06.-08.06 Carmen på camp Visterwood

Enkelte hotell ønsker ikke hunder velkommen. Så, da den tobente skulle på tre dagers luksuriøst opphold på Lysebu konferansehotell måtte Carmen plasseres annetsteds.

Heldig er jeg som har gode hundevenner det går an å spørre om hjelp. Og heldig er Carmen som har det helt topp på Camp Visterwood. I følge rapportene fikk hun være med på svømmetur ved siden av kano et par av dagene - og svømte en km per dag. I et voldsomt regnvær! Hun var med på sykkeltur en dag også.

Og ikke minst fikk Carmen følge til veterinæren av "barnevakten" (siden eieren blir litt stressa i sånne situasjoner) og ble øyelyst uten anmerkninger; - hurra! Rapportene forteller at Carmen oppførte seg helt eksemplarisk og lot seg titte i øynene uten problemer; - dobbelt hurra!

Jeg har jo tenkt en del på dette med å ta med Carmen til veterinær helt siden vårt mindre hyggelige vaksine-besøk i desember. Siden jeg følte meg ganske sikker på at jeg selv var årsak til mye av Carmens usikkerhet var det et lite ”forsøk” å sende henne med Kari. Og tirsdagens besøk var jo ikke småtterier. Carmen skulle både øyelyses og tas blodprøve av (for å sjekke titernivå på antistoffer mot Rabies).

Og, som sagt så oppførte hun seg, i følge Kari, helt eksemplarisk. Det er jo ikke til å tro! Det er altså mulig å få til et sånt besøk uten at hunden blir kjempestressa, det er bare eieren som må utsondre mer selvsikkerhet. Og dette siste blir jo mye enklere å gjøre nå, som jeg vet det er fullt mulig for henne å klare seg greit gjennom en slik undersøkelse.

Også var det selvsagt godt å få vite at øynene hennes er friske og fine. Det ble også oppdretter glad for å få høre.

Hva gjelder blodprøven må vi jo vente noen dager på å få svar på denne. Er det greit, betyr det at hun er klarert for å kunne dra til Danmark, eller rettere sagt få komme inn igjen i Norge etter et Danmarksbesøk. Så får vi se hva ferietid og høsten bringer av potensielle Danmark-turer.

05.06 Fantastisk treningssted

Vi testa ut et helt nytt treningsområde i dag - i Eidsberg kommune. Det er jo til de indre områdene en må dra for å finne masse ferskvann. Så, vi møttes en gjeng på avtalt sted og reiste innover en skogsvei noen km. Et fantastisk naturområde med mange tjern, så her var det bare å velge og vrake.

Været viste seg fra sin aller beste side, varm og godt uten å være så skrekkelig varmt som i går.

Vi begynte med å sette igjen noen hunder og gå rundt tjernet og legge ut tre områder. Deretter la vi ut tre områder på land. Så sendte vi altså hunder over vannet og over land. Etter en del apportering tok vi en runde med markeringer ute på myra, stod på tre steder og kasta for hverandre.

Som vanlig var min viktigste agenda å trene under, men oppunder taket, altså stresshåndtering. Riktignok skjøt vi ikke i dag, men vi var ved vann og det økte jo trykket noe. Det gikk fint med Carmen, hun bevarte fatningen.

Hadde noen runder på dirigering over vann, det kom seg etter hvert, må jeg si. Var veldig fornøyd med henne på slutten når hun lot seg stoppe, kalle nærmere og sende til venstre - på andre siden av tjernet.

Ellers konstaterer jeg at hun har hatt en veldig bratt læringskurve på markeringer siden sesongstart. Hun er rett og slett veldig mye bedre på å markere enn for noen uker tilbake. Selv om hun skulle slippe apporten med blikket og se på meg, så har hun tydeligvis fortsatt kontroll på nedslagsstedet.

Alt i alt en herlig dag, sammen med fine folk og hunder, i topp terreng og upåklagelig vær. Jeg er heldig som kan bruke fritida mi akkurat som jeg vil - og kan oppleve så fine dager som i dag!

04.06 Valpepass

Det tikket inn en sms her om dagen, om jeg var ledig lørdag og om jeg kunne tenke meg å passe valp. Selvsagt kunne jeg det - superkoselig. Dermed kom lille Cari på 11 uker kl 08 på morgenen og skulle være her hele dagen.

Carmen så visst på dette prosjektet med skrekkblandet fryd. Greia var jo at hun måtte forholde seg så rolig, hun hadde mest lyst til å løpe rundt i en rasende fart og virkelig herje med denne besøkshunden. Noe som selvsagt er helt uaktuelt med et ungt individ i vekst.

