torsdag 22. mai 2025

19.05 Valpehilsing og trening i eng med langt gress

 














Den unghunden min, altså, hun er bare SÅ fin og flink! I dag skulle jeg på valpetitt hos grunneier med et flott treningsterreng. Vi begynte med å være sammen med det herlige valpekullet som nå er 7 uker gamle.




Så var det tid for trening. Vi to stk, en med en AK-hund og jeg med Rakel som la opp et treningsopplegg. Vi gikk rundt og la ut tre områder. Så stod vi sånn ca på midten. Den som skulle hente en dirigering kasta en markering til den andre hunden. Det ble altså to oppgaver til hver hund på hver post, seks oppgaver pr hund totalt.

Dvs, Rakel fikk prøve seg på markeringer i de områdene vi skulle bruke, sånn at hun fikk bli kjent med dem før vi fikk stor avstand. Dessuten tok vi aller først en tur ned til bekken, så begge hundene fikk prøvd seg på å forsere den over til den andre siden. Der kløna jeg det litt til for Rakel ved uforvarende å kaste over en diger og tett kvisthaug, sånn at hun måtte streve skikkelig. Det endte med at vi måtte ut der og balansere langs kanten av vannet og klatre opp på den andre siden for å lokalisere dummyen.

Vel, så var vi i gang. På fremmadsendingen var Rakel rett og slett eksemplarisk. Jeg har ikke andre ord for det. Det er jo sjelden nå for tiden at jeg har tilgang til et åpent jorde. Jeg var veldig imponert over hvor enkelt hun fikk det til å se ut. Markeringer var værre i det høye gresset, men Rakel hadde en skikkelig bratt læringskurve!

På dirigeringen over bekken ble jeg minna på at det jammen er lite som skal til før en ung hund kan bli fostyrra. Jeg skulle jo liksom gjøre det enklere for Rakel når hun senere skulle sendes over bekken på lang avstand. Så, jeg kasta på land, på hitsiden av kvisthaugen. Rakel, som hadde erfart i forrige runde å lete rundt kvisthaugen, gjorde jo selvsagt det samme på nytt. Det var altså ment som en forenkling av oppgaven fra min side, men ble vanskeligere.

Rakel var også god på fot og sitt og bli. I det hele tatt, jeg var fantastisk fornøye med henne.



Og hun var visst også veldig fornøyd. Krølla seg sammen i en stol der jeg satte meg og nøt dagens siste solstråler.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar