Fantastisk
å være tilbake i Hemsedal igjen – sommerens høydepunkt hvert år!
Dette
året deler Rakel, Joy og jeg leilighet med Kjersti og Flatten Ilke. Rakel og
jeg går på AK-kurs hos Anne Mansås, sammen med tre jaktlabber, en Flat og en
Golden. De første to dagene av kurset var vi på Fagerset.
Vi
begynte med firkanten og jobbe med linjer. Det er lurt å ha en «fast firkant
hjemme» og gjøre hunden trygg på denne og så ta den med ut i terrenget. (Det er
selvsagt «litt» enklere å få til når en har et eget terreng hjemme og trene i.)
Viktig
å lære hundene å løpe langt og med energi. Det de skal tenke på når vi sender
dem fram, bak eller til siden er å løpe, ikke søke. Hvis vi trener for korte
avstander, får de fort en forventning til å begynne å søke før vi gir beskjed
om det. Det er altså også viktig med lange sidelinjer. Kan de løpe langt til
siden på trening, så blir de kortere sidelinjene mye enklere å få til på
prøver.
Firkanten
kan brukes til all grunntrening, holde seg i området, gå over et tidligere
område m.m.
Vi
begynte med to hunder av gangen. Den ene fikk en markering til siden og den
andre en blind linje fram langs veien/langs grøfta. Så bytta vi oppgaver.
Deretter
skulle vi sende til den ytterste stolpen. Rakel var litt pysete pga tistler i
området.
Vi
snakka litt om at på markeringer vil vi at hunden skal låse blikket inntil
annen beskjed.
I
neste runde gikk vi 3 og 3 på walk up. Vi rullerte på oppgavene:
a
Direkte markering
b
Dirigering etter en kastet markering som fikk ligge
c
Så skulle markeringen inn
Vi
gikk videre, fortsatt med 3 og 3, men
her var alle ute på én gang, men fordelt på to områder.
a
Direkte markering over en grøft (måtte hjelpe Rakel, siden hun mista retningen
etter å ha passert grøfta)
b
Dirigering på den ytterste pinnen (her ble det litt styring)
c
Dirigering på den nærmeste pinnen
Vi
snakka om trening på passivitet. Forlange at hunden sitter pent ved siden av
oss, ikke legge seg ned og ikke spise gress. Dette er virkelig noe Rakel
trenger.
Vi
kan bruke kroppsspråk til å «skru hunden av og på». Skru av – vent. Skru på –
følg med.
Rakel
hadde ellers en «klovneopptreden» på slutten av dagen, da hun inviterte Biko
til å herje. Hun er virkelig søt og en liten klovn, min Rakel.
Vi
hadde koselig middag på hytta med en ekstra gjest. Og selvsagt var det stemning
i teltet utover kvelden.







Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar