12.08 Kjent venninne

 

To venninner koste seg på jordet i dag – med bondens tillatelse.

10.08 Ny kompis

 

Rakel har blitt kjent med en ny kompis i dag. Etter 2,5 time i skogen, inkludert lang kaffepause og mange stopp, har lille gul sovet mesteparten av det som var igjen av dagen.

Ellers kom hun tilbake fra skogturen minus to hjørnetenner. Så, nå er våpenarsenalet nede i kun to gjenstående melketenner – to hjørnetenner. Det får jeg se om jeg kommer til å merke noen personlighetsendringer som 1) redusert interesse for å gnage på ulovlige ting og 2) økt tålmodighet, når hun ikke lenger har så mye ubehag i munnen. Jeg synes nemlig denne valpen har virka som hun har hatt mer ubehag med tannskiftet enn de andre valpene jeg har hatt.

06.08 Tjernet igjen

 

Nok en fin dag ved tjernet.

07.08 Litt treningsoppdatering

 

Rakel og jeg trener mange små økter hver eneste dag, men jeg har hatt lite tid og motivasjon til å skrive så mye om det.

Vi holder for tiden på med et onlinekurs på Klikker-apportering. Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk da vi starta opp, men jeg blir mer og mer overbevist om at dette fungerer veldig bra. Vi holder nå på med fase 6 Hold fast. Her er fasene vi gjennomgår:

Fase 1) Se på eller gå mot dummyen

Fase 2) Berøring av dummyen

Fase 3) Opptak av dummyen

Fase 4) Håndtarget

Fase 5) Et par skritt bæring mot meg

Fase 6) Hold fast med omvendt lokking

Fase 7) Sette sammen opptak og håndtarget

Fase 8) Den siste finpussen

Noe av grunntanken her er at jeg ikke skal bry meg om dummyen. Jeg formidler altså til hunden at jeg IKKE er interessert i dette byttet. Jeg har ikke tenkt å ta det fra hunden. Jeg belønner hunden for det den gjør med dummyen, avhengig av fase/hvilke kriterier jeg bruker. Jeg legger vekt på å unngå at hunden utvikler “beholde”-atferd.

Så bruker jeg placeboard til Sitt og bli-trening, og også til å gå fot fra placeeboard til placeboard. Jeg har så vidt begynt litt med fremmadsending på matskål festa til hvit gjerdestolpe.

Det som er bra med å bruke godbiter og ikke dummyer til trening av tegn og signaler, er at en slipper alle potensielle konflikter rundt det med opptak og avlevering. Det går an å trene på dette, selv om en enda ikke har en Og dessuten blir det ingen kasting, som jo kan være stressende for en valp/ung hund.

MEN, godbittrening er ikke uten forventninger. Og det er heller ikke “ufarlig” når det gjelder vaner. Altså, er jeg veldig nøye på både posisjon og sinnsstemning. Rakel får ikke lov å løpe i vei til en godbit, enten jeg trener “dirigering mot matskål” eller “markering” med kast av godbit, med mindre jeg er fornøyd med henne. Altså at hun sitter der hun skal og at hun er lugn.

Siden Rakel er en valp med stor selvtillit, høyt driv, masse pågangsmot og trygghet, så skal vi nok konsentrere oss masse om fot en god stund framover. Altså, jeg er overhodet ikke redd for at hun ikke vil løpe framover, det trengs fint lite påvirkning for å få henne til å gjøre det.

04.08 Slutten på årets stolpejakt

 

AKERSHUS- Nittedal-Hyttetjern

Den delen av kartet som går på skogsveier og i ski-løypetraseer hadde veldig fine og lettfremkommelige veier. De svarte stolpene var blant annet i myrlendt terreng med en del gjørmete partier. Jeg hadde god nytte av å gå i gummistøvler i dag.

De firbente storkoste seg på tur med blant annet å spise store mengder blåbær.

Når en er over middels nerd med tall og excelark, er det gøy å planlegge avslutningen av årets stolpejakt (høstens prioritet blir en annen form for jakt, nemlig jakttrening med hundene) slik at flere nivåbonuser kommer på samme dag. Kommune nummer 50 og fylke nummer 8 ble registrert forrige uke. I dag tok jeg svart stolpe nummer 300, fullførte kart nummer 75 og besøkte kart nummer 150. Dagens nivåbonuser: 175.000. Dessuten nådde jeg mitt egendefinerte nivå, stolpe nummer 2500 i dag, fordelt på 300 svarte, nesten 600 røde, litt over 600 blå og nesten 1000 grønne). Akkurat nå kan jeg skryte av å være blant 25 på topp på poengtavla.

Andre bonuser er at de over 70 milene jeg har gått stolpejakt siden slutten av mars, har gitt bedre kondisjon, bedre styrke i bena og bedre balanse. I tillegg fungerer de snart 60 år gamle knærne og ryggen veldig mye bedre enn på flere år. Dessuten har jeg fått økt selvtillit på å finne fram i terrenget, tørre å begi meg på tur i ukjente områder og finne fram på kart. Alt i alt veldig fornøyd med årets jakt.