18.10 Bort på besøk

Carmen og jeg dro på et lenge planlagt besøk i dag - og traff folk det var veldig lenge siden jeg hadde truffet. Nok en gang imponerte Carmen fremmede mennesker med å være superflink inne. Hun bare lå fredelig i biabedden sin hele kvelden.

Jeg synes hun er helt fantastisk tålmodig! Uten noen som helst aktivisering er hun likevel en engel inne. Ikke noe mas eller herjing. Og dessuten synes jeg hun har blitt mer kosete enn før. Faktisk er hun betraktelig roligere enn hun pleier. Hun har vel kanskje kapitulert, stakkar, og tenker at hun har blitt pensjonert som jakthund….

17.10 Valpekurs - 8. og siste gangen

Vi hadde en kanon avslutning av valpekurset i dag. To av de tre deltagerne (og den ene instruktøren) gjennomførte kvalifiseringsprøven med glans; - alle tre bestod, altså! Det er jo kjempebra for bare 7 måneder gamle valper!!

Inne brukte vi tida til evaluering av kurset. Gøy å høre at deltagerne var så fornøyde!! Selv om både de og vi ideelt sett kunne ha ønska oss at vi fikk være inne først og ute etterpå, så syntes de det var en bra kombinasjon å være litt inne og litt ute.

Og alle ekvipasjene har hatt stor framgang, noe som er skikkelig gøy å se. Vi snakka også om mulige nye kurs til våren, - det kommer jo litt an på hvor mange interesserte vi har.

16.10 Observatørstatus

 Bildet av Carmen er tatt av Kari

Når en er vant til å trene hund som hverdagssyssel, går det jo ikke an å la seg stoppe av et potekutt. Dermed dro Carmen og jeg av gårde på trening. For at hun skulle ligge i sekken sin og se på, og jeg kunne drikke kaffe og prate med treningskompisene.

Jeg prøvde å bære Carmen bort til treningsplassen, men det gikk heller dårlig. Én ting er å bære 25 kg, men 25 kg som ikke vil er litt verre.

Dermed ble alternativet å gå sakte og forsiktig opp til jordet. Der fikk Carmen i all hovedsak ligge i sekken sin og observere. Jeg gikk litt til og fra og tok litt bilder. Carmen var flink og rolig, mens de andre la ut tre områder.

Etter en pause med pølse-grilling på bålet fortsatte de andre treningen, og Carmen fikk være med og gå litt på linja. Det som var artig å observere at hun var veldig kul selv om det ble kasta tennisballer rett foran henne. Akkurat som hun hadde kobla at hun ikke skulle gjøre noe i dag.

15.10 Varmtvillt-prøver for retrievere

Det hadde ikke vært noe problem for meg å fylle et helt blogginnlegg med HVOR ufattelig frustrerende det er å sitte inne i det fantastiske høstværet med en skada hund. Og vite at jeg i går fikk invitasjon til å bli med på jakttrening i dag i et supert terreng. Og måtte takke nei.


MEN, isteden tenkte jeg å få systematisert litt hva som egentlig finnes av praktiske krav for å oppnå forskjellige typer jaktchampionat og for å få stille på A-prøver; - i Norge, Sverige og Danmark.

B-PRØVER (dvs også krav om plassering på A-PRØVE for det danske championatet)
For å bli norsk jaktchampion, må hunden oppnå godkjent praktisk jaktprøve. Alternativer til praktisk prøve:

• Internasjonal prøve: minimum ”very good”
• Svensk prøve: 1. premie på A-prøve (eliteklasse) eventuelt godkjent praktisk prøve
• Dansk prøve: 1. premie på Åpen klasse A-prøve.

Det eneste kravet for å få starte på en norsk praktisk prøve er at hunden har fylt 9 måneder.

For å bli svensk jaktchampion - SE JCh eller SE J(j)Ch (altså med og uten utstilling), må hunden oppnå godkjent praktisk jaktprøve i Sverige eller Finland. Alternativer til praktisk prøve:

• Internasjonal prøve: minimum ”very good”
• 2. premie på svensk A-prøve (eliteklasse)
• Dansk prøve: 1 premie i Åpen klasse eller plassering i Vinnerklasse på A-prøve

Kan legge til at kravet for å få starte på en svensk praktisk prøve er at hunden har fått minst to førstepremier på svensk EK (B) og ikke tidligere er godkjent ved praktisk jaktprøve

For å bli dansk Brukschampion er det ikke noe ”tilleggskrav” om noen praktisk prøve, nettopp fordi det kreves sertifikat fra A-prøve som jo i høyeste grad ER en praktisk prøve.

Brukschampionat - tildeles retrievere, som har oppnådd tre plasseringer med sertifikat. Herav minst en på A-prøve, minst en på B-prøve og minst en på prøve felles for alle retrieverracer, og under minst to forskjellige dommere.

A-PRØVER
NORGE
I vårt jaktprøvereglement beskrives kun én klasse, og denne kalles A-prøve. For å kunne delta på A-prøve må hunden ha fylt ni måneder.

På A-prøve benyttes kvalitetsbedømming der hundene tildeles 1., 2. 3. eller 0 premie. De fire beste hundene med 1.premie rangeres.

Ellers er ikke akkurat A-prøver i Norge ”hverdagskost”. Så vidt jeg kan skjønne på gamle terminlister har det blitt arrangert A-prøve 2 ganger på de siste 10 årene, begge ganger i Rogaland. Til sammenligning arrangeres det i Sverige i år et 30-talls prøver i Kvalifiseringsklassen og et 20-talls i Eliteklassen. Og noe lignende i Danmark.

SVERIGE
De deler inn i to klasser, Kvalifiseringsklasse (KKL) og Eliteklasse.

For å få starte i Kvalifiseringsklassen kreves at hunden har fått en førstepremie i BK på B-prøve. Her gis premieringen Godkjent og Ikke godkjent.

For å få starte i Eliteklassen kreves at hunden har fått godkjent KKL, alternativt godkjent praktisk jaktprøve (eller meritter som i SKKs championatbestemmelser tilsvarer den praktiske jaktprøven).

I Eliteklassen gis en kvalitetsbedømming, slik en gjør på B-prøver, med 1, 2, 3 og 0. De fire beste med førstepremie rangordnes slik at den beste tildeles Sertifikat og de øvrige plasserte hunder CK, under forutsetning av at de har utført et utmerket arbeide av høyeste kvalitet.

For å bli svensk A-prøvechampion (SEJ(a)Ch) må hunden ha to sertifikater, alternativt ett sertifikat og to CK på A-prøve i Sverige, utdelt av minst to dommere.

DANMARK
De deler også inn i to klasser, men med litt andre navn enn det svenskene bruker. Her er det snakk om Åpen klasse og Vinnerklasse.

For å få starte i Åpen klasse kreves at hunden har fått en førstepremie i AK på B-prøve. Her gis en kvalitetsbedømming 1, 2, 3 og 0.

For å få starte i Vinnerklasse kreves at hunden har oppnådd førstepremie i Åpen klasse A. I Vinnerklasse gjøres bedømmelsen som en konkurransebedømmelse med det formål å finne frem til den beste hunden. CK tildeles de hunder, som har sertifikatkvalitet og hundene plasseres som første, andre, tredje og fjerde vinder, hvis kvaliteten er høy nok.

Sertifikat tildeles administrativt til den av disse hunder, som har den høyeste vinnerplassering med CK og som ikke er ”fullsertet”, hvilket vil si at hunden har de krevde sertifikater til tittel som DKJCH. På hver prøve kan det kun utdeles ett sertifikat.

Derutover kan hunder som på en tilfredsstillende måte gjennomfører hele prøven tildeles en premiering i form av ”Utmerkelse”.

For å bli dansk Jaktchampion må hunden ha oppnådd tre plasseringer med sertifikat på A-prøver. Herav minst en på fellesprøve for alle retrievere og under minst 2 forskjellige dommere.

-----

Ja, - hva er det å tenke på etter å ha gjort disse sammenligningen… Hvis en ønsker seg en slags ”alt-i-ett” løsning må det jo være å dra til Danmark og få førstepremie på Åpen A - noe som både er tellende ift et jaktchampionat OG gir innpass til Eliteklassen/Vinnerklassen på A-prøver. Men, da må altså hunden ha en 1AK på B-prøve først.

For å delta på A-prøve i Norge trenger hunden kun å ha fylt 9 måneder, men i praksis arrangeres det jo ikke slike prøver her i landet. I Sverige kan en komme seg til Eliteklassen på A-prøver med kun en 1BK fra B-prøve.

Kravet for å få være med på praktisk jakt (noe som altså bare er aktuelt i Norge og Sverige) er i Norge at hunden har fylt 9 måneder, mens en i Sverige krever to førstepremier i EK.

14.10 Den første vinterdagen

Den første vinterdagen i dag. En skjebnens ironi kanskje, å ha bursdag nettopp på denne dagen, jeg som hater vinter…..

Det var faktisk 3 blå da jeg stod opp i dag, den kaldeste morgenen denne sesongen. Ingen tvil om at den gresselige vinteren er i anmarsj.

MEN, uansett må en jo være forberedt til vinteren, da, så jeg fikk i hus 4 storsekker ved på kvelden. Heldig var jeg som fikk en middagsgjest som ikke bare kom på besøk, men som også hjalp meg å stable veden! Så da gikk det jo unna på halve tiden.

Ikke den voldsomme bursdagsfeiringen, altså, men litt utskeielse ble det jo. Fant ut at selv om jeg ikke spiser godteri i det daglige, så må det være litt ekstra privilegier når en har bursdag. Av sted bar det til butikken for innkjøp av Maaruds lettsaltede potetgull og Jule(!!!)marsipan. Helt klart to favoritter!

Med fyr i ovnen, vinterveden pent stabla i boden, godteri på bordet og prinsessen sovende ved mine føtter var det bare én konklusjon på kvelden: Lykke!

13.10 Passivitetstrening

Ja, hva gjør en når en skal av gårde på en lenge planlagt trening med kompiser og hunden egentlig er sykemeldt? Jeg fant ut at dette var en suveren anledning for Carmen til å trene passivitet.

Så vi dro av gårde til litt ”asfalt-trening” kombinert med jakttrening. Carmen fikk være med litt på de innledende jaktlydighetsmomentene, med fot og sitt og bli. Så la jeg henne i Jervenhiet sitt mens de andre hundene apporterte dirigeringer og markeringer.

Du verden så kul prinsessen var. Hun bare grynta og sukka og krølla seg sammen der nede i posen sin, og slappa skikkelig godt av. Innimellom løfta hun hodet og fulgte med på et kast eller en hund som løp. Men, det kom ikke så mye som et aldri så lite pip fra henne. Hun så ut til å knekke koden umiddelbart på at hun bare var observatør denne kvelden.

For øvrig misunte jeg Carmen litt den varme posen. Syntes jeg hadde kledd meg bra, men jammen ble det kaldt utover treningsøkten.

12.10 Sykemeldt prinsesse

Vet ikke helt hva Carmen hadde sagt hvis hun kunne fortelle om hvordan hun har det nå som hun er sykemeldt. Tror ganske sikkert hun ville klaga på at hun får så lite mat. Det nytter jo ikke å fore med samme mengde som vanlig, nå som hun så godt som ikke er i bevegelse.

Så tror jeg hun ville sagt at det følger et veldig bra privilegium med å være sykemeldt; - nemlig å få sove i senga til eieren om natta, - noe som er helt uvanlig sånn ellers. Tror Carmen synes dette er helt topp. Hun ligger gjerne ganske så rolig under dyna hele natta. Årsaken til denne spesialforpleiningen er altså ikke at jeg synes synd på henne, men at jeg vil følge med på at hun ikke biter på poten sin.

Videre ville vel prinsessen sagt at å få tabletter er helt ok - både Rimadyl (smertestillende/hevelsesdempende) og Synolux (antibiotika) går ned på høykant.

Så var det bandasjen, da. Den er hun nok bare sånn måtelig begeistra for. Jeg skifter på henne daglig, og må ty til det ”stellebordet” jeg har, - nemlig spisestuebordet. Som ved all annen ”håndtering” blir hun litt stiv av skrekk, men finner seg nå i det. Ellers regner jeg med at mine ferdigheter som sykesøster vil bedres etter hvert som jeg får skifta denne bandasjen noen ganger.

Én ting er at en sånn bandasje holder såret fritt for forurensning, men det er også veldig viktig at det holder poten samla, slik at belastningen på stingene blir minst mulig. MEN, om natta har ikke prinsessen bandasje på. Så får såret litt luft. Og som sagt har jeg kontroll på at hun ikke rører poten sin om natta.

Så er det bare å krysse fingrene for at stingene sitter lengst mulig fram mot dag 12-14, da det er meningen å ta dem. Og at det altså gror best mulig.