Den unghunden min, altså, hun er bare SÅ
fin og flink! I dag skulle jeg på valpetitt hos grunneier med et flott
treningsterreng. Vi begynte med å være sammen med det herlige valpekullet som
nå er 7 uker gamle.
Så var det tid for trening. Vi to stk, en
med en AK-hund og jeg med Rakel som la opp et treningsopplegg. Vi gikk rundt og
la ut tre områder. Så stod vi sånn ca på midten. Den som skulle hente en
dirigering kasta en markering til den andre hunden. Det ble altså to oppgaver
til hver hund på hver post, seks oppgaver pr hund totalt.
Dvs, Rakel fikk prøve seg på markeringer i
de områdene vi skulle bruke, sånn at hun fikk bli kjent med dem før vi fikk
stor avstand. Dessuten tok vi aller først en tur ned til bekken, så begge
hundene fikk prøvd seg på å forsere den over til den andre siden. Der kløna jeg
det litt til for Rakel ved uforvarende å kaste over en diger og tett kvisthaug,
sånn at hun måtte streve skikkelig. Det endte med at vi måtte ut der og
balansere langs kanten av vannet og klatre opp på den andre siden for å
lokalisere dummyen.
Vel, så var vi i gang. På fremmadsendingen
var Rakel rett og slett eksemplarisk. Jeg har ikke andre ord for det. Det er jo
sjelden nå for tiden at jeg har tilgang til et åpent jorde. Jeg var veldig
imponert over hvor enkelt hun fikk det til å se ut. Markeringer var værre i det
høye gresset, men Rakel hadde en skikkelig bratt læringskurve!
På dirigeringen over bekken ble jeg minna
på at det jammen er lite som skal til før en ung hund kan bli fostyrra. Jeg
skulle jo liksom gjøre det enklere for Rakel når hun senere skulle sendes over
bekken på lang avstand. Så, jeg kasta på land, på hitsiden av kvisthaugen.
Rakel, som hadde erfart i forrige runde å lete rundt kvisthaugen, gjorde jo
selvsagt det samme på nytt. Det var altså ment som en forenkling av oppgaven
fra min side, men ble vanskeligere.
Rakel var også god på fot og sitt og bli. I
det hele tatt, jeg var fantastisk fornøye med henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar