11.12 Epilepsi-artikkel i Retrievernytt

Ja, så kom RN i posten - rart å se min egen artikkel på trykk og jeg var spent på reaksjonene. Og reaksjonene - ja , de har vært helt overveldende og positive. Utrolig mange som har tatt kontakt og gitt uttrykk for at synes at artikkelen var bra, at den var oppmuntrende, ærlig og velskrevet. ¨

Tall skal dere ha, alle sammen, for tilbakemeldinger!

09.12 Andejakt

I høst har Carmen vært med på andejakt et par ganger.

Kanskje det mest interessante var at hun overhodet ikke hadde noe av den velkjente “uroen ved fot” som har vært en gjenganger på B-prøve i lang tid. Hun hadde ingen tendens til å miste fokus - spise gress, tusle bort til andre folk el lign.

Derimot hadde hun tendens til lyd og hun knalla. Hm. Kan det være at denne uroen ved fot ikke bare er stress, men faktisk kjedsomhet...? På begge jaktene har hun jo veldig på og det var ingen tvil om at dette var utrolig spennende for henne.

Vi var altså på “smygjakt”. Liste oss rund i terrenget langs vannet. Og Carmen fulgte intens med på det som skjedde. Været ut i lufta og hadde høye forventninger.

På den første jakta var den første anda som ble skutt var Carmens apport. Jeg registrerte at jeg ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Den ble nemlig skadeskutt og baksa der ute på vannet. Så skjøt de en gang til, men fortsatt var det liv i den. Og mens jeg vurderte om de kom til å skyte igjen, tok Carmen saken i egne hender og la i vei. Knalla, altså. MEN, dyrevelferden veide jo selvsagt tyngre enn “lydighetstrening” i en sånn situasjon, så jeg lot henne gå.

Hun forfulgte anda der ute på vannet og den dykka et par-tre ganger. Så fikk hun tak i den og kom svømmende hjem. Og jeg fikk avlive anda, noe jeg klarte fint. Fornøyd med det.

Ved neste skudd-tilfelle løp Carmen i vei igjen, selv om det ikke var hennes tur. Så, da fikk jeg henne tilbake og tok henne i bånd.

Det ble mye passivitetstrening og veldig mye fot i løpet av dagen. Mulighet for å korrigere både lyd og fot. Og tidvis hadde jeg henne i bånd, faktisk.

Det er jo lenge siden Carmen har vært på jakt, og jeg ble kanskje litt overraska over hvor høy hun var av denne lille jakta, hvor det til sammen ble skutt fire ender.

På den andre jakta var den ene anda Carmen fikk en riktig “rysare”. Den var nemlig skadeskutt og flere andre hunder var tidligere blitt sendt på den. Den fløy videre og ble skutt igjen. For oss så det ut som den seila utover isen og landa i vannet. Selvsagt ville vi jo ikke sende hundene ut på isen, men dette så altså greit ut. Jeg sendte Carmen på noe som så ut som en svømme-oppgave. MEN det viste seg at det var vann oppå isen, så Carmen kom til iskanten og da var det fortsatt noen meter igjen til anda. Hun strevde noe fryktelig for å komme seg oppå isen.

Jeg ble skikkelig redd for at hun skulle drukne der ute og løp langs vannkanten og prøvde å kalle henne hjem. Men, hun var helt døv for mine signaler og skulle absolutt ikke gi seg. Etter mye strev kom hun seg opp på isen og bort til anda. Og kom svømmende hjem for nok en gang å måtte komme seg opp på noe is langs bredden før hun kom til meg meg anda. Bra jobba, Carmen!

En kjempenyttig erfaring og mye til ettertanke!

06.12 Petras tur

I dag var det Carmens tur til å være hjemme, mens Petra fikk være med på trening. Tema var utsending, først med gjerdestolper på jordet. Petra var ganske elektrisk og litt ute av kontroll innimellom, så det ble for det meste å ha henne i bånd.

Vi fortsatte med innlagt terrengskifte hvor vi påvirka tre områder, - lenger og lenger ut fra startplassen. Alternativt nærmere og nærmere startplassen, slik at vi påvirka sist den de skulle hente først. Det første området var midt på jordet. Det andre ved steingjerdet mellom de to jordene. Og det siste på øya ute på det andre jordet.

Vi gjentok øvelsen med én og én hund, slik at de fikk hente alle tre i rask rekkefølge. Skjøt med startpistol på de to lengt fra hunden. Hver hund fikk to runder med øvelsen.

Som jeg tenkte med Petra var det vanskelig for henne å forlate område nummer to, som var ved steingjerdet. Jeg gikk litt nærmere og fikk sendt henne over.

I etterpåklokskapens navn hadde det nok vært bedre om vi først hadde introdusert områdene på vanlige fremmadsendinger. Det ble litt for vanskelig med direkte utsendinger, selv om de hadde vært med ut og sett at vi la igjen dummy.

