Så er det den helgen igjen - nulte søndag i
advent. I tro med tradisjonen er det da jeg åpner vinterlyset i hagen min.
Først er det selvsagt mange timers arbeid
med forberedelse. Hagen må være ryddig og fri for høstløv, og
“snøbeskyttelses-burene” til bambusen satt opp. Alle lysene skal ut av eskene
sine fra boden og sjekkes at de funker. Og eskene stables tilbake. Så skal alt
henges opp, ledninger strekkes og “kabelgater” klargjøres, så det ser pent ut
både med og uten lys. Og ikke minst må timerne stilles riktig, sånn at lyset
går på om ettermiddagen og av om formiddagen.
Og plutselig forandrer verden seg fra mørke
til lys. Fra tristhet til glede. Fra tungt til lett. Fra melankoli til håp. Fra
mørkeredsel til mot. Det er like mirakuløst hvert år, hva disse lysene gjør med
humøret mitt. Og etter en tøff høst er det trøst og styrke i lyset. Både å gå
rundt i hagen (uten lommelykt!) og å sitte inne og se ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar