Nok en sykkeltur i dag - i tussmørket. Tror nok Carmen har et veldig ambivalent forhold til sykkelen. På den ene siden er den kjempeskummel og det gjelder å holde seg litt på avstand. På den andre siden kan den lage noe veldig morsomt; - nemlig fart.
På kvelden tok vi en tur på senteret. Carmen fikk være med på en fellesdekk - bra trening for henne.
Så var turen kommet til forsøk nummer 2 på tredemølla. Hun var vesentlig mindre stressa enn sist. Og hun ville i grunn tilbake til tredemølla hele tiden - for det var jo når hun var der at hun fikk Frolic!
I dag bøtta det ned i løpet av arbeidsdagen; - det var rett og slett typisk novembervær. Riktignok letna det litt på ettermiddagen, men det føltes som det ble mørkt omtrent før jeg kom meg hjem.
Jeg droppa sykkelturen, og gikk isteden en lang tur med Carmen, Fant ut at det faktisk var veldig lenge siden sist jeg gikk lang tur med henne.
På kvelden starta jeg ordentlig på prosjekt ”lære Carmen dekk i 2 minutter”. Begynte altså på kjøkkengulvet. Og hun klarte faktisk å ligge i 2 minutter, men det er klart jeg stod jo på kort avstand. MEN, vi får jo begynne der.
OG, tro det eller ei, men jeg tenker faktisk på å starte på et lydighetsstevne med henne i løpet av vinteren….
Vi rakk en sykkeltur før mørket innhenta oss. Men, nå spøker det for alvor for sykkelturene med mindre ”mor” får somla seg til å legge om til piggdekk på sykkelen, samt gå til innkjøp av en bedre hodelykt.
På kvelden gikk turen til senteret og deltagelse på appellmerke-prøve. Krav for å få dette merket er at hunden må få poeng på samtlige øvelser, dessuten klare minimum 90 poeng. Carmen fikk 111,5 poeng, men dessverre 0 på dekken, og klarte dermed ikke merket. Nok en gang var det altså dekk i 2 minutter det skorta på. Først satte hun seg opp, og så kom hun løpende til meg.
Her må vi nok begynne å trene mer ”realistisk” ift selve prøveformen. Altså at jeg står helt stille på avstand, og ikke tusler rundt og belønner henne.
På de andre øvelsene var Carmen heller ikke helt på topp. Litt prega av at hun nærmer seg høyløpsk, og veldig interessert i å snuse i bakken.
Så leser vi ”vintertid” - stilte altså klokka tilbake en time. Dermed ble formiddagen en time lengre! MEN, det er også eneste lyspunktet. For kvelden, altså dagslyset, ble jo brått en time kortere. Hva i all verden er vitsen med å stille klokka tilbake?? Ja til sommertid hele året, ja gjerne med sommertid+ i de mørkeste månedene!! Poenget må jo være å ha mest mulig dagslys på ettermiddag og kveld. På formiddagen er vi jo bare på jobb uansett.
Vel, det var lenge siden en søndag formiddag uten ”program”; - veldig bra med en rolig dag en gang i blant, så en f. eks. kan få prioritert litt husarbeid og hagearbeid.
På kvelden var det igjen tid for en økt i Mossehallen sammen med andre retrievere. Veldig grei ro-trening. Gå på linje, trene sitt og bli på tross av dummyer som ble kasta. Forholde seg løs og rolig rundt foten. Slappe av. Carmen klarte seg fint. Dessuten hadde hun rolle som ”fristerinne”, nå på dag 8 i løpetida.
Hyggelig trening på jordet sammen med golden unghund i det nærmeste nabolaget. Suverent å ha en treningskompis noen få hundre meter unna. Utrolig lettvint, da, bare å spasere bort og gå videre sammen bort på jordet. Greit å slippe å kjøre til Østfold eller Brårud HVER gang jeg skal trene. Skåret i gleden er at den andre treningskompisen mista hunden sin for en uke siden; - Carmen og jeg hadde jo sett fram til å ha ikke bare én, men to ekvipasjer å trene med i nærområdet….
Kjempefint for Carmen med litt fredelig trening i den fasen hun er nå. Jeg har ikke behov for noen voldsomme greier med apport kaster osv nå for tiden. Nå gjelder det å få Carmen styrbar, legge på forstyrrelser, få innprenta at hun skal følge håndsignal osv.
Vi starta med litt ro (med te og lefse!) på stolsekken. Så var det fram med gjerdestolpene og firkanten.
Jeg trente Carmen som jeg har pleid i det siste med å gå firkanten rundt og sende til det diagonalt motsatte hjørnet. Prøvde meg også på en sidedirrigering, men det gikk ikke noe særlig bra. Det skjønner hun rett og slett ikke enda.
Avslutta med et par runder med forstyrrelser for Carmen. La ut en dummy veldig diskret på vår vei forbi stolpen. Tilbake i ”utsendingshjørnet” kasta jeg, med litt lyd, en dummy på utsiden av firkanten. På første forsøket sprang hun mot dirigeringen, men tok en bue og ville til markeringen. Dermed måtte hun kalles hjem igjen. Så løp hun rett på.
Jeg gjentok øvelsen, og denne gangen ble det enda vanskeligere siden dummyen havna nærmere firkanten. Og lillefrøkna gjorde akkurat som hun skulle. Spikra markeringen, hørte på ”mot” og løpe som en rakett ut til dirigeringen, og rett på markeringen etter å ha avlevert.
Flinke lille Carmen!!
Golden unghunden var for øvrig også kjempeflink, og fikk jo presentert opptil flere helt nye øvelser. Det blir moro å følge ekvipasjen framover!!
Nok en gang er bildene kun illustrasjonsfoto fra tidligere (det har ikke vært det helt store fotoværet i det siste).
http://hundfotografier.se/wordpress/
