07.08 Kursdag 2

Party til Gjermund

Nemi til Gunnhild og Robert

Kayla til Jens

En felles treningsfilosofi for hele helgen var dette med å lage flere områder, og tilpasse påvirkningen på forstyrrelsen etter hver. Vi begynte dermed med å lage området ved å la hunden se at vi kasta ut dummier.

Poenget med flere enn ett område var å aldri la hunden tro at det bare er ett alternativ. Alltid ha minst to potensielle oppgaver. Lære hunden å bli veldig konsentrert på oss fordi den ikke kan vite hva vi finner på neste gang.

I begynnelsen når hunden er fersk, kan vi gjøre det området der den SKAL hente først mest interessant, med skudd og kast, men etter hvert må vi øke vanskeligheten ved å ha minimal eller ingen påvirkning på den som skal hentes først og masse påvirkning på den som skal hentes etterpå.

Som belønning fikk hunden hente det som opprinnelig ble kasta ut som forstyrrelse. Asbjørn synes ny apport fungerte best som belønning, og ikke godbit.

Typisk eksempel var å skyte ut med Bumper boy for så å dirigere hunden til et helt annet område. Så fikk den Bumper apporten til slutt, som belønning.

Jeg synes Carmen klarte bra å slippe den forstyrrelsen som ble kasta ut, altså at hun villig snudde seg sammen med meg mot det som var lagt ut. Dette gjaldt også når Bumper Boy ble brukt til å fyre av dummes, etter en kvakkelyd.

Ganske heftige saker. Men, den lille prinsessen var superkult og lugn og hadde absolutt ingen tendens til noe knalling eller lyd. Deilig å stå på linja, nabohunden løper som en gal ut mot sin apport, og jeg kan være 100% trygg på at min lille hund blir sittende helt stødig og se på!

06.08 Kurs med Asbjørn

Dagens bilde er av Asbjørns Moira og Emma.

Dro av gårde på kurs utenfor Kongsberg i dag - med Asbjørn Kristiansen. Jens hadde fått låne kameraten sin sitt fantastiske småbruk, godt utstyrt med både kaffemaskin, toalett, dusj og diverse sengeplasser. Vi var til sammen 7 ekvipasjer i helgen; - 5 med Jaktlabber, en med Golden og en med Flat. Og folk/hunder bodde både i hus, campingvogn og telt. Ellers var det veldig koselig å bli bedre kjent med folk i avdeling Vestfold/Buskerud - fint å knytte nettverk til andre Retrieveravdelinger!

Asbjørn begynte med å snakke litt om sin filosofi. Litt annerledes enn mye av det jeg har hørt på kurs det siste halvåret. Han var ikke så opptatt av streng disiplin og ”lydighetspirk” rundt foten. Alt dette om ”grunnskole”, at det var så fryktelig viktig med fot, sitt og bli, avlevering osv. FØR en kunne begynne med noen ordentlig apporteringstrening.

Mente en sånn tilnærming rett og slett kunne stresse hunden. Og få fram pip. At en måtte gi hunden tid fram til den var 3 år med å få tingene på plass, istedenfor å forlange så voldsom perfeksjon av en ung hund. Og han var altså ikke redd for høyt trykk, med f. eks. Bumper boy, men redd for overdreven disiplin.

Han var også skeptisk til å problematisere så mye at en liksom bare skulle jobbe med ett moment i ukevis, uten å tenke helhet.

Vi fikk også en kort økt på jordet (uten noen Bumper boy!). Og denne kvelden må jeg innrømme at jeg ble kjempebekymra over Carmens avleveringer. Det skjedde nemlig noe helt nytt i hennes karriere - hun bare tøysa med avleveringen. Løp rundt som en gal på jordet, kasta dummyen opp i lufta, hoppa i bukkesprang bortover og var helt umulig å kalle inn. Årsaken? Jo, sånne markeringsdummies med sløyfebånd på. Jeg fant ut at Carmen faktisk aldri tidligere har prøvd å apportere sånne, så hun hadde rett og slett ikke kompetanse på å gripe dem. Prøvde å bære/dra dem etter sløyfebånda, og da ble det jo bare tull.

Det viste seg for øvrig resten av helgen, at dette kom seg etter hvert, og hun avleverte ordentlig igjen!

05.08 Slutt på hyttetur

Etter noen deilige og avslappende dager på hytta var det i dag tid for å snu nesa hjemover til Ås igjen.

04.08 Skogstur

Carmen var helt seg selv i dag, heldigvis, etter gårsdagen brennmanet-opplevelse.

