Siden Petra skulle være alene hjemme litt utover ettermiddagen i dag, tok jeg en liten tur ut med henne på formiddagen.. Gikk fot langs gangstien i retning skogen, og kunne konstatere at hun var langt kulere enn sist jeg gikk fot med henne denne veien.
Inne i skogen klarte hun seg fint med noen fremmadsendingsoppgaver i to forskjellige retninger. Ingen tendens til å være vill og gal.
Så tenkte jeg at jeg skulle avslutte med å legge ut en dummy og deretter sitte og vente en stund før jeg sendte henne. Hadde henne i kobbel og alt var bare lugnt. Men, så hørte jeg det knaka i skogen og skjønte at det nærma seg noen med hund.
En dame med et par Staffer kom gående langs stien vi satt ved med sine hunder i bånd. Petra fikk litt ståpels, men ble sittende ved siden av meg. Hun som var SÅ rolig og kul før de andre hundene passerte, gira seg altså litt opp.
Vel, da ble jeg sittende der litt lenger, da, før vi kunne gjøre noe.
Gikk fot med henne langs stien og så at dummyen lå midt på stien og ikke i krattet der jeg hadde lagt den. Sikkert en av de passerende hundene som hadde flytta på den. Dermed fikk Petra sitt og bli mens jeg gikk og la den ut på nytt.
Hun satt så vakkert og venta og jeg var litt uforberedt på det som kom. Best som vi gikk fot i retning dummyen knalla hun og føk bortover stien. Selv om jeg brølte og løp etter henne var det ikke til å unngå at hun fikk tak i dummyen.
Dermed ble det enda mer ro. Og jeg kasta ut en som jeg henta selv.
Tror rett og slett at hun har en del konkurranseinstinkt. Så, det at hun visste hundene kom fra stedet dummyen hadde ligget, gjorde nok at hun fikk det veldig travelt med å få tak i den.
Jøje, meg - litt å få orden på med den lille intense hunden, ja…
Petra fikk altså vente hjemme mens jeg dro av gårde på trening med Carmen. Vi var mange i dag, og hadde også med oss Anitas kjæreste, som fungerte som fotograf. De første bildene fra dagen er det han som har tatt.
Må bare si at jeg er SÅ glad i denne herlige Stjernegjengen. Ikke bare trener vi jevnlig sammen, men vi har det jo so moro. Treningene er fulle av latter og humor, og vi vil hverandre vel. Trives i hverandres selskap.
I dag fikk hundene først prøvd seg på skjulte fremmadsendinger innimellom trærne, kombinert med en markeringsoppgave.
Ikke så lett dette med dirigeringer der det er mange trær.
Så fikk de et feltsøk hvor fire og fire hunder jobba samtidig. Carmen imponerte med å klare å finne sine fire dummyer først, og hun jobba selvstendig og fint.
Jeg prøvde å sende henne ut en gang til slutt, siden ikke alle 16 dummyene hadde kommet inn, men da var hun helt slutt og ville heller vasse i en grøft med vann.
Helt til slutt gikk vi til et vann hvor de fikk svømme over til andre siden på en skjult. Egentlig skulle de svømt på skrå, men de fleste svømte rett over og måtte handles derfra. Jeg prøvde jo å sende Carmen på skrå, men hun også svømte rett over - korteste veien over vannet.
En fin økt i skogen var over. Hjem til Petra som fikk en sykkeltur.
9 timer med hundeaktivitet - ikke verst for en lørdag!
Ja, de er forskjellige, disse hundene mine.
Etter dagens sykkeltur - en runde med hver - var det som vanlig tid for kveldsmat. Carmen lå så pent i hundesenga på kjøkkenet og venta på mat. Så kom den lille gule og resolutt la seg nærmest oppå Carmen, - så Carmen ble helt skvisa bort i et hjørnet. Hun hadde faktisk ikke plass til bakparten.
Vanligvis ville bare Carmen gått vekk, men den forestående kveldsmaten gjorde at hun ble liggende. Med rumpa i været, siden hun hadde så liten plass.
Den er virkelig ubekymra den lille gule!
Herlig med en fridag i fint vårvær. Planen for dagen var klar, - først alenetrening med Petra. Så alenetrening med Carmen.
Carmen fikk altså være igjen hjemme mens jeg kjørte av gårde til et ferskvann i nærheten. Dvs det er ikke så langt å kjøre dit, men det er et stykke å gå fra parkeringen og opp til vannet. Særlig hvis en skal gå til det mest øde vannet.
Jeg nøyde meg med det nærmeste vannet i dag, og hadde flaks med å ha området helt for meg selv.
