25.05 Voksen hund og valp

 

Ny rolig natt med valp i huset. Akkurat som med de andre tispevalpene jeg har hatt, er det ikke noe problem å få sove godt om natta så lenge valpen får ligge i senga. Peder var, som nevnt tidligere, helt annerledes. Han sov IKKE rolig om natta, nesten uansett hva jeg gjorde.

Det blir selvsagt lite aktivisering av Joy nå for tiden, og på toppen av det hele er hun ofte (helt sikkert ufrivillig) valpevakt. Rakel oppsøker henne stadig vekk, enten for å sove inntil henne eller for å bølle/leke. Det siste er Joy helt uinteressert i, så da for Rakel beskjed. Lille gul er freidig nok til å komme med noen høylytte protester, men gir seg som regel med å bølle når Joy tar fram tennene og stemmen.

Jeg begynte så vidt i går, og har fortsatt i dag med bevisst å ta med bare Rakel ut på tur. Jeg tenker på dette som en investering for at jeg etter hvert kan ta med bare Joy ut. Sånn det er akkurat nå, synes Rakel det er nitrist å være alene i bilen med bare meg, altså uten Joy i bilen. Selv om Rakel nettopp både har spist og gjort sine behov, så holder hun skikkelig konsert med ordentlige gjennomtrengende og sørgelige ul. Det hjalp forresten litt på vei hjem fra tur nummer 1 i dag, og på tur nummer 2 alene i bilen holdt hun faktisk helt tyst til vi var nesten hjemme. Så, det går absolutt framover.

I alle fall synes jeg litt synd på Joy om dagen, uten helt å få gjort noe med inaktiviteten. Sånn er det når en har aleneansvar for to hunder med veldig forskjellig behov. Derfor lånte jeg ut Joy i dag til en venninne som for tiden er uten hund. Dermed fikk Joy for første gang på nesten en uke, en ordentlig tur. Tusen takk for hjelpen!

Jeg jobber, som vanlig når jeg har valp, med døgnrytme. Altså prøver jeg å få valpen til å sove på formiddagen. Allerede neste uke skal jeg jo i gang med å jobbe halve dager (nettopp formiddagen). MEN, det jeg har sett av Rakel, ikke minst sammen med Joy, så langt, er at hun sover veldig bra. Så, jeg har vel ikke gjort annet enn å la henne være i fred når hun sover. Nei, jeg er ikke fryktelig nøye på fôringsklokkeslettene – om det går en time hit eller dit.

Jeg tok fram IKEA-krakken for første gang i dag. Vi snakker altså bakpartkontroll. Det var bare å sette krakken på bakken og ta fram en godbit, så stod Rakel med forbena på krakken. Ikke fullt så automatisk å få henne til å flytte bakbena, så klart. Men, som første forsøk betrakta, synes jeg det gikk riktig fint.

Andre fot-forberedende momenter jeg holder på med er å få henne til å følge meg ved venstre fot ved å gi godbiter under bevegelse. Jeg må være nøye på at det kun er to posisjoner som gir belønning – enten sitte rett foran meg eller være ved fot (det siste enten sitte eller være i bevegelse). Alle mulige skrå-varianter mellom disse skal ikke gi belønning.

Vi jobber også med «følg etter meg i skogen», én beskrivelse av dette er å «gå som en full sjømann gjennom skogen». Det handler altså om uforutsigbare retningsendringer – det motsatte av å følge en sti. Valpen må dermed hele tiden følge med på hvor jeg går og være oppmerksom på meg. Jeg prøver å lære Rakel at det er to måter hun kan oppsøke meg på. Hvis jeg står stille og kaller på henne skal hun sette seg foran meg. Hvis jeg går, skal hun søke opp min venstre side.

Både i går og i dag testa jeg ut å ta med en av lekene til Rakel ut i skogen, gjemme den og liksom finne den der – prøve å imponere henne litt. Det var ingen suksess, antagelig fordi hun ikke er så voldsomt opptatt av lekene sine. Hun ble veldig fort ferdig med leken og var mye mer interessert i pinner og løv.

På dagens rundt-lunsj-tur fikk Rakel servert maten i skogen – oppbløtt tørrfôr i en tue. Da måtte hun bruke nesa til hjelp og det tok lenger tid enn vanlig for henne å få i seg måltidet. Søksutvikling, altså – at hunden får utvikle den luktesansen den er født med. Valpen skal ha mat fire ganger i døgnet, da er det jo like greit å utnytte anledningen til at ikke all mat behøver å serveres i skål på kjøkkenet.

Dagens ettermiddagstur var i et litt mer befolka område enn vi har vært i tidligere. Parkerte ved en barnehage og bar Rakel langs gjerdet. Hun kunne observere noen aktive barn der inne på uteområdet til barnehagen. Hun fikk også gå litt på fortauet langs en lite trafikkert bilvei hvor fotgjengere og syklister passerte. Når noen passerte oss, ville hun veldig gjerne løpe etter og følge med, hun viste stor nysgjerrighet uten spor av redsel.

Ellers har det blitt litt stell i dag – kloklipping og behandling mot flått. Det første tok under et minutt. Rakel sov, jeg plukka henne opp i fanget, klippet alle klørne og la henne tilbake i hundesenga, hvor hun sov videre.

Dagens bilder viser en yndlingssyssel for de valpene jeg har hatt de siste vårene – leke med de tomme blomsterkrukkene. Det er utrolig hvor lenge de holder seg sysselsatt. Spesielt interessant er visst dreneringshullene i bunnen av krukkene.

24.04 Omvendt lokking

 

I dag var det litt tidligere start enn i går – klokka 06. Etterpå hadde ikke Rakel så stor motivasjon til å sove videre, så vi hadde en liten diskusjon på det, som jeg vant. Diskusjonen bestod i at Rakel sparka fra med de små bena sine, krafsa og vred på seg og også kom med noen høylytte protester. Jeg brukte armene mine som et slags «bur», sånn at jeg uten å tviholde i henne likevel hindra henne fra å komme seg unna. Hun måtte pent slå seg til ro i armene mine der i senga og slappe av videre. Jeg hadde nemlig ikke tenkt å stå opp klokka 06. Og selv om jeg eventuelt HADDE tenkte det, så vil jeg stå opp når JEG har bestemt meg for det, ikke Rakel.

I dag har jeg starta med å lære Rakel omvendt lokking. Med tanke på hvor matglad hun er, kjente jeg at jeg var veldig i tvil om det ville være mulig å få henne til å forstå at hun måtte la være å prøve å få tak i godbiten for at jeg skulle gi den til henne. Hun fatta dette lynkjapt. Selvsagt kan jeg ikke sette så høye kriterier nå i starten og hun må få godbiten etter et minimum av selvbeherskelse. Men, et par viktige krav er at hun ikke krafser eller gnager på fingrene mine, og hun må ha alle bena i bakken.

Hva skal jeg så med omvendt lokking? Jo, det føyer seg inn i det språket jeg har starta på å utvikle mellom Rakel og meg. Nå vil jeg få et enkelt håndsignal som oppfordrer henne til å konsentrere seg og vente – fordi hun vet hun kommer til å få godbiten. Jeg vil kunne gi henne godbit med mye mindre stresspåslag enn om jeg bare hadde stappa godbitene i munnen hennes.

Dessuten starter vi på en generell trening i å vente på noe godt i en behersket sinnsstemning. Senere i livet, når hun kommer i gang med apportering, er det å håpe på at hun kan ta med seg en kompetanse på å vente på noe godt. Jeg tror de som ikke vil bruke godbit som belønning fordi «hunden er så glad i mat og blir stressa av det», mister en fin treningsmulighet på nettopp selvbeherskelse. Jeg mener, hvis hunden ikke kan klare å vente på en stakkars kjøttbollebit, hvordan skal den da kunne vente på en apport?!

Men, det er klart, det handler om god timing og tålmodighet også fra den tobentes side. Det gjelder å «gripe hunden på fersken» i å gjøre noe riktig. Og jeg påstår ikke at det er lett, den tobente trenger også trening i teknikken.

Så har jeg så vidt begynt å tenke på å sette kommandoen «sitt» på at hun setter seg. Dessuten trener vi innkalling både i hagen og i skogen. Jeg tar med meg supergod belønning i form av tubeost som hun får som belønning for innkallingen.

Rakel har utvidet sin sosiale bekjentskapskrets, ved at hun har fått snuse litt på noen av naboene mens hun har sittet på armen min. Dessuten har hun i dag for første gang fått treffe sin framtidige venninne og treningskompis, flat-valpen til venninna mi. Siden flaten er en uke eldre og to kg tyngre ble det bare hilsing mens vi holdt begge valpene.

Det ble to skogturer for Rakel i dag – først en sammen med Joy. Rakel ble presentert for et sementrør. Det er alltid interessant å se hvordan en helt liten valp reagerer på den type rare ting i miljøet. Rakel var kjapt inni røret og lette etter godbiter jeg kasta inn, og før jeg visste ordet av det løp hun fram og tilbake.

Neste skogtur var med Rakel alene. En ny erfaring for Rakel å være med alene i bilen, altså uten Joy. Det var ifølge Rakel litt trist og måtte kommenteres. Vi gikk litt på et jorde i dag og så langs en sti. Gav Rakel belønning når hun kom løpende og havnet på min venstre side.

Ellers har jeg satt i gang med ro-før-ut-av-bil. Når jeg kommer dit jeg skal, blir jeg først sittende litt. Spesielt hvis det er lyd og uro bak i bilen. Ser litt på mobilen, hører på lydbok eller lignende. Dette er selvsagt mer utfordrende hvis en har mer enn én hund. Men, som sagt var jeg jo på alene-tur med Rakel i dag, så da fikk jeg sjansen til å teste ut. Både først vente en stund før jeg selv gikk ut av bilen og så vente en stund fra jeg åpna sidedøra til jeg åpna burdøra. Rakel la seg ned mens jeg stod ved bilburet og kikka på mobilen, og da fikk hun komme ut.

