26.05 Fantastisk utstillingstrening

Før kveldens utstillingstrening, ble det en liten tur i skogen med hundene i finværet. Jeg hadde en plan jeg hadde lyst til å prøve ut med Petra. Jeg har jo slitt litt med at Petra henger over dummyen ved opptak.

I dag hadde jeg bestemt meg for å introdusere tennisball som belønning for levering av dummyen. Prøve å få henne til å ha det så travelt med å komme hjem at hun ikke har tid til å tøyse med opptaket. Og det funka rett og slett suverent. Hun ble overlykkelig da hun skjønte at det var mulig å få bære på en tennisball når hun hadde levert dummyen.

Og hun fikk ikke noen ville røkk av å få tak i en tennisball, heller, men leverte den pent tilbake.

Selvsagt fikk hun etter noen sånne belønninger litt slurvete avlevering, så jeg skal nok ikke overdrive det. Og passe på å minne henne på at avleveringer skal, som før, være “stemplinger” i min hånd.

 

Etter økta i skogen bar det av gårde til utstillingstrening. Tusen takk til avdeling Oslo, med Roger, Henriette, Jonna og Nina for kjempefin utstillingstrening på Ekeberg i kveld.

Det var satt opp fire ringer, med én “dommer” i hver ring, og labradorene hadde egen ring. Så sirkulerte dommerne rundt. Jeg valgte å kun trene Petra i dag, siden det bare er hun som skal stilles ut denne uka.

Fine Petra oppførte seg helt eksemplarisk. Tydelig at hun hadde knekt noen koder siden forrige mandag. Det var rett og slett vesentlig forbedring siden sist. I dag brød hun seg ikke om de andre hundene, selv om de snuste på henne. Hun løp så vakkert rundt i ring og stilte seg så pent opp at vi faktisk ble “best pga prestasjon” i en av rundene!

Selv om jeg foreløpig ikke kan få flytta på bena hennes, så var hun litt flinkere i dag til selv å stille seg opp riktig. Og til å bli stående stille selv om jeg rygga.

Jeg sier som jeg har sagt mange ganger før - utstillingstrening ruuuler når det gjelder sosial trening. Helt topp at hundene får mengdetrening i å være tett på fremmede mennesker og fremmede hunder!

Carmen har lært masse om å være trygg på omgivelsene gjennom å være med på utstillingstrening. Våre (noen av dem litt “skranglete”) jaktlabber trenger sosial trening også, ikke bare jakttrening.

Og det å være trygg er kjempeviktig for en hunds velferd. Så, det må en jo virkelig tilstrebe å trene hunden på. Særlig hvis den ikke er “naturlig trygg” i utgangspunktet.

Mye kan læres. Tenkte på det i dag da jeg satt og venta på at treningen skulle begynne. Da hadde jeg med begge hundene ut. Satt der på stolsekken med begge bundet fast og slappa av i sola. Så kom en helt fremmed (retrievereier) og slo av en prat. Hun var veldig kontaktsøkende ovenfor Carmen, og Carmen syntes det var helt topp. Hurra, - utstillingstrening og folk med masse godis i lommene!

Jeg skal jo ikke mer enn et par år tilbake, så hadde et sånt møte med et fremmed menneske vært litt ugreit for Carmen. Men, Carmen har blitt tryggere og tryggere med årene. Ikke bare pga utstillingstrening, selvsagt, men det har også bidratt positivt. Og jeg tror at med det nevnte tilfellet i kveld, så fikk Carmen positive assosiasjoner til en sletting med masse godbiter og hyggelige folk.

Vel, etter en veldig fint kveld dro vi hjem. Og nå tenker jeg at vi burde være godt forberedt til utstillingen på torsdag.

25.05 Vanntrening med de unge

..

I dag prøvde jeg å lure Carmen. Jeg skulle nemlig ut på trening med Petra (uten å ta med Carmen) - til et tjern sammen med et par-tre andre ekvipasjer.

