18.11 Litt høst igjen

 

15.11 Bikka 10 måneder

 

Nå har Clara bikka 10 måneder.

Hun finner seg heldigvis veldig godt til rette på det sikrede hunderommet sitt. Ingen forsøk på å bryte seg ut (jeg følger jo med på webkamera) og hun har hatt flere opphold på mange timer alene hjemme (med Joy i naborommet).

Det har jeg gjort, og skulle du ha sett - det fungerer kjempefint! Så, nå for tiden kombinerer jeg det siste dagslyset til å gå tur og få trent litt med Clara – konstant på utkikk etter vanskeligheter i terrenget og muligheten for å lagre utfordrende oppgaver.

14.11 Hundetrening i nærområdet

 

Clara og jeg fortsetter med treningsopplegget «vanskelige oppgaver». Med litt tålmodighet fra Joy kan vi få lagt inn noen oppgaver underveis i ettermiddagsturen. På denne tiden av året foregår alle hverdagsturene mine «inn i solnedgangen».

I dag begynte jeg med å lage et område på en holme på jordet. Deretter gikk vi opp i den bratte skråningen og jeg sendte derfra. Etterpå la jeg ut to apporter på den samme holmen før vi gikk turen vår. Etter turen sendte jeg først Joy og etterpå Clara gjennom det bratte terrenget med masse kvister og skråninger, en liten bit over jordet før øya.

Underveis på skogturen, bandt jeg Joy litt mens jeg trente Clara. Gikk fot ut i et ikke-rydda hogstfelt, over kvisthauger og la igjen en dummy. Så tilbake til stien og kasta markering med skjult nedslag i motsatt retning. Fortsatte med å lage en ny oppgave før hun fikk hente den forrige. Og fikk lagt inn bakutsending og høyre og venstre. Hele tiden i vanskelig terreng. Og hun tøysa ikke med grep en eneste gang.

På kvelden debuterte Clara på en lokal hundetrening med en fast treningsgjeng som trener rundt i Ås. Jeg var rett og slett veldig imponert over unghunden som tok treningen på strak pote. 15 for henne helt ukjente ekvipasjer, hunder av alle raser. Hun gikk pent i bånd, på rekke og på rad, gikk slalom, satt fint sitt og bli. Og var ganske kul med hunder som passerte både foran og også bak henne. Ikke antydning til at hun ville utagere på noen, virkelig noe jeg setter pris på, siden jeg vet hvordan det er å ha en hund som er utrygg/sint på andre hunder. Etter en times trening var hun i drømmeland resten av kvelden. Bilder tatt av treningsleder,

11.11 Utfordrende terreng

 

Etter en periode hvor det var veldig enkelt å trene med Clara gikk hun liksom litt i barndommen og begynte å bare tulle med apporteringen. «Håndveskegrep» i hempa på dummyen, kasta den rundt seg og tok store æresrunder.

Jeg følger et onlinekurs Grunnleggende for retrievere og for et par dager siden hadde vi webinar med mulighet for å ta opp forskjellige problemstillinger. Min problemstilling var at Clara har vært litt «apekatt» å trene med i det siste og at jeg lurte på om jeg måtte tilbake til «basic i hagen». Tvert imot å gjøre det enklere fikk jeg det rådet å gi Clara større utfordringer, ikke kjedelige øvelser i hagen.

Etter webinaret satte jeg straks i gang med å følge rådet vi fikk, og skulle du ha sett – det funker! Nå er jeg ustanselig på jakt etter utfordringer til henne i terrenget. Kvisthauger, mulighet for å kaste markeringer med skjult nedslag, linjer som krysser terrengskifter osv. Ganske riktig, så har hun da mer enn nok med å ta seg fram og ikke tid til å surre med grepet. Poenget er altså å unngå «lettløpt» terreng. Dermed må vi litt inn i skogen for å få til trening. Ikke så lett å rekke på hverdagene, men i helgen er det jo noen timer med dagslys å ta av.

05.11 Fengselet er forbedret

 

I helgen har jeg gjort sånt jeg ikke kan, sånt som involverer hammer, spiker, skruer, drill og treverk.

