12.09 Lydighet og spor i Ås

Møtte Kari og et par av hennes brukskompiser på Ås (!!) i dag. Vi har jo dette AntrozoologiSenteret (håper jeg stava det riktig!) her, hvor treningskompisene til Kari er medlemmer. De skulle trene lydighet, så jeg troppa opp som tilskuer. Det var jo helt fantastisk vær i dag, så vi nøt sola og varmen. Ellers tok jeg med Carmen ut på agility-banen og tok henne over vipphuska et par ganger. Det gikk helt fint.

Dessuten trente vi litt gå pent i retrieverkobbel/starten på fot. Det er unektelig enklest å trene på en åpen plass, og IKKE langs en sti. Dette siden det er en fordel å kunne skifte retning ofte, og det ikke er forutsigbart for hunden hvilken retning en skal i.

Så trente Carmen og jeg både ro og kontakt etter oppskrift fra valpekurset.

Etter hvert forflytta vi oss til noen jorder nær Åklungen og gikk spor. Alle de 5 hundene fikk prøvd seg, Carmen til slutt. Jeg snek til meg noen godbiter fra de andre for å få lagt godbitsporet. Også må jeg innrømme at jeg brukte “tur-selen” hennes. Var jo litt uforberedt på at VI skulle gå spor. Når jeg tenker meg om har vi ikke trent spor siden vi var i Hemsedal i uke 30 - altså leeeenge siden!

Du verden så ivrig hun var. Jeg hadde min fulle hyre med å holde henne igjen. Hun har jo blitt noe kg tyngre, samt at hun har blitt sterkere siden sist. Og hun var veldig PÅ. Mulig hun var fryktelig sulten. Eller er det “bare” det at hun jevnt over har enormt høy motivasjon for å jobbe. Jeg synes hun var litt “vel” ivrig. Sånn at jeg ikke er helt overbevist om at dette er bra for henne sett i lys av at vi må trene ro eller stadga, som svenskene sier….

Etter 5 timer ute var hun i hvert fall svært rolig da vi kom tilbake til leiligheten!

11.09 På skogtur i nytt område

Carmen har jo av og til vist litt usikkerhet på fremmede mennesker, så i det siste har jeg prøvd å passe på at hun har fått truffet mange fremmede. Dette har jeg blant annet holdt på med på jobben de siste dagene, Det har jo vært så pent vær i det siste, så folk har sittet ute i lunsjen på jobben. Da har jeg benytta anledningen og tatt med Carmen bort til utebordene. Og jeg konstaterer med glede at det har bedra seg mer og mer. Synes nå hun har en veldig sympatisk måte å hilse på kollegane mine på - ikke redd, men heller ikke overdrevent interessert.

MEN - å treffe folk som plutselig dukker opp på en øde skogsvei - se det, var noe helt annet! Det skjedde nemlig i dag i skogen - vi møtte en mor med sønn som var ute på sopptur. Dette syntes Carmen var dritskummelt, så hun både bjeffa og reiste bust. Hun roa seg jo etter hvert, men fortsatte å være litt skvetten. Mennesker i skogen er altså noe helt annet enn mennesker på et fortau…!

Skogtur i et helt nytt område i dag. Carmen løp løs med lina si. Hun har en annen måte å ta for seg terrenget på enn det Betty hadde. Hun har like stor fart og elsker å hoppe over stammer og bekker. MEN, hun holder mye mer kontroll på hvor jeg er hen. Det betyr at hun i liten grad forsvinner ut i terrenget. Hun løper gjerne fram og tilbake på stien, aldri langt uten å stoppe og ta kontakt. Og så vidt jeg gir henne et lite tegn, så kommer hun styrtende tilbake til meg.

10.10 Valpekurs kveld 6

Siste “vanlige” dag på valpekurset på noen ganger. Og det passer vel å reflektere litt over hva vi har gått gjennom disse 6 første gangene. Vi begynner jo alltid med å roe ned hunden; enten vi skal gå over til å trene ren kontakt eller vi skal i gang med å gå pent i bånd. Særlig viktig, selvsagt hvis vi merker at hunden er stressa og veldig “på”. Med Carmen fungerer det veldig fint å ha henne sittende med ryggen mot leggene mine og stå bøyd over henne. Etter hvert kan jeg rette meg opp, og hun blir sittende en stund - før hun spretter rundt og setter seg i “kontakt-posisjon” og ser på meg. Ikke så rart, kanskje, siden det er der belønningen har kommet.

Vi har jo lært litt forskjellige kontaktøvelser. Jeg liker best at hun sitter foran meg og jeg spytter ut godbiter til henne. Etter å ha gjort dette en del, har hun blitt veldig fokusert på ansiktet mitt, og det er ikke “krise” om jeg en gang i blant gir henne godbit fra hånda. Altså - hun holder fokuset på ansiktet mitt likevel.