Av erfaring gir Carmen en god dag i at jeg går, også om jeg tar med meg Petra - dvs på hverdager. Når jeg bare skal på jobben. MEN, når jeg driver og romsterer og pakker sekken, dummyer, vest, og diverse. Ja, da skjønner hun at nå er det trening på gang. Og da er det IKKE ok å bli etterlatt hjemme.

Så, i dag pakka jeg mesteparten av tingene før hundene stod opp, og før de fikk frokost, sånn at fokus var et annet sted. Plasserte sekken helt ferdigpakka ute i gangen. Og var spent på om jeg kunne ta med Petra og gå uten at Carmen brydde seg om det….

1-0 til meg, - Carmen skjønte faktisk ikke hva som skjedde. Hun lå langflat på gulvet og var helt avslappa da jeg kom meg ut i gangen med Petra.

Så var det å kjøre av gårde og møte de andre to ekvipasjene på parkeringsplassen. Vi hadde en times vei å gå opp til tjernet. Og takket være litt regn i lufta var det rett og slett ingen andre mennesker som skulle på tur i området i dag. Vi hadde skogen helt for oss selv.

Vi fikk altså en fin etappe hvor hundene måtte gå pent opp til tjernet.

Siden vi hadde to unghunder og en 2-åring, måtte vi tilpasse oppgavene litt, sånn at det ble noe for begge nivåer.

Vi begynte med litt jaktlydighet i skogen. Fot, sitt og bli, stadga under kast og innkalling. Og også enkelmarkering over en trestamme for å trene kommandoen “over”,

Så fikk ungdommene litt sidedirigering før vi etter hvert peila oss inn på vannoppgaver.

Medhjelper på andre siden av vannet med 2-åringen og oss unghundekvipasjer på hitsiden av vannet. Så kasta altså medhjelperen dummy på land etter først å ha sendt sin egen hund på dirigering over til vår side av vannet.

Jeg var skikkelig spent på Petra. Vi har jo vært ved dette vannet før, og da fikk hun svømme rundt på egen hånd. Og hun har jo også trent ved det andre vannet - med kast over til noen småøyer. Men, over til den andre siden av tjernet, - ja, det ble jo noe helt annet.

Petra klarte seg veldig bra, synes jeg. Helt tyst og kul, gikk fint ut i vannet på kommando. Ingen vill hopping, sånn som Carmen driver med, nei, hun bare gled ned i vannet. Og svømte raskt og effektivt over. Så nølte hun vel litt i opptaket og litt før hun gikk i vannet på den andre siden, men hun forstod jo ut fra terrenget at det ikke var noen idé å prøve å finne en vei rundt.

Avleveringen var også kjempefin - i hånd og uten noe risting først. Litt smågal ble hun etterpå, det har jeg sett før også når hun er våt. Da får hun lyst til å rase rundt i terrenget og rulle seg i lyngen.

Vi hadde også med startpistol i dag - fikk prøvd ut min nyinnkjøpte. Var nemlig blitt lei av startrevolveren jeg hadde, som klikka oftere enn den virka.

Helt til slutt tok vi fram viltet. Jeg prøvde faktisk ikke Petra på noen apportering på land med viltet, bare på vann. Det viste seg at hun trengte mer støtte for å komme seg over vannet denne gangen.

Jeg tror forklaringen var så enkel som at kasteren hadde stilt seg på et annet sted enn da det ble kasta dummyer. Og jeg vet jo fra før at lille Petra har kjempegodt minne. Så, jeg tror rett og slett hun ble forvirra over at det nå stod noen på et helt annet sted enn ved de markeringene som hadde vært med dummyer. Så, da kom hun heller svømmende hjem igjen.

Nytt forsøk og denne gangen snakka medhjelper på den andre siden til henne og oppmuntra henne. Og da gikk det helt greit.

