kunne vi nok hatt mer flaks med. Kaldt regnvær var hva kvelden hadde å by på.

Vi begynte med å ha hundene på linje og det ble lagt ut tre områder som de siden skulle sendes tilbake til. Så fikk to og to av ekvipasjene gå til Aase for å gå gjennom en nærsøk/stopp-øvelse mens de resterende ble på jordet og de fire øverste hundene ble sendt – tre stk på områdene og én på en markering.

Stopp-nærsøksøvelsen… Ja, dette var litt uvant for meg. Greia var nemlig at stoppen skulle belønnes med tennisball. Noe jeg aldri har gjort med Petra. Jeg mener rett og slett at tennisball er FEIL i innlæring av stopp. Jeg har kun brukt godbit/indoktrinering på Petra, og hun har faktisk veldig bra stopper tatt i betraktning hennes intense personlighet. Jeg mener bestemt «min innlæringsmetode» er helt riktig ut fra teorien om hunders funksjoner. Stopp/kontakt skal ideelt sett aktivere hundens flokkfunksjon/ro. Og ved å kaste en tennisball aktiverer en hundens jaktfunksjon og uro…

MEN, nå er det jo ikke snakk om innlæring lenger, på Petra. Derfor kan jeg akseptere at tennisball kan brukes for å forsterke belønning for stoppen. Likevel er det uvant å ta denne metoden i bruk.

Og det var åpenbart veldig uvant for Petra. Lett å se at hun ikke hadde noen forventninger om at det kom en ball fykende etter at hun hadde stoppa. Øvelsen var altså at vi først skulle gjemme tennisballer i muren mens hunden fikk se på. Så ble hunden satt med ryggen mot søket og vi blåste stopp. Braaa, og kast av tennisball på/mot hunden. Videre sendte vi hunden mot området og blåste stopp. Og igjen braaa, og kast av tennisball som belønning. Så ble hunden sendt mot området, stopp, braaa og søk.

Og deretter veksling mellom om hunden fikk tennisball som belønning på stopp eller ble bedt om å søke. På sikt kan hunden også stoppes mens den søker – og så få kastebelønning.

Tilbake på jordet skulle altså Petra hente markering over gjerdet og sendes til sine tre områder. Gjerdehopp er ikke akkurat hennes sterke side, så hun løp rundt. To av områdene klarte hun fint, på det tredje (da begynte det å bli veldig dårlig med dagslys) trengte hun litt hjelp til.

Jeg veksla litt på om jeg hadde henne i kobbel eller løs når vi venta på tur.

Vi avslutta med en øvelse da vi var to og to ekvipasjer. Vi gikk fot på rad og den som gikk først kasta to enkeltmarkeringer til den som gikk bak. Petra knalla på en av de jeg kasta til den andre hunden. Hun var flink ellers, også til å hente de hun skulle hente.

Konklusjoner etter dag 1? Jeg tenkte en del på at de forskjellige ekvipasjene som var på kurs hadde forskjellige problemer. Noen ting som andre ekvipasjer sliter med er helt uproblematisk for Petra og motsatt. Vi har alle vårt. Og noe av det jeg har lært mest om etter at Petra kom i hus er ydmykhet. Så lenge jeg bare hadde Carmen trodde jeg at det meste er enklere enn det faktisk er….

Det som er bra med Petra er hun som regel har fine avleveringer. Ikke spytter hun ut og ikke holder hun igjen. Og hun har lite av æresrunder. Oftest leverer hun ved å stemple i hånda mi. Dette tilskriver jeg treningen med håndtarget, - noe vi har hatt stor nytte av. Videre skjer det så godt som aldri at hun søker videre med apport i munnen. Finner hun noe, så kommer hun hjem, uten å lete etter noe mer. Dessuten er hun kjempefin på standplass. Helt tyst og ligger som regle avslappa på plassen sin. Dette er også effekt av mye og riktig ro-trening fra hun var liten. Og så er hun veldig hyggelig med andre hunder, og sosial og hyggelig med folk. Dette siste har jeg bare fått «helt ufortjent» - sånn er genetikken hennes, rett og slett.

Men, selvsagt har vi utfordringer. Spesielt med knalling. Men, også med å gå pent fot og med opptak og grep. Det med opptak og grep tror jeg nok også det er en stor porsjon genetikk i – og manglende kunnskap hos meg til å oppdage dette i tide da Petra var liten. Men, jeg ser at hun er kjappere i opptak og har bedre grep når hun har måttet jobbe litt der ute i terrenget. Knalling og fot er helt klart de to områdene hvor det må mye trening til i fortsettelsen.

Ellers er jeg så heldig at en treningskompis i nærheten er på samme kurs. Dermed kan vi samkjøre disse kveldene.

19.03 Tennisballsøk

Vi var et par ekvipasjer i dag som brukte ettermiddagen på et stort hogstfelt i nærheten. Tema var feltsøk med tennisballer. Vi lagde ett vanskelig og ett enklere feltsøk. Begynte med det vanskelige, og den yngste fikk lete først. Så var det Petras tur. Og til slutt sendte vi Carmen, som fikk renske opp i det de yngre ikke hadde funnet.

Som så ofte før, kunne jeg se at Petra ikke helt klarte å skille på dødvitringer og vitringer. Det er for øvrig veldig artig å observere henne på et sånt søk, du verden, så engasjert hun er. Noen av ballene lå godt innunder greiner og stener og hun måtte jobbe hardt for å få tak i dem.

Vi avslutta med noen markeringer. Dette ble ikke så vellykka for Petras del Skjult nedslag i tungt hogstfelt ble for vanskelig. Jeg gikk nærmere og da ble det enklere. Men, på dobbeltmarkeringen (hvor vi brukte det samme området som på enkeltmarkeringen i tillegg til et helt nytt område), gav hun kjapt opp det nye området og skifta til det kjente området og fant dummy før jeg fikk stoppa det.

Det var for trang vinkel og for vanskelig terreng – eierens feil, altså, ikke hundens!

18.03 Jaktcup Post 1

Et sikkert vårtegn er første posten i jaktcupen. Og i år hadde vi dessuten strålende vårvær, og ganske fine forhold ute på postene. Stemningen var god og jaktcupkomiteen fikk avsetning på både pølser og vafler.

Postansvarlige Rønnaug Lunaas og Torbjørn Gjemdal med hjelp av dagens dommere, Ann Catrin Solbakken (Blåbær), Nils Brolin (Jordbær) og Tone Kit Hansen (Multe) gjennomførte fine poster for oss som var deltagere. Tusen takk til dagens dommere!

Til sammen var 60 ekvipasjer i sving denne vårdagen, og enda ca 20 har meldt interesse for å være med på cupen.

Jeg begynte med å gå med Carmen. Det gikk omtrent like dårlig som denne posten gikk i fjor. Sitt og bli på linje og én og én skulle kalles inn for så å apportere. Carmen kom fykende hjem når nabohunden passerte henne for å apportere. En solid null, altså.

Lille Petra klarte seg langt bedre. Fri ved fot, sitt og bli og bare observere kast. Ikke en eneste liten antydning til noe knalling. Men, selvsagt ikke perfekt fot. 17 poeng fikk hun.

Som vanlig fikk hver av dommerne mulighet til å premiere sin favoritt for dagen med jaktcup-koppen. I blåbær var det Ingrid Langvatn med Ronja som fikk koppen, i jordbær Marit Winge med Mikken og i Multe Åge Engebretsen med Fix. Gratulerer til alle favorittene!