Bakgrunnen? En viss gul frøken Hoppogsprett som er kreativ når det gjelder å bryte seg ut. Jeg hadde egentlig landa på at jeg måtte kjøpe et hundegårdselement – altså en stål-gitterdør og få satt inn på hunderommet. Meeen, i tillegg til en høy pris og behov for hjelp til montering, så jeg ikke fram til å endre døra til rommet (som også er gjesterom og kontor) til noe som ser ut som en kennel.

Dermed ble alternativet å skifte ut hundegrinda fra den jeg hadde på 70 cm til en ny på 107 cm. Og i tillegg sette fast en kompostgrind med hengsler over der igjen, sånn at totalhøyden nå er ca. 180 cm.

I tillegg har jeg omorganisert litt på de allerede eksisterende kompostgrindene som gjerder inn resten av rommet. Så, nå skal det være umulig for henne både å komme seg ut gjennom døra og å komme til noe som helst i rommet (bortsett fra hundesenga og buret). Hun har aldri prøvd å få tilgang til resten av rommet, men for sikkerhets skyld, i tilfelle hun blir frustrert av å ikke komme seg ut.

Ordentlige snekkere har selvsagt øyemål og det verktøyet de trenger. Jeg strevde med for store kramper og skruer. Men, dessuten mangla jeg det viktigste snekkere også gjerne har – en håndlanger. Ikke alltid lett å være alene. Holde kompostgrinda, tilpasse hengslet OG skru i en skrue med kun to hender. Pent ble det ikke, men ganske praktisk, tror jeg. Og et par tusenlapper spart på ikke å kjøpe hundegårdslement.

Jeg fikk sjekka ut rommet i dag, og kunne fornøyd konstatere at Clara oppførte seg annerledes foran døra. Det så definitivt ut som hun oppfatta at DENNE døra går det ikke an å forsere, så her er det bare å gi opp. Håper det fortsetter på den måten, sånn at det etter hvert går an å gå fra henne hjemme på hunderommet.

04.11 Snøen er borte

 

For et par dager siden var det høstløv på snø. Men etter mye regn er alt smeltet. Heldigvis. Så, dermed burde det være mulig med litt apporteringstrening igjen. Dessverre er det veldig opp og ned med Clara. Vet ikke om annen forklaring enn at hun er unghund som ikke er stabil. Litt utfordrende for undertegnede som ikke alltid har den lengste tålmodigheten.

Ellers trener jeg litt på stoppsignal med tennisballbelønning. Det funker faktisk bra, også om Joy er med. Det gjelder å distrahere Joy litt med godbiter bak meg, la Clara løpe foran, og så blåse stopp og kaste ball til Clara. Gi Clara en ball i bytte eller godbit når hun kommer med ballen. Det som er bra med tennisball er at det jo er noe helt annet enn dummy. Så, om hun tøyser og leker litt, eller tygger, er det ikke så farlig. Og jeg reagerer ikke noe på det, dermed fanger hun ikke opp noen negative signaler.

01.11 Tur i vinterland

 

Clara og jeg har altså satt apporteringstrening i terrenget litt på vent, og uansett er ikke snøføre den beste forutsetningen for å trene apportering med en unghund. Dessuten stilte vi jo klokka i helgen, så nå er dagslyset en mangelvare på ettermiddagen. Med solnedgang allerede 16.30 gjelder det å være effektiv.

For å slippe unna mørket utnytter jeg fleksitidsordningen, og starter tidlig/slutter tidlig på jobb. Så blir det hovedsakelig turgåing nå om dagen. Men, jeg legger gjerne inn noen pass med fot-trening av Clara, og jeg trener stopp med belønning med tennisball.

I tillegg til litt tilbakeslag når det gjelder apporteringen, har hun også vært litt «fjern» i det siste. Dårlig på å komme på innkalling, og fyker av gårde på egne prosjekter i terrenget. Jeg tror det er mye vilt i skogen for tiden, og i tillegg har jeg kommet over slakterester av rådyr.

Derfor følger jeg med som en smed og kaller henne inn ofte, før hun kommer for langt unna. Belønner med godbiter og legger inn en del stopp med tennisball, for å prøve å øke interessen hennes for å være nær meg.

Og fortsatt har hun ikke fått løpetid. Blir spennende om hun blir litt modnere etter en løpetid.