I vann er det jo vanskelig for dem å tøyse med grep, de må bare holde fast. Så, viltet kom veldig fint hjem uten noe “omtak”. Av en eller annen grunn hadde hun i midler tid mer lyst til å riste seg før avlevering enn med dummy. Ellers har jo dette med riste-problematikk vært helt fraværende med Petra. Virker vanligvis ikke som hun har noe særlig behov for å riste seg etter å ha vært i vannet.

Veien ned fra tjernet igjen forløp i lugn og ro. Tre trøtte retrievere som tusla ved siden av oss.

Hjemme igjen ble det en kort middagspause før jeg tok en sykkeltur med Carmen. Godt for henne å få strekke ut.

Kvelden ble meget rolig. Tydelig at Petra var sliten etter dagen.


 

 

24.05 Pels- og fjærtrening

Få ting får meg så kjapt ut av senga som den umiskjennelige lyden av en hund som brekker seg. Dagen i dag hørte med blant de sjeldne - ingen planer, faktisk. Ikke noe klokkeslett å holde. Med andre ord, kunne jeg sove så lenge jeg ville… Ah! Deilig! Men, så var det denne lyden, da, - på et tidspunkt hvor jeg faktisk godt kunne ha sovet en time til. Og lyden kom fra Petra.

Ikke annet å gjøre enn å komme seg opp, og superkjapt få dyret ut i hagen. Men SKULLE hun kasta opp, da?? Neida, men hun hadde veldig lyst på frokost. Så, hva er konklusjonen - enten en veldig smart hund? Eller - stakkars hund - så sulten at hun var helt kvalm!?


For øvrig ble det MIN tur til å bli kvalm da jeg starta på turen i dag. Og Petra var visst sulten.... Ikke appetittvekkende å se noe jeg trodde var en diger hundedritt forsvinne inn i gapet hennes. Og enda verre ble det da jeg så dopapiret…..

Syntes rett og slett det var så ekkelt at jeg gikk og brakk meg på vei tilbake til bilen. Jeg orka altså ikke tanken på at Petra skulle apportere de medbrakte pelsdummyene. Så dermed gikk jeg tilbake til bilen, på p-plassen ved bensinstasjonen. Og der ble det full munnvask med masse vann og torky-papir. Etterfulgt av en runde med våtservietter. Folk lurte sikkert på hva slags overrenslig hundeeier jeg var som vaska munnen på bikkja med våtservietter. De skulle bare visst hva hun nettopp hadde satt til livs!!

Vel, etter denne noe ugreie starten på turen, kom vi oss omsider inn i skogen og oppsøkte en ny del av den drenerte myra.

Siden Petra tidligere har vist at hun skiller på pelsdummyer og kanvas, var dagens treningsdummyer kun laget av pels. I forskjellige størrelser.

Carmen fikk sitte bundet til et tre, mens Petra og jeg trente sidedirigering. Også har vi så vidt begynt på ut.

Prøvde også i dag å legge to på linje til siden. Ellers fikk Petra sitt første møte med den digre 2,5 kg kaninen (altså dummyen). Den strevde hun med å få med seg, glapp den underveis, tråkka på enden av den osv.

Jeg prøvde meg da fram med å sette henne i bånd, og la Carmen apportere ”kaninen” mens Petra så på. Henta på nytt fram Petra og syntes vel at hun fiksa oppgaven bedre da. Få fram litt konkurranse, altså. ”Om du ikke skjerper deg og bærer ordentlig, får Carmen lov å hente den”…

Petra fikk ellers hente noen markeringer også. Jeg prøver å vurdere hvor bra hun søker og avbryter hvis det blir for mye spring og hun fjerner seg for mye fra nedslaget. Da får jeg heller kaste på nytt.

Helt til slutt ble det en runde med vilt. Ikke helt fornøyd med grepet hennes, hun vil helst løfte dem etter hodet. Så, brukte litt tid på å få henne til å holde de riktig, og jeg rygga sånn at hun fulgte på, så skrøt jeg masse av henne.