Dermed måtte de oppføre seg pent begge to. Cari syntes det var helt topp å klatre oppå Carmen der hun lå i Biabedden sin, noe Carmen etter hvert syntes ble litt mye. Men, jeg må si at Carmen virkelig var tålmodig med den lille gjesten - fant seg i så godt som hva som helst. Men, av hensyn til begge to fikk Carmen tilbringe en del av dagen i bur, mens lille Cari løp ut og inn mellom stua og den inngjerda hagen som hun ville. Helt ypperlig å ha inngjerda tomt i en sånn anledning.

Ellers var jeg ute på tur noen ganger med lille Cari. Hun fikk oppleve en nabo som holdt på å spikre nye planker på garasjen sin, og også en nabo som klipte gress med motorklipper. Begge deler taklet hun helt suverent. Snekkermannen som spikra planker ville hun gjerne bort å hilse på. I det hele tatt tryggere enn Carmen var på tilsvarende alder.

Vi var i skogen også, og du verden sånn fart på den lille kroppen. Hun føk over steiner og oppover skråninger så jeg nesten ble engstelig for at det ikke skulle gå bra. Husker jo at både Betty og Carmen skremte meg på samme måte. Litt sånn at hodet vil mer enn det bena klarer foreløpig.

Ellers var det en skrekkelig varm dag for hundene i dag, og i grunn ikke mulig å gjøre noe fornuftig uten å dra til et vann. Nest best var å holde seg inne i skyggen.

Tror lille Cari var god og sliten etter å ha vært på et fremmed sted hele dagen. Det var utrolig koselig - og travelt - med en liten valp i huset. Nyttig erfaring - en del ting å tenke på når det etter hvert blir en valp i huset hos meg. Carmen skal jo ikke være ene-hund for bestandig.

På kvelden tok Carmen og jeg ”en tur på lydighetsbanen” - he-he. Vi har altså en egna grusbane i nærheten, og Lp cupen nærmer seg jo, så derved tok vi en treningsøkt. Hun var så flink, lille prinsessen. Beste på plass hun har gått på lenge, og det uten å være gal og elektrisk. Hun var rolig og oppmerksom. Klarte til og med innkalling uten å hoppe opp på meg i innkomsten. Flat dekk gikk også bra.

03.06 Nærsøk og kanin

I dag hadde jeg en velfortjent fridag, noe som betydde at jeg for en virkelig sjelden gangs skyld sov leeeenge. Dette var også dagen da sommeren kom tilbake for fullt, med 25 grader og vindstille. Da jeg omsider fikk stått opp var det altfor varmt for noen sykkeltur med Carmen, så vi søkte inn i skyggen i skogen for litt basic trening på fot og nærsøk.

Hun fikk blant annet sitte med ryggen mot nærsøket, og jeg kasta en dummy ved bena mine. Blåste nærsøk uten og bruke håndsignal. Artig å lese tankene hennes. Det gjorde et lite rykk i kroppen og hun stirret på den jeg hadde kasta. Jeg sa nei, og fortsatte å blåse nærsøk. Så, den berømmelige lyspæra i det hun bråvrengte rundt og begynte å søke bak seg.

Også hadde vi jo med nye leketøyet Kalle kanin ut i skogen. La den ut og sendte Carmen på en fremmadsending. Stod og så på henne der ute, Først grep hun i den ene enden, men fikk det ikke til. Så grep hun på midten og tok et nytt godt tak. Da fikk hun holdt den så ordentlig at hun kom inn. Får jo gjenta dette noen ganger, så får vi se…

På kvelden fikk Carmen og jeg middagsgjester. Da fikk hun øve på å være løs i stua og forbli der helt til gjestene var kommet ordentlig inn i huset. Dette gikk supert. Tidligere har jeg ”juksa” litt ved å ha henne bak en grind og sluppet henne helt løs først etter at gjestene har kommet inn. For øvrig oppførte hun seg som vanlig eksemplarisk med folk på besøk.

Jeg fikk kommentarer på hvor ufattelig blank hun var i pelsen. Svartsjampoen har tydeligvis langtidseffekt!

02.06 Dikemark

Vi var et par-tre stykker fra avdeling Østfold som var så heldige å bli invitert med noen fra avdeling Oslo på trening på fantastiske Dikemark! Grensesprengende trening, med andre ord, på tvers av avdelingene.