Så har vi jobba med sitt - mest bli sittende. Dette ved å bruke en skål og legge godbiten i, gå rundt og rundt hunden, flytte oss lenger vekk og nærmere, og gjenta “sitt”. For til slutt å si versågod. Dette synes jeg Carmen er veldig flink til. Fikk for øvrig et nytt innspill på kurset i kved, da det ble snakk om HVOR nøye vi skulle være. Om vi evt. skal bryte kontakten bare hunden flytter på et ben, eller vi tillater litt bevegelse. Det må jo den enkelte bestemme. Vi har fått høre at vi skal ha mest vekt på bli sittende, og ikke trene nedsittet så ofte. Dette fordi vi ikke ønsker en hund som spretter opp igjen med det samme den har satt seg på kommando. Det med å sprette opp igjen kjenner jeg jo igjen, så her må vel Carmen og jeg innskjerpe bli sittende treningen.

Så har vi så vidt begynt å jobbe med stå. Der bruker vi ikke skåla, men kaster godbiten på bakken - så skiller vi øvelsen litt fra sitten. Her må det jo bli på samme måte hva gjelder flytting av ben - men enda litt vanskeligere enn sitten. Til å ha begynt med denne kommandoen nettopp, synes jeg Carmen er flink.

Når det gjelder “legg deg” er vi et stykke fra mål. Det er ikke lett å få henne til å være rolig ute på bakken i en treningssituasjon. Her er det nok nødvendig at jeg blir flinkere til å systematisere treningen inne. Utnytte anledningen når hun ligger i kurven sin - og si legg deg og belønne. Så er det balansegangen med godbitene - at det ikke skal ta av og stresse henne. At det som i utgangspunktet var en fredelig avslapping for henne ender med en stressa øvelse der hun ligger i helspenn og vente på neste godbit. Akkurat dette synes jeg er vanskelig.

Gå pent i bånd starta vi med for alvor i kveld. Carmen ble brukt som demonstrasjonshund. Og både de andre og jeg var imponert over hvor pent hun gikk i bånd - med Vibecke…! Må innrømme at det ikke gikk fullt så glitrende når jeg overtok båndet. MEN, det gikk faktisk slett ikke så verst! Brukte retrieverkobbelet for alvor for første gang. Dessuten brukte jeg sele på henne i kveld. Carmen og jeg var nemlig og handla på salg på vei til kurset - så da ble det ny sele på frøkna - som altså IKKE skal brukes til spor. Den skal bare brukes når det er behov for å forflytte seg og vi ikke har tid til å trene den strekningen på å gå pent i bånd. Eller hvis hun ikke kan være løs med lina si.

Jeg har jo skrevet om det før - det der med forskjellige varianter av gå i bånd og/eller ved vårt venstre ben ER vanskelig! Hvor mange varianter skal en ha uten at hunden blir forvirra? Carmen er jo mye løs - med lina på slep. Ideelt sett ønsker jeg at hun er løs når hun skal på do - så blir det garantert ikke noe mas med å dra i noe kobbel. MEN, det vil jo stadig vekk dukke opp situasjoner, f. eks. nær folk og biler, hvor hun faktisk må luftes i bånd. Går det kanskje an å bruke selen da også….?

Jeg ønsker meg egentlig at å gå i bånd på nåværende tidspunkt SKAL være en øvelse hvor hun enten går fot eller “særdeles pent”. Altså ingen snusing i bakken og virring hit og dit. Kanskje det går an å bruke retrieverkobbelet konsekvent til denne type gåing. Så får selen være det som gjelder når ikke kravene er der om å gå pent. Og etter hvert (når selen muligens “pensjoneres”?) bruke vanlig halsbånd til lufting der hvor hun ikke kan gå løs?

Innkalling har vi så vidt begynt med på kurset, men det har ikke Carmen fått prøvd der enda. Ellers føler jeg jo at vi har det ganske godt på plass.

Ellers er dagens første bilde av Jennie - som jo ikke er kursdeltager, men overvåker det hele...

09.09 Hundetreff

Jeg hadde gjort avtale med et par kollegaer om hundetreff i dag. Jeg er jo så heldig å ha mange kollegaer som har “hundegalskap”. Dagens hundetreff var med “doodelen” Buster og dachsen Gustav - hjemme hos Siri.

Carmen fikk altså treffe to hannhunder - en på ca et halvt år og en over 1 år. Og de to “gutta boys” var ganske opptatt av henne, - særlig den voksne dachsen. Han prøvde tidvis å ri på Carmen, men da løp hun enten fra ham eller la ham over ende og holdt fast i halsen hans. Til slutt ble hun så “inspirert” så hun jokka litt hun også!

Buster, som jo var hjemme hos seg selv, var absolutt den fredeligste av de tre. Av og til stod han og så på de to andre “gærningene” som spant rundt i hagen. Carmen og Gustav kunne nok holdt på med leken i det uendelige, og de ble satt i bilen annenhver gang, sånn at hundene fikk litt andre opplevelser enn å være tre sammen.

Ellers var barna til både Cathrine og Siri med. Kjempebra for Carmen, som ikke er så barnevant. Nå fikk hun oppleve litt lek og “skrål” fra høye barnestemmer. Hun var ikke så veldig interessert i barna, det var de to hannhundene som var absolutt mest interessante å leke med.

