I helgen
hadde jeg litt flaks. Rakel var jo egentlig ikke kvalifisert til å være med på
dette EK-kurser, med minimumskrav en Excellent i AK. Rakel har en Very Good.
Men, siden ingen andre meldte seg til plassen som var blitt ledig, fikk vi være
med.
Det var tre
Flatter, en Golden og to jaktlabber med på kurset.
Jeg synes
Rakel klarte seg bra i løpet av dagen. Generelt var hun veldig fin ved fot,
ikke noe gresspising, helt tyst og nesten helt stadig. Hun knalla én gang, på
den spesielle diskos-kasteren, men da fikk jeg tak i apporten før henne. Og hun
markerte veldig bra hele dagen.
For at hunden
skal bli god på sitt og bli der ute i terrenget (etter at vi har blåst stopp),
mens vi nærmer oss, er det lurt å trene utholdenhet på dette fra de er små.
Hunden blir vant til det ikke betyr dårlig stemning/at vi er misfornøyde når vi
kommer gående ut (kan trene med omvendt lokking).
Dette er
nyttig i de tilfellene vi klarer å sende hunden langt ut, men ikke får til å
handle på avstand, da kan vi går nærmere for den siste delen av handlingen. Det
er viktig at hunden synes det er GØY!
Det er lurt å
aldri sende videre en hund, som stopper opp og spør på vei ut på en dirigering.
Lett å skape en uvane på det å stoppe opp på vei ut.
Det kan være
lurt å lære inn «leave it», en kommando om å slippe fokuset på en apport. Kan
være stressdempende. Kan lære det inn med å forlange blikk-kontakt og belønne
med godbit. Forlange at de slipper fokuset, akkurat som vi forlanger at de adlyder
andre oppgaver.
Vi begynte
treningen med å sette opp et gjerde som en sirkel og ta noen testhopp for
hundene. Rakel er jo egentlig god på å hoppe, men det går litt for lang tid
mellom hver gang vi hopper gjerde. Hun hadde både gode og mindre gode hopp i
løpet av dagen, men flest av de gode.
Vi starta med
å dele inn i to grupper, som stod i hvert vårt startpunkt av en linje. Etter at
alle hundene hadde utført oppgavene, bytta vi plass.
På plass A ble
det skutt og kasta markering langt fram. På veien dit var det lagt ut et
nærsøk. Hund nr. 1 skulle sende på nærsøket, hund nr. 2 på markeringen og hund
nr. 3 var passiv. Så rullerte vi. Rakels første oppgave her var markeringen.
Det tok veldig lang tid før det ble hennes tur, siden hund nr. 1 brukte lang
tid på nærsøket.
Lurte litt på
om jeg virkelig skulle følge eget «regime» og sende Rakel på en memory, eller dirigere
henne. Jeg valgte å gjøre det første, og Rakel var ikke i tvil et øyeblikk. Hun
huska markeringen godt. På vei hjem stoppa hun og tissa på samme sted som den
forrige hunden tissa.
Da det ble
Rakels tur med nærsøk måtte jeg stoppe og vinkle, og så fant hun dummyen ganske
kjapt.
Vi snakka om
at det var bra å øve inn en «push-kommando», særlig når det gjelder å få hunden
til å gå over vitring.
På plass B
gikk linja på tvers av den forrige linja. Oppgave 1 var å sende til det
tidligere nærsøksområdet (som nå var tomt), blåse stopp og kalle hjem. I
trening på dette innkallingsmomentet går an å gjøre det triveligere ved å kaste
ut en tennisball når hunden er på vei ut. Så kalle hjem og få de til å søke
ballen. (Rakel var som forventa ikke så glad på å bli kalt hjem tom, men
humøret steg når hun fikk søke tennisball).
Oppgave 2 var
å sende hunden forbi nærsøket og ut til innhegningen, for å hoppe inn, søke og
hoppe ut. Det var litt langt fram, og jeg burde nok fulgt etter Rakel. Hun var
litt nølende til hoppet der ute, og jeg tror hun klarte å få krøpet under
gjerdet. Inne fant hun apporten og hoppa over gjerdet for å komme hjem. Vi får
trene mer på gjerdet.
Vi snakka
litt om trenings «formen» # - en slags «utvidelse» av firkanten, med «utløpere».
Veldig inspirerende! Nå gjelder det bare å finne steder i terrenget hvor jeg
kan ta i bruk denne treningsformen,
Vi snakka
litt om handlingstoleranse. Kan sende hunden fra merke til merke og det tid før
hunden får funn. Lære å stå i «skiten», og trene på å flytte hunden
Etter lunsj
gikk vi walk up. Rakel var god på markeringene. Så gikk jeg litt nærmere hvis
linjene ble for vanskelige.


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar