14.10 Hurra for meg!

 

Så er jeg 40 år………unna 100.

Dagens jubileum har vært en super dag fra begynnelse til slutt. Den begynte med 60-årsfeiring på jobben. Hyggelig å være midtpunkt for taler og gaver. Så nå kan jeg shoppe og også glede meg til en tur på The Well. Dessuten ble det ostekake til meg og kollegaene mine. Tusen takk for fine ord og feiring.

På kvelden fikk jeg gjester på to og fire ben – gode venninner som kom på sushiparty. Gjestene hadde med både bobler og Pavlova. En strålende kveld med god mat og drikke og særdeles bra stemning. Det kom for øvrig også blomster på døra fra kollegaer litt lenger unna. Leiligheten er nå full av blomster.

Nå etter alt dette programmet kan jeg konstatere at det går helt fint å være i 60-åra.

13.10 Fellestrening

 

Den såkalte Barselgruppa møttes til trening i dag. Tre valper i alder 7-9 måneder av tre forskjellige raser, og ganske ulike av personlighet.

Vi brukte lang tid på å gå fra bilene og langs skogsstien ned til et lite jorde. Trente fot, med og uten kobbel, passeringer og innkalling. Veldig bra trening for småttingene.

Vel framme på jordet fortsatte vi med fot, sitt og bli og innkalling. Så prøvde vi oss på hver vår apportering. Da gjorde vi det sånn at det var en annen ekvipasje enn de som gikk og la ut dummyen som fikk hente den.

Det er jo alltid litt spennende med fellestrening og hensyn en må ta. Jeg registrerte at når jeg skulle legge ut/kaste dummy for en annen ekvipasje, måtte jeg gjøre oppgaven mye mer interessant enn det jeg er vant med at er «nok» til Rakel. Og dermed ble det altfor interessant for Rakel, noe som gjorde at hun brøt sitt og bli og kom styrtende. Men, på andre forsøket ble hun sittende.

Ellers klarte Rakel seg helt fint når hun så på at de andre apporterte. Jeg tenker at det henger sammen med at hun er vant til forstyrrelser når vi trener alene. Da er det nesten alltid flere oppgaver ute og hun blir nesten alltid sendt på noe annet enn det hun nettopp har sendt.

For Rakel var det også lett som en plett å løpe tvers over jordet og dit oppgaven var. Vi har trent mye på terrengskifte, så å lete i steinrøysa var helt innafor.

Meeen, selv om Rakel er en drøm å trene med, er det veldig mye slit i hverdagen, med lyd, gnaging, uro om natta og herjing med Joy. Jeg satser på at det blir mindre og mindre av disse hverdagsnykkene etter hvert som hun blir eldre.

12.10 Sekstiårsfest i heimen

 

I helgen ble det 60årsfeiring med de såkalte normale vennene mine, altså de som ikke er retrievergærninger. Men, jammen viste det seg når jeg skulle se på en presentasjon av den enkelte, at halvparten av de som kom var hundeeiere, og resten var katte og eller hestefolk.

Jeg starta lørdagen med et besøk på Meny for å hente bestilt og oppskåret Aberdeen Angus entrecôte, samt sopp og tofu og grønnsaker. Så var jeg så heldig at en av gjestene kom tidlig og hjalp meg med forberedelser. Vi serverte altså japansk nasjonalrett, sukiyaki, som blir tilberedt på bordet.

En veldig koselig kveld med venninner, fine gaver, god mat og god prat.

11.10 Høstfarger

 

09.10 Jorder med utsikt

 

07.10 En typisk treningsøkt

 

I dag blir det litt om en typisk treningsøkt for Rakel og meg. Den varer ikke nødvendigvis så lenge, men jeg prøver å lage en plan og være litt strukturert. I enhver trening går vi en del fot, har noen innkallinger og noen stopper.  

 

Nå for tiden prøver jeg å belønne stoppen med tennisball, men jeg ønsker samtidig å bevare noe av stadgaen. Ikke helt lett, men jeg får i hvert fall til at hun sitter og venter til ballen har landa og kanskje litt til. Jeg er ganske kjapp med å gi frikommando, så den kommer vel omtrent samtidig med at hun løper. 

 

Så holder jeg for tiden på med å trene på at hun skal klare å håndtere at det er mer enn én oppgave ute og hun skal velge den jeg bestemmer. Dette kombinerer jeg med å trene bakut (back). I dag begynte jeg med å gå fot med henne langs jordekanten, satte ned en gjerdestolpe og la ut en dummy. Jeg måtte bruke litt tid på å legge ut dummyen, siden hun var litt for interessert i å snuse på den. Derfor venta jeg til hun satt stille ved siden av meg. Etterpå gikk vi altså fra apporten et stykke og jeg fikk testa at hun ble sittende når jeg kasta en markering 90 grader på den linja jeg hadde gått, så vidt over en liten grøft.  

 

Og så var det spennende da – om hun kunne klare å gå bakut og ikke løpe til siden, til apporten hun nettopp hadde sett bli kasta. Dette klarte hun fint. Til slutt fikk hun hente markeringen, også som en bakut-oppgave.  

 

Til slutt på treningsøkten fikk hun noen tennisballsøk i høy vegetasjon. Dette pleier jeg å gjøre ved at jeg kaster ballen når hun har ryggen til. Så kaller jeg inn og belønningen for å komme blir å få søke tennisball. Rakel er stort sett veldig god på avlevering, men det hender det kan bli litt dårligere med tennisball. Hvis hun slipper før hun leverer i hånd, tar jeg bare hånda på ryggen, og da er hun rask med å plukke opp og levere i hånd. 

 

Etter en tur med litt apportering med Joy tok jeg ut Rakel til litt firkanttrening. Det brukte jeg bare noen få minutter på. Jeg ville sjekke om hun klarte å skille på bakut og til siden også i firkanten. Jeg gikk fot med henne og la diskret ned en dummy ved en av stolpene (D). Så gikk jeg fot videre fra D til C og hun fikk sitt og bli mens jeg kasta en dummy til den diagonalt motsatte stolpen (A) av der jeg hadde lagt ut. 

 

 

A                          B 

 

 

 

 

 

 

C                            D 

 

Så fikk hun sitte ved C med ryggen mot D og med fristelsen der jeg nettopp hadde kasta på A. Men, på bakut klarte hun fint å løpe til D, selv om jeg så på kroppsspråket at hun tenkt litt på A. Neste moment var å sende henne rett fram, diagonalt fra D til A. Så pakka jeg sammen og satte Rakel i bilen. Har tro på kvalitet framfor kvantitet når det gjelder apportering. 

06.10 Hogstfelt

 

Rakel og jeg fortsetter med nye ting. I dag fikk hun trene både markeringer, minnesmarkeringer, fremmadsending og søk i et vanskelig fremkommelig hogstfelt. Bra for fysikken og psyken å trene på.