03.10 På tur

Mer normalt høstvær i dag - vind og regn.

Carmen og jeg fortsatte med turopplegget vårt i dag, både på morgen og ettermiddag. Dvs morgenturen ble litt utpå formiddagen, det er jo tross alt lørdag. Og da var det jo ikke mørkt lenger, og dermed ikke så skummelt.

Ellers er Carmen generelt veldig oppmerksom på disse turene, det er tydelig at hun har litt mer å holde styr på enn ute i skogen. Hun er veldig våken og alert og legger merke til alt som skjer i omgivelsene. Noe av det som skjer nå for tiden er høstløv som blåser rundt med vinden. Og det er veldig interessant; - det syntes jo de forrige to labradorene mine også.

Noe annet veldig interessant på ettermiddagsturen var en automatisk gressklipper - du vet, en sånn maskin som bare kjører rundt på egen hånd og klipper gresset. DEN syntes hun var skummel, hun som aldri er redd for maskiner, biler og tog! Fysj a meg - noe så ekkelt som den greia som bare bevega seg rundt og rundt, til dels mot henne også. Jeg syntes ikke akkurat jeg kunne spasere inn i hagen til folk så hun skulle få undersøkt klipperen på nært hold, heller…. Så hun fikk nok ikke avreagert ordentlig på den.

Ellers har jeg oppdaga nok en Carmen-favoritt de siste par dagene. Hun liker jo all slags bær og frukt, men har nå funnet ut at hun også elsker nyper! Vi har passert en lang nypehekk i nærheten av universitetet og hun gjør alt hun kan for å få med seg flest mulig, - gjerne rett fra buskene.

02.10 Morgentur

Denne uka har jeg gått morgentur rundt i nabolaget med Carmen hver dag; - og det har jeg ikke gjort tidligere. Før har hun bare fått løpe løs rundt på de store plenene ved borettslaget, evt. i skogen. Men, nå er vi over i den kalde og mørke årstiden, og det er på tide å institusjonalisere det med å gå tur. Hun var veldig forskrekka første gang vi tok turen. Lav haleføring og veldig skvetten. Det virker som hun er litt mørkredd. Jeg har nemlig gått samme runden på ettermiddagen i dagslys, og da har hun oppført seg annerledes.

Desto større grunn til å fortsette med rundene. Jeg har funnet ut at jeg skal gå samme runden hver dag, og når hun virker trygg nok utvider vi eller endrer rute. Hun har gradvis blitt tryggere, men det er likevel et stykke igjen til hun synes det er helt greit.

I dag fikk vi også en litt spesiell start, siden vi kom ut av blokka akkurat i det postdama var på vei til postkassa. Dette viste seg å være en veldig hundekjær postdame som hadde mange hunder hjemme. Og hun ville så gjerne hilse på Carmen og satte seg ned på huk og rakk ut armen. Det er omtrent det verste et fremmed menneske kan gjøre med Carmen - noe så rart som å sette seg på huk! Da hun reiste seg opp gikk det mye bedre. Og etter et par minutter syntes Carmen at hun var riktig så morsom å hilse på.


På ettermiddagen gikk vi også tur - må jo utnytte det fantastiske høstværet mens vi har det. Vi gikk litt i skogen og litt i “byen” - var ute helt til solnedgang. Da var vi både slitne og sultne begge to, og det var godt å komme i hus.

01.10 Lang spasertur

For første gang gikk jeg langt med Carmen i bånd. Veksla på å ha kobbelet i selen og i halsbåndet. I sele må hun lære seg å holde seg nært meg, uten at hun behøver å gå så veldig pent. Men, hun kan jo ikke sprette ut i veien eller strene inn i noen busker. Dette er litt vanskelig å skjønne for henne, men det går sakte framover.

Når jeg kobler over til halsbåndet hennes, skjønner hun mye bedre hva som gjelder. Vi hadde mange korte økter med gå pent/fot i dag; - og det ble jo en del forstyrrelser også, siden vi gikk ute ”blant folk”. Vi gikk bort på UMB og rundt på veiene på universitetsområdet, ute på de store plenene, langs fortau til og fra og rundt i boligområdet i nærheten. Vi var også nede i sentrum. Til sammen var vi ute nærmere 3 timer, inkludert en liten pause i bilen.

Tror dette er noe vi skal gjøre mye mer av, og at det er veldig nyttig og nødvendig miljøtrening for Carmen. Det handler ikke bare om å kunne bevege seg greit i bånd, men absolutt også om å oppleve alle mulige ting i miljøet, både folk som er interessert i henne og som ikke bryr seg om henne.

30.09 Vakker høstdag

Været er fantastisk flott om dagen - klart og kaldt. I natt var det faktisk en kuldegrad!

Tok en tur på sosial trening på klubben i kveld. Alf hadde treninga og fokuset var ro. Vi satte oss i en ring på stoler/stolsekker. I midten hadde vi et bord med kaffe og twist. Så var det bare å forsyne seg for den som fikk hunden til å ligge eller sitte i ro mens den tobente gikk frem til bordet.

