Det ble ingen ordinær fellestrening på Petra i dag. Jeg må ta konsekvensene av at vi ikke er helt klare for det om dagen.
Isteden dro vi av gårde til en avtale med tilpassa trening. Mange unge hunder hvor vi hadde hovedvekten på jaktlydighet og faktisk ikke apporterte noe i det hele tatt. Masse sitt og bli og fot. Først med alle. Så tok vi ut to og to eller én og én og de andre var medhjelpere.
Den gule frøkna ble veldig sliten av treninga og var etter hvert ganske flink til å gå pent fot.
Etterpå fikk de unge ligge i bilen og vi tok fram de eldre. La ut fire områder som fikk ligge litt mens vi trente markeringer på jordet. Etter dette ble de sendt på områdene.
Den tobente var litt nøyere og tok det mer med ro med dirigeringene, så da funka det bedre med Carmen i dag enn i går.
Været ble bedre og bedre og på ettermiddagen ble det skikkelig varmt. Helt topp å avslutte dagen med vaffelkos på terrassen til en av treningskompisene og ikke være hjemme før 20.30.
FOR en fantastisk helg!
I dag ble det ingen sykkeltur, men vi tok en tur i skogen. Det er dessverre ikke mye vann her på Ås, men en og annen ”dam” har jeg jo funnet. Sluttpunktet for turen i dag var en sånn dam.
Som vanlig jumpa Petra uti og svømte lykkelig rundt. Carmen kikka over på den andre siden og på meg, og lurte tydeligvis på hva oppgaven var her. Og så lot hun seg lure uti når jeg stod og speida intenst over på den andre siden. Hver sin tilnærming til vann, altså, - disse hundene mine. Men, de fikk seg i hvert fall en liten svømmetur begge to.
Tilbake til bilen og vi kjørte til det fine myrområdet vi har trent en del i før. Carmen fikk vente i bilen, mens Petra og jeg hadde en treningsøkt. Vi begynte med å gå fot langs skogstien innover til myra.
I dag var Petra tilbake til den helt hysteriske måten å gå fot på, - sånn at det ser ut som hun holder på å eksplodere. På stedet galopp, liksom. Jeg oppfatter at denne sinnsstemningen henger sammen med forventningene jeg har laget rundt leken de siste dagene. Så, det er liksom pest eller kolera med denne intense hunden. Jeg har i hvert fall ikke så langt klart å finne den rette knappen for å få henne til å veksle mellom kul fot og så intensitet, forventning og samarbeidsvilje når hun ”slipper løs” på oppgaven.
Vel, planen for dagen var fremmadsending gjennom mange terrengskifter og mye vegetasjon. Denne myra er egna for sånne oppgaver siden det er mange grøfter og stier som krysser området.
Petra fikk være i bånd på de fleste fot-etappene og hun hadde roa seg litt innen vi kom fram til treningsområdet.
Begynte nært og gikk lenger og lenger unna. Første gangen var hun med og la ut, så fikk hun sitt og bli, for det meste uten kobbel.
Hun løste oppgaven med å finne rett linje helt glimrende. Fulgte vel sikkert sine egne og mine spor, men hun fikk i hvert fall erfaring på å løpe rett fram gjennom/over diverse hindringer.
Avleveringene gikk ikke så verst, - hun fikk belønning med de nye dralekene sine. Jeg syntes det så ut på noen av avleveringene som hun et øyeblikk vurderte å sprette av gårde med dummyen, men i siste liten tok seg inn og kom hjem.
På slutten trente vi både enkelt og dobbeltmarkeringer. Med kobbel løst rundt halsen, så fikk jeg ingen situasjoner med knalling. Får heller trene mer med løs hund når jeg har medhjelpere tilgjengelig.
Så var det å gå tilbake, denne gangen med løs hund. Hun hadde riktignok (på samme måte som tidligere i uka) en episode hvor hun plutselig forsvant fra fot og løp tilbake der vi hadde trent. Åpenbart en forventning om at jeg kunne ha lagt igjen noe. Når en har så mye jaktlyst som Petra har, er det tydeligvis aldri fri oppi det lille hundehodet. Tankene kretser rundt neste apport - hele tiden…..
Det ble sykkeltur i dag, - hver sin mil.
Så var det min tur til å være treningsansvarlig. Jeg møtte opp litt tidlig og la opp noen oppgaver til oss fire ekvipasjene.
Vi begynte med noen markerings og dirigeringsøvelser. Først en dobbeltmarkering hvor hundene skulle hente én. Så enda en markering og de to siste skulle hjem. Etterpå fikk en annen hund en blind dirigering. Så bytte vi på hvem som kasta.
Etterpå fikk to og to hunder prøve seg på et sånt type feltsøk som vi fikk på prøva i Danmark. Gå sammen med hunden og søke av et område - og dette på tid.
Starte ettermiddagen med tur i skogen med begge. Så fikk de hver sin apporteringsøkt mens den andre venta i bilen.
Jeg begynte med Petra. Brukte stien som terrengskifte og la igjen dummy ute i terrenget, bygde opp avstand. Brukte både trær som lå på tvers og kvisthauger for å lage litt hindringer underveis.
Petra var på et tidspunkt skikkelig rampete og den tobente ble veldig streng. Ikke gøy å bli så streng, men når det kommer fra hjertet ser jeg at Petra tar det til seg.
Etterpå fikk Carmen en liten økt med dobbel/trippelmarkeringsøvelser. Hun storkoser seg når det endelig blir hennes tur til å være med. Veldig opptatt av å løse oppgaven, og ufattelig samarbeidsvillig sammenligna med Petra.
I dag er min fine svartfrøken 6 år! 6 år!! Helt utrolig hvor fort tiden går! Carmen er en hund med både positive og negative sider, - som de fleste hunder. Generelt har hun vel styrkene sine der Petra har sine svakheter og omvendt.
Det er veldig mye jeg setter stort pris på med Carmen. Hennes ”will to please”. Hennes svært spontane apportering, enten det gjelder dummyer, kaldt vilt eller varmt vilt. Hennes fantastiske evne til å slappe av og stresse ned innendørs. Carmen er en hund det er kjempelett å sette bort til en hundevakt. Hun merkes nesten ikke. Og kan være rolig og grei hele dagen, enten hun får aktivisering eller ikke.
Hun har lært meg utrolig mye om retrieverjakt. Og hun har vært mitt læringsprosjekt, og sånn sett fått ”lide” av at jeg har måttet lære meg dette ved å prøve og feile med henne. Også har jeg lært så utrolig mye om meg selv ved å ha Carmen. Håper og tror jeg faktisk har blitt et bedre menneske gjennom alt jeg har lært og opplevd med Carmen. Hun har en helt egen plass i hjertet mitt!
Jeg starta ettermiddagen med sykkeltur med hundene - hver sin mil ved siden av sykkelen. Som vanlig er det som fløyel å sykle med Carmen, etter mer sandpapiropplevelse med Petra. Jeg håper stadig på at Petra skal følge enklere med i sykkelens tempo, uten å dra i alle retninger.
Etter trim var det tid for trening, og jeg kjørte bort til et av de få jordene som fortsatt ikke er pløyd (dagen etter viste det seg at det var siste dag det ikke var pløyd….).
Petra hoppa og spratt rundt meg og hadde tydelige forventninger til at noe moro skulle skje. Og, det er jo bra at hun forventer at det morsomme har med meg og gjøre istedenfor at hun aktiviserer seg på egen hånd.
Etter litt markeringstrening inn i ekkelt terreng gikk vi tilbake. Tanken var at Petra skulle gå pent ved siden av meg, men hun ”knalla” tilbake til området vi hadde vært i, tydelig i forventning om at jeg hadde lagt igjen noe. Men, det hadde jeg jo ikke, så hun fikk ingen belønning for det.
Carmens tur, også hun veldig lykkelig over å være i sentrum. Hun fikk prøvd seg på doble markeringer i vanskelig terreng, blant annet noe nedfallstrær som skapte litt utfordringer for henne for å få tak i dummyen.
I dag trakk vi vekk fra jordet og var i skogen på kurs. Begynte med markering som falt ned skjult bak en liten knaus. Lett å miste retning når en ikke går rett på terrengskiftet.
Fot i skogen - vanskelig i oppover og nedoverbakke.
Nok en markering med terrengskifte - på skrå over trestamme. Lettere enn den opp knausen, kanskje fordi det var bedre referansepunkt.
Etter en pause fikk Petra demonstrere kvalifiseringsprøve. Heldigvis ”bestod” hun nok en gang.
På slutten fikk alle prøve seg på viltapportering. Ikke helt lett når hundene ikke var vant til det.
Som i går - tur med hundene våre etter kurset.
Konklusjonen etter de fire kursdagene er at det har vært lærerikt og veldig hyggelig. Flinke kursdeltagere!
.JPG)