Vi gikk en tur til en nærliggende skog i dag. Carmen fikk først øve på å gå pent/fot langs veien. Vi fikk trent fot i skogen. Og som sist, nærsøk med stopp.

Vel hjemme trente vi ”vannavlevering”. Hvordan? Inne på kjøkkenet, tok masse vann fra springen i fjeset hennes. Og mens hun var dryppende våt av vann og hadde lyst til å riste seg, putta jeg dummyen i munnen hennes og kommanderte hold. Etter å ha holdt litt på dummyen, takk og ostebit som belønning.

Så får jeg se om det er noen overføringsverdi, når hun senere kommer opp fra vann og har lyst til å riste seg. Hun var skikkelig flink på kjøkkengulvet, i hvert fall!

03.08 Brennmanet

Carmen og jeg fikk besøk midt på dagen i dag, og det ble utnytta ved å få gjesten til å kaste noen dummyer for Carmen. Vi jobber med ritualet vårt på markeringer, få vist henne tegn før hun løper.

På ettermiddagen tok Carmen og jeg en tur i skogen og trente først nærsøk. Jeg bandt henne til et tre og la ut fire dummyer på samme sted som i går. Så sendte jeg henne fra fire forskjellige steder mot dette området, og blåste stopp/sitt før hun skulle søke.

Synes hun stoppa kjempefint. Samtidig er hun så var på mitt signal, at hvis hun oppfatter kommandoen som for streng kan hun finne på å komme hjem igjen. Men, for det meste satte hun seg altså like ved dummyen og venta fint på nærsøkssignalet.

Vi fortsatte med en tur ned til sjøen. Først litt miljøtrening på flytebrygga. Der har hun ikke vært siden hun var liten valp, og det vart tydelig på haleføringen at det var litt skummelt.

Jeg slapp henne løs i vannkanten og hun hadde det gøy med å løpe rundt på stranda. Plutselig ble hun veldig interessert i noe borte på noen steiner og før jeg fikk forhindre det, så jeg at hun spiste på noe, for så å rulle seg i det. Da vi begynte på turen tilbake til hytta starta det - oppkast. Det hadde sikkert ikke gått mer enn et minutt siden hun spiste, noe jeg i ettertid er ganske sikker på var en brennmanet.

Hun brakk seg noe så enormt, om igjen og om igjen. Og kasta seg helt hysterisk over gress i veikanten. Da vi kom hjem fortsatte gresspisinga. Hun kasta opp gress 3 ganger, - enorme mengder hver gang. Og drakk massevis med vann.

Jeg prøvde å få i henne en kortisontablett, men den kom jo bare opp igjen.

Etter hvert roa hun seg, men fortsatt med en voldsom hikke. Hun hikka faktisk i over 2 timer sammenhengende etterpå, også av og til etter å ha lagt seg til å sove. Virka ganske sliten, stakkar.

Hun sov tungt, når hun først sovna, og måtte vekkes til en liten porsjon kveldsmat kl 21. Huffameg, for en opplevelse!

02.08 Hyttetur

Hittil i ferien har det vært tett program, men nå blir det noen avslappende dager på familiens hytte. Og hytta har fått standardheving siden sist. Nå har det nemlig blitt offentlig vann og kloakk her. Skikkelig luksus med vannklosett, da! Og vannet fra springen er trygt og godt å drikke. Litt mer rørleggerarbeid igjen, så blir det både dusj og vaskemaskin også. Skikkelig helårshytte.

Bra jobba, Pappa, - som har stått på og gjort en stor jobb her ute.

Etter å ha pakka ut diverse, tok Carmen og jeg en tur til sommerbutikken. Medbragt noen dummyer og tok en liten treningsøkt i skogen. Fikk prøvd de nye dummyene jeg kjøpte i Hemsedal - 150 grams. De funka fint. Fikk sendt henne på et nærsøk med stoppsignal. Hun stopper kjempefint!

Og hun fikk prøvd et par markeringer i høyt buskas.

Ellers en avslappende ettermiddag. Det gjør ikke noe om det skjer litt lite nå, etter så mange tøffe dager i Hemsedal.

01.08 Farvel Hemsedal

Så var en fantastisk uke over, og det var bare å pakke ut av hytta og inn i bilen og snu nesa sørøstover igjen. Det har vært supert å være her, og vi kommer tilbake neste år!

Vel hjemme tok jeg meg kraftig sammen og fikk gjort den siste innspurten på beiseprosjektet. Godt å bli ferdig og fortsatt ha mer ferie igjen.