04.04 Jaktcup Post 2

Andre post i jaktcupen samlet et stort antall ekvipasjer på Bogstad. Vi begynte i sur vind, men etter hvert stilna det litt. Med pluss/minus 20 startende ekvipasjer i hver klasse var det til sammen 63 startende på dagens tema – Dirigering.

Jeg begynte med Carmen. Oppgaven var for så vidt grei nok. Det ble kasta en markering på hver side av der det på forhånd var lagt ut en dirigering. Carmen gikk i riktig retning i utgangspunktet, men ble så veldig opphengt i en eller annen lukt (bæsj?) der ute. Jeg valgte å bryte øvelsen og løpe ut og hente henne da hun ikke hørte på stoppsignalet.

Petra var ganske elektrisk da vi starta opp. Skulle gå fot mellom gjerdestolper og så snu oss og sende mot en stolpe hvor det var lagt ut dummy. Ikke så bra fot, men utsendingen gikk greit og Petra fikk 17 poeng.

Tusen takk til kveldens dommere og gratulerer til de tre som vant koppen i kveld!

03.04 AKkurs hos Gjøtterud kveld 2

I dag har vi hatt en helt fantastisk kurskveld i Hønefoss. Temaet var markeringer i terrengskifte og i vanskelig terreng. Vi var altså seks ekvipasjer – fire labradorer, en Toller og en Golden. Bytta på hvem som var framme og fikk enkeltmarkeringer (helt på slutten en dobbeltmarkering).

Hele kvelden var det markeringer i vanskelig terreng. Gjennom busk og kratt, opp en loddrett jordvegg i tilknytning til grustak, over et «juv»/bekk og til slutt over et gjerde.

Petra utmerka seg ved å være kul og lugn, uredd og motivert, og gav seg i kast med alle terrengskiftene. Hun hadde som vanlig noen tilfelle av konsentrasjonsbrist og noen små avstikkere. Men, hun kommer seg sakte med sikkert. Var skikkelig gøy å se henne ta for seg av terrenget i dag. Hun nølte ikke i det hele tatt med å forsere bekken og gikk på med dødsforakt opp den bratte jordveggen. Det er tydelig at hun nyter godt av sin sterke mentalitet. Hun finnes jo ikke redd for disse terrengskiftene. Og mister ikke motet av litt motgang. Men, bare går på igjen. Herlig trøkk i den hunden!

Gjerdehopping hadde hun som venta problemer med, men det var stort sett felles for alle hundene. Petra er rett og slett ikke noe naturtalent på dette med hopping, der stiller Carmen bedre, rett og slett. Nå skal det sies at gjerdet ikke akkurat var av de laveste heller, da…

Vi reiste hjem, trøtte og fornøyde. Som alltid kunne jeg etter treningen kose meg med å tenke på at jeg er så glad i denne intens hunden min. Og det er klart det gjør noe med relasjonen mellom henne og meg. Gleder meg til neste kurskveld!

02.04 Eksamen Dyrebar Omsorg

I dag hadde vi altså eksamen – alle de fem ekvipasjene. Mens vi venta på at de andre hadde eksamen satt vi og besvarte noen skriftlig oppgaver.

Petra klarte seg veldig fint på eksamen – og jeg også. Vi fikk god karakter på nesten alle momentene, kun på det med å gå pent i bånd ble det litt forbedringspotensiale. Hun sjarmerte med å bære på håndkledet sitt. Hun var veldig opptatt av og fokuserte på brukeren. Klarte å legge hodet litt i fanget, men satt mye av tiden fint ved siden av og lot seg klappe.

Hun er jo også så glad og tillitsfull, så en blir i godt humør av å observere henne. Vi bestod altså med glans. Hun har i løpet av de siste ukene blitt SÅ mye flinkere til å hilse pent og sitte rolig ved siden av en bruker.

Nå er vi klare for å besøke noen på institusjon. Tror Petra kan gjøre mennesker i en vanskelig situasjon glade, og at hun kan utgjøre en forskjell. Det er artig å tenke på at om hun ikke hadde hatt epilepsi og om hun hadde vært "normal" å trene, så hadde hun aldri blitt besøkshund.

  

Hjemme igjen var det bare så fantastisk vær at treningen med Carmen ble utsatt til kvelden. I noen timer gjorde jeg noe så sjeldens som å slappe fullstendig av i sola på terrassen og LESE bok! Ellers går det jo bare i lydbøker. Jeg ble til og med litt solbrent tross flere runder med solkrem. DEILIG med vår!

 

Omsider – i 18-tida ble det en runde i skogen med frøknene. Jeg kasta dobbeltmarkeringer og de fikk hente en hver seg. I vanskelig terreng.

På veien hjem tok begge seg et bad i en kulp/grøft de fant. Livet er godt å leve – synes vi alle tre i dag.

01.04 Kurshelg II Dyrebar Omsorg

Da var det igjen tid for kurs i Dyrebar Omsorg – Besøkshund. Som forrige gang fikk Carmen vente hjemme mens Petra og jeg dro på kurs. Petra var med inn og lå pent og stille under bordet under alle foredragene.

Helt på slutten av dagen skulle vi ha en liten treningsøkt. Vi gikk sammen to og to og hjalp hverandre. Jeg var veldig spent på hvordan Petra ville klare seg med en «bruker» som ikke var meg. Jeg har jo trent med henne hjemme, - at hun skal sitte pent ved siden av meg og legge hodet i fanget, samtidig som jeg klapper henne. Men, vet jo at det blir noe helt annet med et annet menneske.

Det artige var at hun var SÅ flink! Først sjarmoffensiven med å gå og bære på håndkledet sitt. Så veldig flink til å ligge på teppet sitt og vente. Videre klarte hun veldig fint å sitte ved siden av «brukeren» og tok masse kontakt med vedkommende. Kunne sitte rolig og bli klappa både samtidig som hun la hodet i fanget og uten og legge hodet i fanget.

Føler meg litt mindre spent før morgensdagens eksamen etter denne treningen.

Etter kurset gikk ferden til treningsavtale hvor Carmen fikk være med ut på trening. Vi gjemte tennisballer og små dummyer i forskjellige kvisthauger vi fant på jordet. Med Carmen prøvde jeg diverse varianter av stopptrening. Sendte mot, stoppa, ba henne søke. Kasta forstyrrelser både før og etter jeg hadde sendt henne.

Carmen hadde noen helt fantastiske stopper – hun virkelig kasta seg rundt – og gleda seg til tennisball. Joda, jeg innser jo at den type stopp får en når en trener med tennisball – det var sånn jeg trente inn stopp i sin tid med Carmen. Da hun var rundt et år gammel. Og dette husker hun nok fortsatt. Og kanskje er det en fin treningsform etter hvert. Men, til innlæring når de er små holder jeg en knapp på godbit-belønning.