Hadde nytt kast, og synes hun hadde bedre opptak/grep da.

23.05 Sykkeltur og trening

I dag fikk begge hundene hver sin sykkeltur. Jeg tok Petra til slutt og kombinerte med litt trening i en kabelgate på tvers av sykkelveien. Med sykkelen stående parkert inni skogen.

Sist jeg var i den kabelgata var det veldig trangt og fullt av vegetasjon. Fortsatt er det veldig mye løvtrær der, men det var noe som var mer rydda enn sist.

Petra og jeg trente fot, og det var neimen ikke enkelt med det underlaget som var der! Vissent gress og myrlendt, skjulte råtne greiner under gresset, og dessuten diverse bjørkekratt. Vanskelig å fote seg for både tobent og firebent.

Hun fikk noen korte markeringer hvor dummyen landa i buskas. Så ble det også noen korte sidedirigeringer.

Er nok kanskje et terreng som passer bedre for hunder som har kommet lengre i treningen enn Petra, men vi fikk i hvert fall trent litt fot, da.



 

22.05 Varme dager

Det har vært skikkelig varmt i dag. Så varmt at jeg slo fra meg tanken på å sykle med hundene. Faktisk venta jeg til kvelden med å dra ut med dem. Fant et nytt område i den drenerte myra.

Her har jeg jo gått forbi mange ganger og trodd at det var en våt myr. Men, takket være dreneringen, så er det faktisk et tørt jorde. Du verden! Et fint treningsområde, med andre ord.

Petra fikk trene markeringer i høyt gress. Hun trenger jo å utvikle syn og minne. Så fikk hun også gå på noen skjulte fremmadsendinger på skikkelig kort avstand, - type 2-3 meter. Bare for å få henne til å stole på retningen jeg peker i.

Avslutta med å gå tilbake til stien og trene sidedirrigeringer. Denne gangen med to på linje til høyre. Kasta en forstyrrelse til venstre mellom den første og den andre sidedirigeringen til høyre.

Og det gikk fint, selv om hun hadde en liten tanke om å titte etter markeringen.



 

21.05 Stjernegjengen på myra

Jeg dro litt tidligere av gårde til myra i dag, sånn at jeg rakk en liten treningsøkt med Petra. Vi gikk fot på parkeringsplassen og i skogen.

Så fikk hun prøve seg på litt forskjellige dummyer. Og da fant jeg ut noe som i grunn har sett før også, når jeg tenker meg om. Ikke overraskende synes hun at pelsdummyer er det aller morsomste. Og derfor kan det bli feil, om jeg blander kanvas og pels.

Det virka rett og slett som hun lette videre etter en pelsdummyer selv om hun helt åpenbart hadde lokalisert kanvasdummyen. Ikke blande dette i videre trening, altså.

Hun hadde for øvrig noen raptuser i dag. Det er i situasjoner hvor hun skal gå fot fram og tilbake, og hun vet det ligger noe ute. Da kan hun altså finne på å stikke. Men, hun knaller aldri fra fot når jeg kaster.

I motsetning til Carmen, blir hun ikke det minste bekymra selv om jeg brøler til og løper etter henne. En må virkelig være “på” HELE tiden når hun er løs!

Vel, Petra fikk vente i bilen mens vi trente med elitehundene. Vi hadde et opplegg hvor én stod på andre siden av vannet og kasta til to sider, og tre stod på linje. Så fikk to hunder hente markeringer og én en dirigering.

Jeg ble kaster i starten og de andre fikk seg noen runder med oppgaver. Så var det Carmens tur til å få hente de tre oppgavene i tre runder med kast.

Synes hun var kjempeflink til å markere. Og hun har blitt ganske så flink til å gå rett ut i vann der jeg peker. Det gikk ikke så verst på dirigeringen heller.