Nok en gang imponerte Carmen meg stort. Den lille hunden min lå/satt der som en prinsesse mens jeg kunne tusle rundt i mange minutter, til dels langt unna henne. Hun holdt øye med meg, men med unntak av et par ganger, så ble hun stødig på plassen sin. Og hun var helt rolig og tyst. Fantastisk! Skjønner nesten ikke hvordan hun har lært det! Det må bare være noe som funker mellom henne og meg, sånn at når hun skjønner jeg ønsker hun skal holde seg rolig ved stolen min, ja, så gjør hun altså det. Ellers skal jeg innrømme at dette nok var enklere å få til med såpass mange folk og hunder rundt. Hun er jo litt forsiktig når det gjelder fremmede, og ble nok litt “trykka”, sånn at hun rett og slett ikke ønska å gå vekk fra teppet sitt.

Hun fikk selvsagt masse belønning; - jeg var stadig innom og gav henne godbiter. Også fikk jeg litt kaffe og twist, da, siden hunden oppførte seg så eksemplarisk.

29.09 Siste rest ute

Vi tok en tur på Jeløya dyreklinikk i kveld for å få fjerna den siste halve melketanna som satt igjen. Dessverre fikk jeg ikke vært med inn og sett på selv om jeg hadde lyst til det. Men, det hadde visst gått greit. Så nå er Carmen definitivt ferdig med melketenner og tannskifte. Et sår ble det jo etter resten de måtte trekke ut, men det pleier jo å gro fort i munnen.
Jeg tok henne en tur på vekta der borte og den viste 17,5 kg, nå som hun altså er et par uker unna 6 måneder. Betty veide det samme på tilsvarende aldre, mens Selma veide 24 kg (og var for tykk!) da hun var et halvt år.

Etter “operasjonen” var selvsagt Carmen litt groggy og fornøyd med å få sove i bilburet sitt. Men, etter en kjøretur til Sarpsborg virka hun helt seg selv igjen og så pigg og full av energi at jeg tok sjansen på å ta henne med ut for å observere jakttreningen.

Kveldens trening var lagt opp som en simulert andejakt, med både tyst på post, lange ventepauser, skudd med hagle og henting av “vil” (dummys). Carmen og jeg forholdt oss roligst mulig på sidelinja og bare trente sitte rolig og være stille.

28.09 Valpekurs - siste; kveld 11

Carmen fikk være med i bil på kurs i Oslo sentrum i dag. Jeg sørga for å være tidlig ute, parkerte i parkeringshus, og dermed var vi i gang med kjempefin miljøtrening for Carmen. Ut i det digre parkeringshuset med masse bilder og støy. Videre opp på Oslo sentralbanestasjon, med masse folk med baggasje, tog, høye stemmer i høyttalerne, butikker osv. Jeg stilte meg midt blant folk og trente kontakt med Carmen. Det så ut som hun bare stengte resten av verden ute og fokuserte på meg. Kjempebra! En liten prinsesse, altså.

MEN - etter lunsj kom terrorprinsessen fram. Da jeg kom tilbake til bilen hadde hun maltraktert den fine madrassen hun har i buret sitt, bitt hull i skitrekket og dratt ut masse av fyllet. Sukk! Nå har hun altså vært daglig i det bilburet siden jeg hentet henne, og aldri rørt den madrassen. Hm. Lurer på om hun har kommet i en bøllefase, rett og slett.

Litt vemodig med siste kveld på valpekurset; - både fordi det har vært hyggelige kursdeltagere og fordi det har vært hyggelige/dyktige instruktører. Tusen takk Alf Roger og Vibecke - for veldig fine uker med masse læring! Dette tar vi med oss videre gjennom vinteren.
I dag var temaene innkalling, gå pent i bånd og en liten stund med “nei-trening”.

Jeg ble mest imponert (igjen) over hvor flink den lille hunden min er til å gå pent i bånd. Denne kvelden gjorde jeg to forsøk. For det første prøvde jeg å skifte fra retrieverbånd til halsbånd med halvstrup og kobbel. Umiddelbart etter skiftet var hun i ferd med å strene av gårde, hadde altså ikke oppfatta at DET båndet også betydde gå pent i bånd. Men etter å ha snakka litt rolig til henne, skjønte hun poenget, og fortsatte å gå pent.

Forsøk nummer 2 var fri ved fot. Jeg gikk med henne i kobbel, og innimellom slapp jeg bare kobbelet og lot det slepe i bakken. Det så ikke ut som det gjorde noen særlig forskjell, hun fortsatte å holde seg ganske tett til mitt venstre kne, også i vendinger. Men, det er klart, jeg skal hovedsakelig trene fot med kobbel, til hun kan det bedre. Men, gøy å prøve det ut litt. Hun virka jo voksen for oppgaven.

Fortsatt har jeg ikke kalt denne øvelsen for noe.

27.09 Smaken på rå egg

Jeg tok en tur på dugnad i dag - fjerning av piggtråd hos oppdretteren til Selma - der vi altså skal ha jaktkurs om 1,5 uke. Det er jo et par måneder siden Carmen var der sist, og hun var atskillig tryggere nå. Før de tobente starta jobben med piggtråden fikk Carmen løpe litt rundt og blant annet se på hønene som gikk inngjerda - noe hun var veldig fascinert over å se på. Hun fikk for øvrig smaken på rå egg, siden hun presterte å apportere et av de to eggene som ble plukket og lagt i en bolle. Så gikk egget i stykker og det smakte jo så godt så hun likeså godt “apporterte” det andre også…!

Til slutt fikk Carmen hilse på en grei voksen labradorhann. Hun syntes denne “onkelen” var riktig så gjev og prøvde en taktikk med blanding av sjarmoffensiv og litt mer direkte tilnærminger. Veldig morsomt å se på.