En veldig fredelig kveld hjemme etter den intense aktiviteten på hundetreffet.

08.09 Jaktcup post 8

I dag har jeg vært dommer for første gang i mitt liv - på jaktcupen vi har i avdelingen. Dagens bilde er tatt av Ann Kristin.

Jeg syntes oppdraget var litt skummelt, men det gikk fint. Og jeg fikk delt ut både topp poengsum og 0. Dagens øvelse var dirigering, med innlagt forstyrrelse på de høyere klassene.

Carmen bandt jeg rett og slett til et tre mens jeg holdt på med dømminga. Hun hadde visst vært en del urolig, men da jeg kom tilbake lå hun stille og pent ved treet hun var bundet i.

Hun må jo lære seg det med å stå bundet opp. Spørsmålet er vel hva som fungerer best - å ignorere lyd eller å gripe inn og korrigere….

07.09 Valpekurs kveld 5

Carmen var pøbel i dag - og det er faktisk noe helt nytt. Strengt tatt var det jo min feil, siden jeg hadde prestert å gå fra henne i bilburet uten å lukke døra ordentlig. Så, da jeg kom til bilen etter jobben og åpna døra satt hun og tronet midt oppi alt mulig rot som befinner seg bakerst i bilen.

Heldigvis for meg hadde hun sett seg ut én gjenstand som hun hadde brukt energien sin på å undersøke grundig og latt alt det andre (inkludert dyrt regntøy) være. Det hun hadde inspisert grundig var den røde paraplyen min - den var omdanna til det ugjenkjennelige, både stoffet og spilene. Heldigvis hadde hun verken spist noe av det eller skada seg på de skarpe spilene.

MEN, hun virka ganske så opphissa og “høy” da jeg slapp henne ut av bilen - og hun fant på ting som hun aldri gjør ellers. Løp bort til flere ukjente mennesker og hoppa opp på dem, og løp også ut i veien (ja, jeg fikk omtrent hjerteinfarkt). Heldigvis adlød hun mitt brøl “nei” momentant og snudde, og kom på innkalling. Det virka altså som den paraply-tygginga hadde vært alt annet enn beroligende….

Vel, vi dro på valpekurs. Jeg følte meg litt som en sinke, siden vi ikke hadde vært der sist. Men, syntes likevel at vi tok oss godt inn igjen, forholdsvis fort. I dag trente vi kontakt med forstyrrelser. Kursleder Alf gikk rundt og “mista” nøkkelknipper, slepte en dummy i snor, klapra med matskål osv. Og valpen skulle altså like herlig beholde blikk-kontakt med meg. Og fikk belønning når hun gjorde det.

Vi starta også så vidt med innlæring av stå. Det har Carmen aldri prøvd før, men jammen gikk det ikke mange minuttene før hun fatta poenget. Kanskje fint, siden Monica er i ferd med å overtale meg til å ta Carmen med på valpeshow senere i høst. Da må hun jo stå pent.
Tilbake i heimen sov hun veldig godt i kurven sin, etter å ha fått brukt hodet intenst i et par timer på kurs….

06.09 Mesterskapsh. Dag 2 2009

Link til bilene tatt av Ann Kristin Olsen: http://picasaweb.google.com/nrkavdostfold

Søndagen var været enda bedre enn lørdagen. Sol fra nesten skyfri himmel.

Siden det norske mesterskapet er åpent også for utenlandske deltagere var det slett ikke gitt at seieren ville bli norsk. Veldig moro med så mange svenske og danske deltagere, og det hele fikk jo litt islett av ”landskamp”. Danskene gikk av med seieren på veteranmesterskapet med Annika Christensens sin flat Reltub Black Velvet. Danskene fikk også med seg retrievermester -tittelen hjem, ved Helle Golstrup og labradoren Seahill High Wind Phiphi.

I unghundmesterskapet kom Norge litt bedre fra det, med både første og tredje plass. Vinneren ble Janicke Gurijordet med golden Li Spike og på tredje plass Hege C. Dahl med labradoren Kayteens At Meadowlark.

Avdelingens beste innsats stod Fredrik med Lea for - som kom helt til finalen. De havna på 5 plass i mesterskapet med 155 poeng. Vibeke med Jennie og Kari med Ida kom til semifinalen i unghundmesterskapet, men ble ikke med i finalen. Vibeke endte på 5 plass med 126 poeng og Kari på 7 plass med 122 poeng.

En slitsom og veldig artig helg er over. Uforpliktende å tusle rundt med en valp. Samtidig er det mange som forventer at vi stiller neste år. Vi får se - det hadde jo vært gøy hvis hunden og føreren er moden for det.

Etter lunsj var jeg for øvrig ferdig med pliktene mine, så da fikk Carmen være med rundt og se på og trene passivitet. Noe som tydeligvis var veldig slitsomt. Da vi var hjemme i 18-tida la hun seg til å sove hele resten av kvelden.