Akkurat som sist jeg var på Dikemark fikk vi også i dag til en veldig strukturert og godt planlagt trening. Det er utrolig hvor mye lettere det er å få til en bra trening når hundene er på et jevnere nivå. I dag var vi 5 AK- kvalifiserte og en EK-hund. I tillegg til 2 unghunder (og en valp!) som var med på deler av treningen. For all del, fellestreninger er selvsagt trivelig og sosialt det, men det kan være utfordrende å få gjort noe som både de helt ferske/de med uregjerlige hunder og de som er på EK-nivå kan få noe ut av.

Carmen oppførte seg bra og ble ikke stressa. I tillegg til å være stille var hun også flink, lille prinsessen!

Vi begynte med en type rolig walk up. Først la vi ut et område et lite stykke inn i skogen. Øka deretter avstand til området og sendte hundene én og én etter som vi syntes vi hadde gått langt nok. Så la vi ut i samme i område på nytt. Og denne gangen stilte vi oss på to linjer bak hverandre. Den bakerste rekka sendte hunder gjennom den forreste rekka. Deretter bytta vi rekker. For øvrig hadde vi trening med forstyrrelse på denne øvelsen - løs valp som løp rundt og tok kontakt med samtlige hunder. Men, med nivået vi hadde på hundene gikk det stort sett veldig bra. Super trening for oss førerne!

Dette var en veldig bra start på treninga. Ikke for stressende, og samtidig en liten utfordring det med å måtte løpe gjennom linja med andre hunder, både ut og hjem. For øvrig huska Carmen veldig godt hvor området var.

Så hadde vi en runde med apportkaster. Dvs først gikk et par av oss bort i skogbrynet. Det ble skutt med startpistol og kasta ut 8 dummyer. Deretter stilte vi opp på linje og sendte hunder på apporter fra apportkasteren i 90 graders vinkel ift området vi hadde kasta i. Du verden så langt de gikk! For Carmens del ble det 50-50. Den første henta hun suverent bra, på den neste stoppa jeg henne til slutt og gikk nærmere og sendte henne på en dirigering. JEG hadde nemlig markert den perfekt - tenk det!

For øvrig var det mest gledelige at hun beholdt roen. Tross apportkaster, hunder som løp rett ved henne, ja til og med Ida som løp rett ved henne, så forble hun tyst og kul. Ingen tendens til knalling. Hm. Da kan en jo lure på om en må trene så heftig og helst enda heftigere framover. Poenget er jo å være oppunder grensa for hvor mye stress hun tåler, men ikke over.

Vi avslutta med litt vannøvelser. Kasta ut uten at de mest rutinerte hadde sett det, så de ble sendt på skjult. Jeg tok ikke sjansen på dette med Carmen, siden utgangen var litt knotete. Men, hun fikk en markering, så ble det kasta en til samme sted mens hun var på vei hjem og hun ble sendt ut på skjult. Og nei, hun observerte IKKE den som ble kasta bak ryggen på henne. Så det var en ordentlig skjult.

Kjempefornøyde med dagen begav Østfold-gjengen seg hjemover. For egen del ble det bare en kort svipptur innom heimen og litt mat før jeg dro av gårde igjen. På befaring av nytt jaktterreng til prøva vår til høsten. Jaktkomiteen var så fornøyd, så dette går vi for!

01.06 Ut mot havet

I dag trente NLM-laget på et helt nytt sted. Deler av et sauebeite helt nede ved havet. Svaberg og eng, og også en artig saueport ved en bro.

Vi begynte med å lage oss noen områder og sendte hundene på lenger og lenger avstand. Dette ”avbrutt” av noen markeringer - hvor vi stod på to steder og kasta for hverandre.

Artig å sende mot broa, for det var tydeligvis et kraftig terrengskifte for hundene.

Ellers syntes jeg prinsessen var enormt mye bedre til å markere enn sist vi hadde trening. Det var en del vind i dag, og det så ut som hun brukte vinden veldig godt til å lokalisere det detaljerte nedslaget.

31.05 Komitearbeid

Ja, det hender rett som det er at organisasjonsarbeidet må få rangen før trening av egen hund. Carmen fikk en løpetur ved siden av sykkelen i dag, før det bar av gårde på komitémøte i jaktkomiteen. Det ble altså ikke tid til noen ”tirsdagstrening” denne uka.

Ellers pusler vi med litt lydighetsøvelser. Det er å få henne til å forstå nøyaktig hvor ”plass” er som står på agendaen for tiden. Og kontakt når hun går på plass. Men, vi tar det veldig pent, ikke noe oppgiring i øvelsen. I tillegg fortsetter vi å trene neddekk/flat dekk. Så får vi se hvordan det går på siste post på lydighetscupen….