Jeg hadde bestemt meg for å se an Petra og hennes forventninger, og ut fra det avgjøre om og evt hva slags apporteringsoppgaver hun skulle få.
Hun var flink til å gå pent i bånd og fot oppover mot vannet, Og da vi kom fram roa hun seg ganske snart, selv om hun var litt opprømt i starten over at det var VANN der.
Jeg satte meg på stolsekken og leste i hundeblader i sola. Og etter en stund med ro tok jeg med Petra og gikk fot langs vannet. La ut en dummy i hver retning, 3-4 meter fra vannkanten. Petra henta dem kjapt og greit, uten noen tanker om at hun skulle ut i vannet.
Gjentok øvelsen, men denne gangen bare 1 meter fra vannet. Fortsatt gjorde hun oppgavene uten å la seg forstyrre av det fristende vannet. Dermed fikk hun sin “belønning” ved å få gå fri. Selvsagt tok hun seg umiddelbart et bad, svømte og plaska rundt. Men, så kom hun bort til meg og lurte på om jeg ikke hadde noen oppgave til henne. Blant annet kikka hun veldig ut på en liten øy et par-tre meter fra myrkanten
Så tenkte jeg at jeg skulle teste hvordan hun ville reagere på en ut-kommando på vann mot øya. Uten at jeg hadde lagt ut/kasta noe. Bare en liten test for å se om hun skjønte signalet og om hun ville gå villig i vann.
Lille Petra var kjempeflink. Hun gikk rett ut i vann og svømte mot øya. Dermed kasta jeg en dummy over hodet hennes, så hun fikk belønning for å gjøre rett.
Du verden! Noe sånt klarte ikke Carmen på tilsvarende alder - helt uten påvirkning svømme i anvist retning! Er imponert over lillegull.
Jeg satt litt til på sekken, med Petra ved siden av meg, før jeg pakka sammen og vi gikk tilbake til bilen.
Hjem og hente Carmen og ferden gikk videre til Sarpsborg på trening. Dvs først var jeg innom Pappa med Petra. Han hadde påtatt seg å være hundevakt for kvelden.
Kveldens trening med Carmen var med to andre ekvipasjer - i et område med vissent gress, langgrunt vann og svaberg. En herlig vårkveld med sol og gode treningskompiser.
Ingen knalling på Carmen i dag, men hun er fortsatt litt rusten og hopp og sprett. Og ikke helt styrbar. Men, du verden så flink hun var til å markere i det våte, visne gresset. Ellers så det ut som hun storkoste seg med å være på trening.
Tilbake hos hundevakten hadde visst Petra også kost seg. Hun hadde vært med på tur i parken.
I dag var det fellestrening, men det var bare tre ekvipasjer som hadde mulighet. Så vi fikk oss en fin liten trening, og kunne ta tak i hver enkelts utfordringer.
For øvrig fikk lille Petra vente i bilen mens vi var ute på trening et par timer.
Det var en annen temperatur i kveld enn det vi har hatt mye av det siste. Plutselig var det bare 4-5 grader (og faktisk SNØ i lufta!) ift at det jo har vært flere kvelder med over 20 i det siste. Ganske kaldt ute på myra….!
Derfor var det godt å komme i hus hos treningsansvarlige etterpå og få seg litt kaffe og sjokolade. Jeg var litt spent på hvordan Petra skulle oppføre seg mot den lille 4 måneder gamle valpen i huset. Petra var kjempeflink! Snill og tålmodig, og lekte villig dra om kapp lek med lille valpen.
I dag fikk jeg endelig tid til å få tatt et par turer til Sykkelboden på Ski, sånn at sykkelen fikk av piggdekkene. Først levere, og så hente. Hvis noen synes jeg har hatt på piggdekkene veldig lenge, så er altså årsaken at jeg ikke fikk tid til å skifte dekk før jeg dro til Japan. Hadde bare et lite “vindu” på noen dager fra jeg vurderte det som helt ferdig med frost og til vi faktisk skulle dra. Og etter at vi kom hjem har det i grunn gått litt i ett.
Sist jeg leverte sykkelen der, fikk jeg noen ganske krasse kommentarer på at sykkelen var skitten, så denne gangen hadde jeg ikke turt å la være å vaske den. Ellers er jo ikke jeg sånn som driver med så mye sykkelvask. Jeg har en gammel sykkel som bare brukes til å trene hundene, og jeg er ikke så opptatt av hvordan den ser ut…
Første sykkelturen uten piggdekk var som vanlig helt herlig! Det ble først en runde med Petra og så en runde med Carmen.
Jeg fortsetter på prosjekt Få Petra til å trave pent ved siden av sykkelen. Har grubla en del på hvor lang tid det egentlig tok før Carmen turte å løpe så nært at hun ikke stramma lina noe utover… Men, jeg husker ikke helt.
Også kan det hende jeg blir litt “lurt” av Carmens flytende løpesett. At det virker mer behagelig å sykle med henne rett og slett fordi Carmen har så pent trav (selv om hun skulle finne på å trekke litt utover hun også). Med Petra er det fortsatt litt mer rykk og napp, men ikke all motstanden skyldes at hun trekker utover.
Carmen glimta til i dag med å trave nesten i 20 km/t. Jeg mistenker at hun rett og slett er makeligere enn før, og derfor som regel ikke gidder trave så fort, men i dag var hun tydeligvis i løpehumør.
Eneste apporteringstreningen med Petra i dag ble litt vilt-trening på terrassen. Det er jo en stund siden sist. Jeg fortsetter med å bruke frossent vilt. I dag ble det en kylling og en kråke. Som med dummy er det opptaket som er det dårligste punktet. Avleveringen hennes var fine. Og hun kom rett hjem.
I dag var siste dag med piggdekk på sykkelen for en stund! Jeg fortsetter med å sykle med én hund av gangen.
Etter sykkelturene møtte jeg en annen unghundekvipasje i skogen for å trene. Begynte med å sitte litt på stolesekken. Ganske kjapt roa Petra seg helt ned, krølla seg sammen og omtrent la seg til å sove.
Vi tok en runde med å gå fot, og kasta så for hverandre. Petra fikk prøvd seg på sitt livs første dobbeltmarkering. I første omgang gikk det ikke så bra, det ble for lang avstand for henne. Men, neste gang vi prøvde gikk det ikke så verst.
Fikk også prøvd en oppgave hvor medhjelperen kasta en dummy. Etter en apportering, kasta medhjelper på nytt på samme sted. Denne gangen skulle hunden sitt og bli, jeg gikk fra og kalte hjem. For så å sende fra et nytt sted.
Faktisk gikk dette fint med Petra. Ikke forlot hun sitt og bli, og hun fant kjapt dummyen da hun ble sendt på den.
Vi tok en ny pause ved sekken, og på nytt roa Petra seg kjapt.
Vi avslutta med at hundene fikk gå fot, så gikk vi rundt og kasta ut dummyer på fire steder. Tilbake til stolsekken. Testen for Petra var nå å se om hun roa seg, eller var opptatt av at det lå igjen dummyer ute i skogen.
Petra la seg ned og var helt kul. Herlig!
Det siste vi gjorde var å gå fot rundt i skogen og selv plukke opp dummyene vi hadde lagt ut.
Gyllen trening med gylne fine unghunder!
Tidlig start på en søndag - allerede kl 09 møttes et par av oss til trening på det jordet som fortsatt ikke er pløyd. Temaet var rette linjer på områder hundene hadde vært med og lagt ut.
Også “elitehunden” Carmen trenger i høy grad å trene rette linjer!
Vi begynte med å legge ut bare to steder. I andre runde la vi også ut på to steder innimellom de første områdene.
Så fikk vi etter hvert prøvd oss på både å sende rett fram, på skrå, og langs jordekanten.
Til slutt fikk Petra komme ut en tur. Temaet for henne var Manglende belønning for å prøve å hente feil dummy. Jeg har jo tidligere slitt med å få trent brutte forventninger hvor dummy er involvert, siden hun bare har knalla til feil sted, hvis jeg har lagt ut mer enn én.
Men, nå hadde jeg jo medhjelper. Vi begynte med at jeg gikk fot med Petra. Prøvde først å ha henne løs, men da bare stakk hun, - før det i det hele tatt var lagt ut noe. Dermed fikk hun gå kobla.
Så la medhjelperen ut en dummy og fortsatte langs skogkanten. Jeg gikk fot med Petra til det neste stedet medhjelperen la ut dummy. Medhjelperen ble stående ved dummy nr 2 mens jeg gikk fot med Petra tilbake til dummy nr 1.
Sendte Petra, og kunne observere at hun etter å ha plukka dummy tok en liten æresrunde i retning medhjelperen. Men, dummyen var blitt plukket opp, så der var det ingen belønning å finne.
Gjentok dette opplegget noen ganger, og det hjalp merkbart. Til slutt løp hun rett hjem uten å tenke tanken på å lete etter noe mer.
På kvelden ble det sykkeltur med liten og stor, - én hund av gangen.
