11.10 Vakker høstdag

 

08.10 Pasientene er hjemme

 

Heldigvis kunne jeg hente begge hundene på dyreklinikken i dag - tilsynelatende i helt fin form. Det ble en stille kveld, siden begge var ganske så slitne. Lille Peder bare sov og sov. Han har sikkert hatt både en natt og en dag med redusert søvn på klinikken.

Jeg og flokken slapp altså unna med skrekken (og noen tusenlapper) denne gangen. Nå venter vi spent på resultatene fra analysene på Veterinærinstituttet.

 

07.10 Carmen og Peder på sykehus med muggsopp-toxin-forgiftning

 

Denne kvelden skulle bli så fin - jeg skulle ta meg en tur på miljøtrening med Peder på retrieverklubben i Østfold. Først skulle jeg bare gå tur i et kjent skogsområde med en venninne og hennes tre labradorer. Jeg har hatt labrador i snart 20 år, og de spiser jo ALT på tur, men det har alltid gått bra. I verste fall litt diaré som har gått over. I dag gikk det ikke bra.... På turen var det flere av hundene som var borte og spiste litt på noe “ekkelt” som lå i nærheten av en rasteplass uten at vi tenkte så mye på det der og da.

Carmen fikk bli igjen på Ås mens jeg dro til Sarpsborg på trening med Peder. Vel framme ringte venninna jeg hadde vært på tur med - den ene hunden hennes hadde kramper og var lagt inn på Anicura. Da jeg åpna bilburet møtte synet av en ristende Peder meg - åpenbart noe galt. Så, det var bare å snu og kjøre i full fart til Anicura Rygge og få lagt inn Peder. Veldig bekymra for Carmen som var igjen alene hjemme, så jeg kjørte i full fart til Ås. Skjønte umiddelbart at noe var galt da jeg åpna døra. Fant Carmen ristende og ustø på kjøkkenet. Bare å få henne i bilen og full fart tilbake til Rygge. Der var hund nummer to til venninna mi også lagt inn.

Fire av de fem vi hadde med på tur er altså lagt inn - det er visst mulig vi kan få grupperabatt.

Tilbake på Ås tok vi en tur i mørket i skogen for å finne det hundene hadde spist på - det ser ut som grøtrester el lign og er skikkelig grønt av mugg. Dette skal vi sende videre analyse på Veterinærinstituttet sammen med blodprøver og prøver av Carmens oppkast.

Jeg si at det har satt en skikkelig støkk i meg - bli SÅ dårlige av å få i seg litt mugg.

Veldig rart å dra hjem til tomt hus...

 

05.10 På jakt etter høstfargene

 

Peder synes ikke han har fått nok skryt i det siste. Han vil bare minne om at han har avvikla sin selvoppnevnte rolle som vekkerklokke. Så til de grader at i dag FORSOV den tobente seg med nesten to timer. Faktisk er det ganske mange uker siden han våkna før meg på hverdagen. Og nå i helgen slo han til med ny soverekord - kl 22-08! Dette er altså valpen som for tre måneder siden starta dagen i 05-tida.

Dessuten har han blitt flink til å gå fot-turer i turløypa i nærområdet, uten kobbel og også når vi møter folk (og hunder).

At han har litt forbedringspotensial når det gjelder å være for voldsom med Carmen på tur og og for høylydt når hun ikke slipper ham opp i biabedden sin, synes han jeg kan forbigå i stillhet. Han er jo tross alt bare en valp (i 4 uker til).

Det som gjorde susen for å få endra på vanen var å plassere Carmen i naborommet, sånn at han ikke følte seg så alene når han våkna tidlig om morgenen. Så har jeg kunnet “fase ut”

Og så - litt om den tobente...

På tross av 5,5 års indoktrinering (=veterinærstudiet) mot énartsmedisinere (= human-leger), tenker jeg at det er greit å gå til legen ved behov. Ja, hvis noen lurer så gikk altså indoktrineringen ut på at vi helst burde oppsøke en veterinærkollega hvis vi feilte noe, heller enn å gå til en lege.

Men, jeg må innrømme at i dag ble jeg litt skuffa over mangel på diagnostikk. Jeg motstod altså fristelsen til selvmedisinering etter helgens øyeskade (“vedrusk” inn på øyet på lørdag). Ville gjøre som jeg tidligere anbefalte dyreeiere - få sjekka om det var noe sår. Men, på legekontoret hadde de visst gått tom for Fluorescein (fargede øyedråper som viser om det er sår i hornhinna). Så, da ble konklusjonen at det “sikkert ikke” var noe sår - og antibiotika vil hjelpe.

Det hører med til historien at da jeg kom inn på apoteket og på ryggmargsrefleks sikta mot spritdispenseren, så var den dekka av en stor lapp med “tom”.

Vel, vel, i alle fall er pasienten ganske lett å ha med å gjøre og lar seg behandle uten protester. Eneste innvendingen jeg har er at oppbevaring av medisin i kjøleskap kombinert med drypping annenhver time ikke passer så bra inn med ettermiddag/kveldstimene med hundetrening.

 

03.10 Ved

 

Tradisjonen tro har min snille Pappa hjulpet til med å få vinterveden i hus.

Etter vedprosjektet ble det tur med de firbente til tjernet vi ikke har vært ved på en stund. Der merka jeg faktisk ikke noe til hjortelus i skogen. Til avveksling trente Peder og jeg fot på asfalt i dag, og altså ikke i skogen. Selv om underlaget var enkelt for oss begge var dagens utfordring kraftig vind. Blader virvla rundt og det kom jo også fykende mye fert.

02.10 Peder er 8 måneder

 

Tiden flyr! Lille gutte-putt har nå blitt hele 8 måneder. Han er en håndfull, som finner på mye voldsomme “greier” når han er på tur. Mange av påfunnene hans har en tendens til å gå hardt utover vegetasjon og underlag. Det blir stadig en vurdering av hvor strengt han skal holdes i tømme, hvor mye frihet han skal få, hvor mye valp han skal få være.

Vel, det viktigste å være streng på tenker jeg er hans atferd ift andre vi møter - folk og hunder og ift Carmen. Altså at han ikke er til plage for andre på tur eller samboere. Så får det våge seg at det går med noen råtne stubber, at han lager noen hull i myr eller jorder. Ja, at han til og med rekker å grave i en maurtue han finner før jeg får grepet inn.

På den andre siden kan jeg jo glede meg over at han ikke på noen som helst måte er til plage i nabolaget - ingen bjeffing i hagen på naboene, aldri på vift løs i borettslaget og aldri noe markering (tissing) på vei til/fra bilen. Noe sånt ville jeg tatt tak i umiddelbart, siden jeg selv synes det er utrolig irriterende med hunder som får lov å stå ute i hagen og bjeffe. Eller som får lov å markere på hushjørner og hekker.

Han finner også mer og mer roen inne på kveldstid. Og han sover lenge og vel uten å mase nå som han er innestengt på hunderommet nesten en helt arbeidsdag - nå er det jo lite jeg avspaserer av en arbeidsdag. Og han blir bedre og bedre på å gå fot, også uten kobbel.

01.10 Luftetur på jordet

 

Motivasjonen til å unnslippe hjortelusa var så stor i dag at det ble tur på jordet.