01.02 Unghundtrening og trylleshow

 

Tid for unghundsamling. Vi snakka litt om handling. Bruke et «marker» ord når hunden ser en markering og ta det fram igjen når hunden skal sendes. Jeg ble minnet på ikke å ta i Rakel, men snakke til henne hvis hun stikker i vei. Ellers fikk Rakel vist at hun er en god markør.

På kvelden ble det Oslotur med nevøen og trylleshow med Alexx Alexxander. Nevøen overnatta hos meg, og Rakel var overveldende begeistra for ham, sjarmerte ham helt i senk.

31.01 Flokken på tur

Flokken er midlertidig utvidet, og det er enda mer liv og røre i heimen enn det pleier å være. Ikke nødvendigvis fordi gjeste-setteren gjør så mye av seg, men Rakel er ganske heftig og begeistret over å få besøk.

Jeg har fått prøvd meg på ny måte å gå tur på – setteren i magebelte og retrieverne løs. Litt skrekkblandet fryd med piggsko på til dels isføre, et kne som fortsatt er hovent og en ankel som ikke er like stabil som den engang var, og altså trekk og rykk framover. Det gjelder å sette ned føttene på riktig måte. Fordelen med det dårlige føret er at jeg har hatt turløypa helt for meg selv de siste par dagene.

Ellers er det ikke helt lett å få setteren til å se samme vei som labradorene når de poserer, på de fleste bildene speider setteren (etter fugl?) oppover.

30.01 Gjestehund

 

Nå har vi fått gjest i hus som skal være her til over helgen. Spennende med påfyll av intensitet i heimen, vi har jo allerede et ganske høyt nivå av akkurat det.

 

Siden Joy var hos kiropraktor i går, er hun sykemeldt fra tur et par dager. Dermed var det bare Rakel og lånehunden på tur på ettermiddagen. Lånehunden, en ung setter, må være i bånd, så dermed ble det magebelte og sele. Hun gikk faktisk bemerkelsesverdig pent i bånd, mens Rakel raste rundt.

På kvelden dro vi avgårde på garasjehustrening. Rakel var kjempeflink og gikk fot løs, helt til en innkallingsøvelse hvor en av de andre førerne var veldig entusiastisk i sin innkalling. Dermed løp Rakel i vei også.

Men, stort sett oppførte hun seg supert. Du verden hva hun takler av å gå fot tett forbi andre ekvipasjer, trygg på både folk og hunder.

28.01 Fellestrening i parkeringshus

 

Jeg fortsetter med parkeringshustrening lokalt. Trente på egen hånd i går og i dag var vi to på trening. Unghundene var SÅ flinke! Vi la ut diverse dummyer og gikk fot mellom, og trente innkalling forbi. Trente også innkalling forbi mellom hund og den andre hunden som var i sitt og bli.

25.01 Felles tur

 

I dag var vi to som slo flokkene sammen og gikk tur på formiddagen. Artig å se hvordan den fire år gamle labradoren til venninna mi passa på Rakel slik at hun ikke plaga Flat unghunden. En skikkelig vaktmester var hun, og Rakel måtte bare oppføre seg ordentlig.

24.01 Lokalt parkeringshus

Jeg behøver jo ikke dra helt til Lørenskog for å kunne trene i parkeringshus, Vi har faktisk muligheter på Ås også. I dag var ikke været akkurat noe å få energi av, så da passa det bra å teste ut fasilitetene lokalt. Jeg hadde altså alenetrening med Rakel og inntroduserte tennisball som en ekstra forstyrrelse for både sitt og bli og innkalling. Ellers ble det mye fot-gåing. 

I går ble forresten miraklet 11 måneder.

22.01 Nye muligheter i glattcella

 

(Litt kjedelig med bilder fra glattcella, så det får bli vakker vinterutsikt isteden).

Rakel har fått tilbake hardplastsenga på hunderommet. Det skjedde ifm at jeg måtte holde hjemmekontor noen dager, med mitt skadede kne. Så fant jeg ut at jeg skulle benytte anledningen til å kunne følge med på hvordan hun behandla denne gjeninnførte muligheten for destruksjon.

Forrige runde hun hadde tilgang til hardplastseng, gnagde hun nemlig mye på den. Den gangen var hun ikke like sterk i kjeven som nå, og jeg er jo livredd for at hun skal kunne bite av deler av plasten og få den i seg.

Det har vist seg at det har fungert veldig bra med hardplastsenga. Jeg har selvsagt pakka den inn i fleecetepper, og i tillegg har hun altså den vanlige fleece “dyna” oppi senga. Det virker som hun synes det er kjempegodt å kunne lene hodet og kroppen inntil kantene, og hun sover enda bedre og tyngre enn tidligere. Jeg aner også en redusert tendens til å ville gnage på teppene. Dette er jo gode nyheter når jeg drar fra henne på hunderommet og skal på jobb.