20.10. Clara på feriekoloni

 

Bilde tatt av Kirsti Ekstrøm

I går ble Clara forlatt på feriekoloni hos Kirsti, siden jeg skulle på langtur i helgen. Som forventet hadde Clara det supert med Flat-flokken i helgen, og fikk vist fram at en jaktlab kan være vel så intens som en Flat. En av de tingene som er fint med Clara er at hun er vennlig mot andre hunder. Selv om hun er «litt mye», vil hun aldri finne på å svare hvis hun får kjeft eller yppe til bråk. Jeg kunne selvsagt ønske at hun var raskere til å ta et hint om å roe litt ned uten at hunden hun kommuniserer med må ta fram utestemmen. Men, det håper jeg kommer etter hvert når hun får blitt mer voksen.

Jeg fikk mange hyggelige oppdateringer i løpet av helgen, og Clara var godt sliten og aktivisert da jeg hentet henne på mandag

19.10 Clara på privattime

 

De siste ukene har Clara og jeg tatt apporteringstreningen ut i skogen/på jordene. Men, det er jo litt greit å få en faglig kvalitetskontroll av hva vi driver med. Dermed tok vi en tur på privattime hos Meneo i dag etter tur med hundene.

Vi begynte inne i treningslokalet og Clara og jeg fikk gå litt fot fram og tilbake. Og etter hvert fikk hun apportere. Litt påminnelse om at jeg må være flinkere til å roe ned etter avlevering. Det første jeg må tenke på når jeg har fått dummyen i hånd er at hun skal sitte i ro foran meg, ikke hoppe og sprette.

Vi gikk ut etter hvert. Clara var ikke så verst til å gå fot løs, men hadde litt interesse av å lukte i bakken. Det klarer jeg å unngå hvis hun går i bånd, uten er det litt mer krevende. Ikke lett å få henne til å beholde en lugn sinnsstemning ved belønning med godbiter.

Hun hadde fantastiske avleveringer, dvs. hun dytter dummyen i hånda med veldig stor fart. Og jeg bør nok gå inn og vente med å ta imot til hun har satt ned farta litt. Være mer i bevegelse, ikke stå helt passiv. Prøve å få lært henne å sette ned tempoet ifm. avlevering.

Så snakka vi litt om stopp. Jeg har jo kun belønnet stoppen med godbiter og ikke kastet belønning til henne. Men, jeg fikk se bevis i dag, på at hun avleverer tennisballer fint når vi har litt byttelek med tennisball nummer 2. Ingen grunn til å være redd trening med tennisballer, altså. Så, det skal jeg starte med – for å få litt mer «schwung» over stoppen.

14.10 Bursdag

 

    

Dagen ble feiret med hyggelig selskap og livretten sushi. Dessuten slo det til med vakkert vær og flokken koste seg på tur og trening. Jeg følte meg såpass sikker på Claras avlevering, at jeg tok sjansen på å multitaske – både ta bilder og ta imot dummy.

Når en trener en ung hund, er det veldig mye en gjør for første gang. I går fikk Clara for første gang prøve seg på apportering over bekk. Dessuten var det første gang hun fikk hente «fugledummy» (altså bortsett fra avleveringstrening i hagen). Selv om den tobente gjorde noe så rart som å sitte på huk i gresset med en diger kameralinse, leverte lille hunden vakkert i hånd. En fin bursdagspresang.

13.10 Valpen har blitt unghund

 

 

 

    

     

   

Lille Clara er 9 måneder i dag – og altså «unghund». Veldig barnslig og ikke kjønnsmoden, så litt valp er hun nok fortsatt.

De siste ukene har vi begynt å trene på ordentlig. Ikke bare matskåler, men faktisk med tøyposer. Men, vi har gjort tingene i riktig rekkefølge. Først brukt masse tid i den inngjerda hagen min, for å få avleveringen perfekt. Og trent masse fot, noe vi skal fortsette med å gjøre mye av hver dag gjennom høsten og vinteren. Tegn og signaler har vi tatt med matskåler og selvsagt trent sitt og bli.

Da er det veldig gøy å ta treningen ut i terrenget og se at det fungerer. Hun takler fint å få presentert to oppgaver og velge den jeg ber om. Hun er kjempeflink til sitt og bli mens jeg går og gjemmer en liten dummy i høyt gress. Dessuten overraskende flink til å bruke nesa heller enn bena, når hun leter.

Jeg er ikke så flink til å kaste langt, men prøver å «kompensere» med å finne litt utfordrende terreng til henne når jeg kaster markeringer. Der må vi nok trene på å øke tiden litt mer før jeg sender henne. Men, det er viktig for meg at hun holder blikket på nedslaget, så jeg vil foreløpig ikke vente så lenge. Med den korte tiden som går, er hun flink til å vente på kommando – ingen knalling, altså.

Nå griper Joy inn her og synes det er småkvalmt, så mye skryt den lille drittungen får. Joy vil bare ha sagt at nå er HUN jammen klar for litt trening også – hun anser seg ferdig med sykemeldingen!

12.10 Sånn ca friskmeldt

 

I dag tok jeg en tur med Joy til kiropraktor. Har synes hun har gått litt stivt i bakparten siden før hun fikk livmorbetennelse. Kiropraktoren kunne bekrefte at hun hadde skikkelige låsninger i ryggen. På kvelden ble det en ny runde med Joy – denne gangen til veterinærklinikken for å ta stingene. Jeg kunne selvsagt gjort dette selv, men syntes det var greit de fikk sett på og kjent litt på henne.

Alt vel, så vidt de kunne kjenne også innvendig Joy var som vanlig overlykkelig over både kos, oppmerksomhet og ikke minst godbitene som vanket.

Så nå kan hun gå løs igjen, og slippe krage og body. Vi tar det litt pent de første par dagene, og så får hun lov å begynne apporteringstrening igjen til helgen.

08.10 Høstfarger

 

Det er litt tidlig, men vi har begynt å jakte på høstfargene, først på jordet og så på NMBU. Ellers fortsetter Clara og jeg vår forsiktige inntreden i apporteringens verden.

07.10 Miss Saigon

 

I dag fikk jeg nok en gang kose meg med å ta med et av tantebarna på opplevelse. Den snart 23 år gamle niesa mi og jeg starta med middag på Egon før vi avrunda kvelden med musikalen Miss Saigon på Folketeateret.

Forestillingen gjorde inntrykk. Ikke bare god musikk og flott oppsetning, men en krigshistorie som ikke er så veldig mange år siden. Den lille jenta som spilte sønnen til hovedrolleinnehaverne (ca 5 år gammel?) var bare kjempeflink. Sterkt å vite at foreldrene til «Kim» er blant de som måtte flykte fra Vietnamkrigen.