SARITAS BLOGG
Nok en dag med tur til tjernet.
På kvelden fikk Peder være med bort på besøk - innendørs - for første gang. Avbrutt med noen lekerunder med andre hunder i hagen. Litt utfordrende for ham å måtte holde seg i ro ved bordet i kobbel under middagen. Så, det må vi visst trene mer på :-)
Etter den vanlige turen til tjernet fikk Peder blir med på jordetrening.
Jeg holder jo på med stolper og matskåler med godbit. Men, ser at det er noen utfordringer med konseptet også. Han kan bli litt interessert i å snuse videre rundt matskåla.
Ellers må jeg passe på å gjøre ting nøye og ikke for vanskelig. Huske på at alle disse stolpene og skålene også representerer forstyrrelser for ham.
Da vi skulle gå fra jordet hørte jeg en fin lyd fra neste jorde....Tenk så glad en blir av å se en tresker! Stadig nye jorder blir tilgjengelig og verden har blitt veldig stor for lille Peder.
Det har nesten blitt et fast ritual - en tur til et tjern en halvties tur med bil unna. Der det aldri er folk og det er en fin spasertur på 15-20 minutter fra veien til vannet.
På kvelden fikk vi besøk. Dvs vi møttes først i skogen for å gå tur med de firbente Siden besøket mitt også har en veteran og en valp (jaktlabber), delte vi opp og gikk to turer. Hadde med én veteran og én valp på hver tur, - hver vår.
Dermed fikk Carmen gå tur med valpen Era. Og Peder fikk gå tur med veteranen Wilma. Dette “arrangementet” funka kjempefint. De gamle tispene var passe oppdragende og likegyldige ovenfor en fremmed valp, så det ble lugn og ro på turene.
Fineste firbente - to svarte Thorsvi og to gule Mandylikes.
Første runde med hundene var med begge to til tjernet. Som vanlig la Peder ut på svømmetur og returnerte med diverse biter med vannliljer.
Jeg er privilegert som får bo på landet. Med tilgang i nabolaget til en uendelig mengde med skog, myr, sykkelstier, jorder (flere og flere er treska, hurra) og faktisk også noen digre plener. Til og med en stor fotballbane med gress - som nesten aldri er i bruk. Og naturen ellers får en også stort sett bruke for seg selv.
Men, idag var fotballbanen i bruk, så da trente vi fot på den lille plenen i tillegg til på jordet. Vi trener jo mest fot, og prøver å variere underlag. Det blir mye i skogen, men jammen er det deilig å kunne veksle med å gå på en flat og kortklipt plen i skyggen. Og selvsagt utnytta vi anledningen med fotballtrening til å stå og se på. Peder tok det hele med stor ro der han fulgte noen fotballer med blikket.
Også fikk han selvsagt løpe rundt på jordet i full fart, så jeg fikk tatt noen kule bilder.
Ny soverekord i dag, - 06.50. Dagen har starta i 05-05.30-tida en stund, med et enkeltunntak på 06.30. Jeg har jo prøvd alt mellom himmel og jord for å få Peder til å sove lenger om morgenen. Mitt siste påfunn er å la Carmen sove i biabedden like utenfor hunderommet, med Peder på andre siden av grinda. Og DET ser ut til å funke. Da føler han seg ikke så alene når han våkner om morgenen. Carmen har altså fått jobb som natte/morgenvakt.
Etter den vanlige turen til tjernet ble det “stolpetrening” med Peder. Det er jo bare fantasien som setter grenser for hvor mye det går an å finne på med fire stolper og fire godbitskåler. F. eks sende ham til et hjørne med godbitskål, stopp og så “høyre” mot neste hjørne med godbitskål. Masse sitt og bli og fot får en også trent når en går rundt og legger ut godbiter.
