26.04 Tora er hjemme

Etter å ha overnatte hos Carmens oppdrettere gikk turen videre den lille timen til Toras oppdrettere. Litt papirer å gjennomgå, skrive under og en liten fotostund. Så plasserte jeg Tora i buret og reisa var igang.

Hun syntes det var litt trist å forlate flokken og bli plassert i et kaninbur i passasjersetet. Og i starten av turen holdt hun litt konsert. Så sov hun litt før hun kasta opp maten sin og spiste den opp.

Jeg stoppa først på en bensinstasjon og bar henne med meg til et litt stillere område med plener. Turte ikke annet enn å ha sele og bånd på henne. Men, det var nok for mye hørsels-og synsinntrykk til at hun fikk roen til å tisse. Så jeg kjørte videre og fant en stille rasteplass med store plener.

På denne rasteplassen fikk jeg se personligheten hennes. Det første som slo meg var uredd for terreng. Kvishauger, stener - alt skulle undersøkes og klatres på. Og etterhvert fant hun et egna sted for toalett også. Dessuten fikk hun mat, noe som var veldig populært!

Så tenkte jeg at jeg fikk prøve å legge henne inn i bilburet hos Carmen, Jeg hadde tatt med en kompostgrind til å dele buret i to, men var spent på Carmens reaksjon. Og også på Toras repons og om hun ville bli urolig av ikke å få komme inn til Carmen.

Jeg ble veldig positivt overraska over begge to. Carmen spandere bare et lite knurr og ellers tok hun det helt med ro. Da jeg henta Petra for fem år siden så det ut som om Carmen skulle kaste opp. Den gangen satte hun seg med ryggen til og knurra vedvarende. Og det kjentes ikke greit å la de være bak der uten at jeg fikk fulgt med.

Nå tok jeg sjansen, og det gikk strålende. Tora sov tungt i tre timer - ikke en lyd. Til slutt syntes jeg det var passe med en stopp. Gikk en liten tur med henne i sele og bånd, det gikk ganske greit faktisk. Litt mer mat før jeg kjørte helt hjem.

Og det var jo spennende å komme hjem. Begynte med å slippe Carmen inn i huset og slippe Tora inn i hagen. Så henta jeg litt baggasje, sjekka Tora, henta mer bagasje og var litt ute i hagen med henne.

Jeg kan ikke annet enn å bli imponert og takknemlig - over at det går an å skille en liten valp fra alt som er kjent og ta den med til noe helt nytt. Og det går helt fint. Så fantastisk tilpasningsdyktige de er!

Det er underholdende å observere Carmen og Toras kommunikasjon. Carmen gir tydelig beskjed her hjemme - hun vil IKKE ha Tora oppi biabedden sin. Og den beskjeden blir forstått. Tora er veldig interessert i å være nær Carmen, men holder respektfult avstand.

Jeg hadde gjort klart kontoret mitt som soverom den første tiden. Dobbeltsenga mi er så høy at jeg er litt redd for å ha en liten valp oppi der, det blir så langt ned, hvis hun skulle falle utfor. Derfor blir det madrass på gulvet framover. Og Carmen har biabeden sin inntil madrassen.

For meg er det nemlig en selvfølge at en liten valp skal få sove sammen med meg. Det kunne ikke falle meg inn å stenge henne i et bur og la henne hyle av ensomhet. Hun er jo vant til å sove sammen med søsknene sine, og denne overgangen til nytt hjem er jammen stor nok som den er. Dessuten sover de jo mye bedre inntil flokken enn for seg selv, og dermed må de sjeldnere tisse.

Flokken gikk til ro rundt midnatt. Dvs, det var vel ikke helt ro med det samme vi la oss. Tora romsterte litt rundt ansiktet mitt, ville gjerne både slikke og bite. Men, forholdsvis kjapt krølla hun seg sammen i armkroken og sov godt.

24.04 Jaktcup post 2

I dag skulle jeg være medhjelper, så jeg gikk i første pulje med Carmen. Hun klarte seg ganske bra. Bare én episode med rådyrbæsj. Til Carmens forsvar må jeg si at vi fikk feil anvisning på en dirigering - det var ingen dummy ved det treet, men derimot rådyrbæsj. Vel, vi skrapa sammen noen poeng, men det viktigste er at pensjonist-Carmen har det gøy.

Ellers var det sol og snøfrie jorder på Bogstad. Hyggelig lag og trivelige folk - som vanlig!

21.04 Kurs med Reedsweeper søndag

Jeg har vært på mange jaktkurs i løpet av årene med labrador. Noen ganger synes jeg at jeg har lært mye nytt, andre ganger har det ikke vært så mye nytt. Men, alltid er det NOE å ta med seg.

Helgens kurs var i en kategori helt for seg selv. Uten tvil blant den håndfulle kurs som har gjort dypt inntrykk på meg og som garantert endrer mitt syn på retrievertrening for alltid.

Ekstra artig at det er Toras oppdrettere som står for den annerledes treningsfilosofien som jeg ønsker å ta til meg. Og fantastisk timing å få med seg dette akkurat nå - få dager før jeg drar for å hente ny valp.