Vi avslutta med et tennisballsøk kombinert med stoppsignal. For aller første gang belønna jeg Petra med tennisball på stoppen. Gjorde øvelsen to ganger, og hun stoppa merkbart bedre på andre forsøket enn første.

Hjemme igjen ble det en kort tur på jordet med Carmen, og trening på utsignal med forstyrrelser.

05.12 Stopp-signal

Carmen fikk som vanlig være med gjengen på lørdagstrening. Og hun var temmelig sliten etterpå.

Med de svært korte dagene nå for tiden var det bare en liten time igjen til Petra, som altså hadde vært alene hjemme mens jeg var på trening med Carmen.

Vi tok oss en tur i skogen, med en god strekning fot både til og fra. Trente noen enkle frammedsendinger med stopp. Dessverre synes jeg nemlig den superflotte stoppen Petra hadde ble litt ødelagt etter praktisk jakt kurset i Sverige. Det er vel som fortjent når en prøver å styre en hund som ikke har kommet langt nok, og det til og med under så heftige forhold...... Så fikk hun dessverre erfare at det går an å la være å stoppe.

Håper det lar seg rette opp....

04.12 Julebord på retriever-vis

Etter hotelloppholdet satte vi kursen mot en lysløype i Asker. Den hadde jeg funnet i Markadatabasen, men visste ikke mer enn jeg kunne lese meg til. Lys og forholdsvis kupert. Nærmere 5 km hver vei, hvis jeg gikk hele strekningen. Dessuten sa været den siste uka, kombinert med værmeldinga at det nok var lurt å ta med seg brodder. Fare for is i løypa...

Ja, det var mye is, og i tillegg mye vann og gjørme. Bekkefar på begge sider av stien lagde masse lyd. Det gjorde også broddene mine mot isen. Dermed hørte jeg ikke at en stor hund nærma seg før den digre Grand Danoisen plutselig stod ved siden av Petra. Heldigvis var det en vennligsinnet kjempe og faktisk syntes både Carmen og Petra at han var hyggelig nok til å leke litt med.

Eieren og jeg gikk litt innover i marka sammen før hun snudde. Jeg fortsatte videre og traff av og til på andre folk og hunder. Petra fikk stort sett løpe løs og Carmen gikk stort sett i bånd. Begge syntes nok det var spennende med helt nytt turterreng.

Etter 2 timer i skogen var hundene godt aktivisert og fikk ligge i bilen i et varmt parkeringshus mens den tobente var på julebord (for andre kveld på rad!). Denne gangen med retrieverklubben. Og da selvsagt med helt spesielle “bordkort”!

03.12 Hunder på hotell

Tidligere denne uka har aktivisering av hundene bestått i først sykkeltur med begge hundene, så en fot-tur med bare Petra. Og Petra har faktisk vært ganske kul og grei å gå fot med.

Idag dro vi avgårde til Leangkollen på julebord med jobben. Og begge hundene fikk være hotell-hunder. Etter å ha sjekka inn på hotellet var det tid for en tur med hundene i en lysløype i nærheten. Det var en ganske kort lysløype, og dessuten ganske mange folk og hunder ute, så det drøyde ikke så lenge før ferden gikk tilbake til hotellet.

Startskudd for julematen for denne sesongen. Og, du verden, så god julemat....!

Litt av en utsikt fra det hotellet, forresten!

29.11 Petras dag og Advent

Planen i dag var at det skulle dreie seg om Petra, siden Carmen fikk så mye i går. Skulle bare først gå en tur med begge to. Men, så starta Petra med å jakte på møkk å spise. Fortsatt er hun veldig sulten og tynn, selv etter gjennomført ormkur. Så, motivasjonen til å finne noe å spise ute på tur er åpenbart veldig høy.

Litt dårlig start, altså. Så, Petra fikk gå i bånd, mens Carmen fikk løpe løs i en drøy time. Før Carmen ble satt i bilen og jeg fortsatte med Petra i bånd enda en time. Først helt på slutten fikk hun slippe løs og søke et vanskelig tennisball-søk.

Hun hadde da omsider landa og hadde helt fine avleveringer.Tennisballer går jo helt fint etter kurset vi gikk på i høst.

Hjemme igjen etter den lange økta var Petra så sliten at hun sov seg gjennom forberedelser av hundenes kveldsmat og ikke våkna før jeg kom og satte ned maten. Og DET er virkelig sjelden at hun ikke får meg seg måltidsforberedelse, så hun var åpenbart skikkelig trøtt etter dagens trening.

Ellers har det jammen rukket å bli første søndag i advent i dag. Bra å få avbrutt den bedrøvelige årstida med advent og jul - med ekstra belysning i mørket.