Det er jo om å gjøre å ikke strekke strikken for langt også. Altså at hun ikke øker i aktivitet igjen og for eksempel kommer med lyd. 

23.04 Sitte pent

 

Stor var min overraskelse da valpen som altså hadde diaré sov til over klokka 07 og nærmest måtte vekkes for å gå ut. Det første hun gjorde da hun kom ut var en ny stor dam diaré. Men, humøret og formen er på topp, diareen til tross.

I dag starter jeg med å gi henne vom & hundemat – et godt «knep» mot diaré. Og allerede etter frokosten var avføringen mer normal. Og på kvelden var den blitt helt normal.

Planen er å fore med halvt om halvt tørrfôr og Vom og hundemat til hun nærmer seg et år. Det er praktisk å kunne bruke tørrfôret som godis/la henne søke etter måltidet ute (der egner Vom og hundemat seg dårlig). Samtidig har både jeg og mange andre erfart at V&H gir mye bedre fordøyelse enn tørrfôret. Dermed blir kompromisset mitt 50-50.

Skal en gjøre noen slags «vitenskapelig» sammenligning, er det jo fornuftig å sammenligne egne hunder når de har fått det ene eller det andre fôret. Det har lite for seg å sammenligne min hund med en tilfeldig annen hund som alltid har fått tørrfôr og «aldri har diaré».

Mine egne erfaringer på dette:

• Carmen og Petra skifta fra 100% tørrfôr til V&H og fikk begge vesentlig bedre fordøyelse. For Carmens del var forskjellen så dramatisk at hun før byttet hadde diaré 5-6 ganger i året, og etter byttet ved 4 års alder hadde hun de resterende 10 årene hun levde faktisk ikke diaré en eneste gang.
• Tora, Peder og Clara ble alle bedre i fordøyelsen da de som unghunder gikk over fra 50-50 fôring til 100% V&H.
• Joy fikk tørrfôr hos meg det første året jeg hadde henne, siden jeg hadde fått kjøpt et bra tørrfôr til vesentlig redusert pris. Men, etter et år med diverse episoder med diaré, gav jeg faktisk bort tørrfôret og gikk over på 100% V&H. Hun har hatt én episode med diaré i løpet av et år, men det er i hvert fall vesentlig mindre enn sånn det var på tørrfôr.
• I tillegg erfarte jeg da Peder var valp, at samtlige av de 6 søsknene hans (som alle gikk på tørrfôr) hadde en og annen episode med diaré, mens Peder unngikk dette på sin diett med 50-50.

I dag har vi holdt mer på med autositt og det er tydelig for meg at jeg må starte trening på fot-posisjon siden det kjapt kan virke som det å sitte i front er «viktigere enn alt annet» for Rakel. Hun har i hvert fall veldig raskt knekt koden på det med å sitte i front.

Dermed har vi så vidt begynt med fot-posisjon i dag. Det høres kanskje fryktelig «alvorlig» ut, men det eneste jeg gjør er å lokke Rakel til venstre foten og stryke og klappe på henne mens hun sitter der. Tror jeg må vente med å gi godbit når jeg står i ro til jeg har fått trent inn omvendt lokking, altså for å bevare roen.

I tillegg snur jeg meg når hun kommer løpende mot meg, slik at hun ender opp på min venstre side. Apropos løpe mot, så trener jeg selvsagt innkalling. Foreløpig når hun er like i nærheten, enten ved bena mine eller på vei mot meg. Tanken er at jeg i begynnelsen aldri skal avbryte henne i noe, men bare forsterke det hun allerede gjør.

I foringssituasjon har jeg tenkt litt om fra sånn jeg har gjort tidligere. Nå blir det mer en veksling mellom aktivitet og passivitet. Passivitet i forkant, hunden slapper av under benken. Aktivitet ifm at jeg blåser innkallingssignal. Og så passivitet igjen når Rakel må sitte rolig før matskåla settes i gulvet. Ja, vi er ikke helt «der» enda. Jeg har tatt noen økter i dag med matskål med en liten godis i Det er jo åpenbart at selve matskåla gjør at forventningene hennes skyter i taket. Skal prøve å få til at hun sitter ved siden av meg når jeg trener med matskål på den måten.

Det ble en liten skogtur i dag også. Jeg «gravde» ned noen små godbiter i mosen, så fikk begge to søke. Og så gjorde jeg et forsøk på å ta et bilde av dem sammen. Noe som minte meg på at jeg ikke har begynt å trene «sitt og bli foran fotografen» enda. Men, også der vil jeg bygge på omvendt lokking.

Så tok jeg en liten start på ro i skogen trening med begge to. Satte meg på en stubbe med Rakel på fanget og Joy ved siden av meg – og bare hørte på fuglesangen.

Hjemme i hagen prøvde jeg å legge opp til noen gode fotograferingsmuligheter, og plutselig ble det en slags bakpartskontroll-trening på japansk lykt.