Med fare for at jeg ikke forstod alt riktig skal jeg prøve å forklare hva jeg fikk med meg.

Tre viktige stikkord kontinuerlig kommunikasjon med hunden, meget bevisst bruk av kroppsspråk og belønne at hunden tenker rett, før vi gir neste kommando. Viktig å være superoppmerksom på hundens holdning - ører, hale, blikk. Bygge en relasjon med tillit og trygghet.

I veldig liten grad snakke til hunden, men fortelle den hva vi ønsker med kroppsspråk. F eks ikke kommandere «sitt og bli» verbalt, men vise med kroppsspråk at vi ønsker hunden skal bli sittende. Eller at vi ønsker hunden skal bli med. Rygge når vi vil ha hunden mot oss og gå mot hunden når vi ønsker den skal gå fra oss.

Bæreatferd

Viktigere enn avlevering er å først og fremst lære inn/oppmuntre til bæreatferd. Få valpen til å føle seg komfortabel med å gå å bære på byttet nært oss.

Rette linjer og innkalling

Jobbe mot at hunden skal ta rette linjer med å begynne med en liten valp og lære den å komme rett hjem, ikke gå utenom hindringer i terrenget. Selv rygge tvers over hindringer og hele tiden få hunden til å følge nært oss. Ifm innkalling er det ønskelig at hunden stopper opp i front, og ikke ved fot. Etterhvert er det jo i front den avleverer dummy.

Lenger fram, når hunden er ute i terrenget og på vei hjem hjelper vi til å styre med kroppsspråk. Vi vil at den skal ta rette linjer hjem og ikke gå utenom hindringer. Ser vi at hunden avviker fra linja på veien hjem, hjelper vi til ved selv å ta noen skritt i riktig retning og vise med riktig hånd for å rette inn linja.

Ifm innkalling eller når hunden er på vei hjem med en dummy er det viktig ikke å stå som en saltstøtte, men kommunisere med hunden, være fornøyd. Hjelpe den helt hjem.

Bli sittende etter avlevering

Nok en gang kan en bruke kroppsspråk for å formidle til hunden at den bare skal bli sittende etter å ha avlevert. Så kan vi selv flytte oss et lite skritt til høyre for å fortelle at NÅ kan du komme inn ved fot. Med andre ord ha et rituale på hva en gjør ETTER avlevering i tillegg til å ha et rituale ifm utsending. Akkurat dette med at det er vi og ikke hunden som skal bestemme når den får lov å gå tilbake til fot-posisjonen er jo ikke nytt tankegods for meg, men en ekstra detalj er altså dette med kun å kommunisere posisjonsenringen med kroppsspråk til hunden.

Stopp

Her fikk jeg en liten aha-opplevelse. Hvorfor i det hele tatt ha valpen ved fot ved innlæring. Senere er den jo i front ifm et stoppsignal. Konklusjon - trene stopp i front fra første stund. Nærmest som å «klikke inn» hunden. Stopp-godbit, stopp-godbit, - veldig mange ganger på helt nært hold. Ikke tennisball i innlæring, men kanskje etterhvert for å få kjappere reaksjon.

Gjøre stopptrening kult, variere tempo og gi raske belønninger. Være så interessante at valpen har fokus.

Videre ut

Ha hunden sittende og trene videre ut. Masse videre ut, det er DET som er vanskelig. Sidetrening kan en ta senere.

Avvente at hunden TENKER videre ut, at den strekker litt på kroppen, kikker seg over skulderen og så gi ros, FØR vi sender den ut. Altså belønne at hunden tenker riktig. Dessuten kan vi hjelpe hunden med å lene oss litt fram, ta et skritt mot - og kommunisere at den skal videre ut. På samme måte som vi lener oss til siden og tar et skritt i den sidertningen hunden skal.

Nærsøk

Her kan vi huke oss skikkelig ned for å kommunisere at hunden skal lete helt nært.

Stabilitet og godt grep

Tidlig lærer valpen å holde godt fast i dummyen, tåle at vi tar i dummyen, dytter litt i hunden. Også når den sitter fot kan vi dytte litt på den for å få den til å dytte imot og ha en stabil sitt.

Opptak

En kan holde dummyen foran hunden og ha et «værsågodord» som får den til å gripe tak i den.

---

Mye å tenke på etter kurset. Veldig mye er tankegods som er lett å ta til seg, men som sikkert tar litt tid å synke og forstå fullt ut - og ikke minst få til å fungere når en står der alene. Men, én ting er kanskje litt «krasj» med hvordan jeg har gjort det, nemlig dette med håndtarget-innlæring for å få til avlevering. Fordi hånda brukes som en litt annen form for target - mer til å styre hunden til rett sted. Dessuten er det stor vekt på at hunden skal holde på dummyen lenge før avlevering.Tror jeg skal prøve dette og ikke håndtarget denne gangen.

Til slutt i dag - bilde av Toras mamma Chillie